torsdag 23. april 2015

Lesestoff


Jeg føler meg for gammel for noen og for ung for de andre motebladene og livsstil og interiør er heller ikke høyt oppe på leselista.
Men disse to, Norsk Husflid og Bunad, leser jeg fra perm til perm. Nå i vår leser jeg de litt ekstra godt og med dårlig skjult stolthet ettersom jeg har levert stoff til begge bladene. 

Noen synes sikkert jeg er blåøyd og naiv når jeg ufortrødent heier på norsk bunadproduksjon. Men  det er faktisk viktig å mene noe og å argumentere for sitt eget syn. Hvis jeg bare sitter her, krumbøyd over knappenålene og irriterer meg over flybårne broderier og snarveien mellom Fana og Ghana, hva skal jeg da si om tretti år? Skal jeg si ja jeg så det komme, men hva kunne jeg gjøre? Jeg er tross alt bare et enkeltmenneske.
Eller skal jeg kunne si jeg prøvde i det minste




5 kommentarer:

  1. Ja, du prøver - og du har gode argumenter.

    Jeg kjemper for obligatorisk heimkunnskap (mat og helse) som fag i fremtidens skole. Det kan bidra til å sikre folkehelsen vår, men det forutsetter veldig god lærerkompetanse.

    SvarSlett
  2. jeg bor jo litt i Sverige og vil dermed anbefale bladet Hemsløjd. Kjempefint. Hilsen en som heller ikke liker blader men som liker blader.

    SvarSlett
  3. Jeg har og abonnert på begge i en årrekke. Det beste jeg etterhvert kan si om Magasinet Bunad er at de har fine bilder. Bladet er blitt for navlebeskuende.

    SvarSlett
  4. Selvfølgelig skal du mene og si høyt ifra! Verden består tross alt av enkeltindivider.

    SvarSlett
  5. Jeg har sløjd og håndarbeide fra klasse 2-6. Da en 6.klassing var ferdig med arbeidsopgaven, fikk hun lære seg brikkeveving og gjett om det gikk kjempebra! Heldigvis stå® kultur i svensk læreplan!

    SvarSlett