tirsdag 27. januar 2015

Hva er egentlig galt med Kinabunader?

Ja, hva er egentlig galt med Kinabunader? Spørsmålet dukket opp i kommentarfeltet her en dag og selv om første innskytelse var å brøle ALT så synes jeg at spørsmålet trenger et noe mer utfyllende svar:

Det er flere årsaker til at jeg ikke liker bunader som produseres utenlands. For det jeg kaller Kinabunader blir ikke bare sydd i Kina. Du kan få deler av bunaden produsert i Kina, Vietnam, Bangladesh, Baltikum og sikkert flere andre land som her en ting felles- lavere lønnskostnader.

Og her har vi det første problemet, eller et av problemene - hvem tjener på disse bunadene?
Det er vanskelig å vite nøyaktig hva det koster å brodere en bunad  i et lavkostland, men det er vel ikke utenkelig at størstedelen av det du som kunde betaler ikke går til den som har brodert. Selvsagt koster administrasjon, måltaking og etterbehandling, men hovedjobben utføres med nål og tråd, ikke tastatur. Slik faller et av hovedargumentene for produksjon utenlands bort, de lave produksjonskostnadene kommer forhandleren til gode i form av større fortjeneste mens kunden ikke merker nevneverdig til hvor bunaden blir produsert.  Så ja, utflagging av bunadsproduksjon gir arbeid til flere mennesker som antakelig ikke hadde hatt jobb ellers, men egen inntjening motiverer nok mer enn dette med å skape arbeidsplasser og gi flere et verdig liv.

Et annet minus er at lavere produksjonskostnader utenlands holder vårt nasjonale prisnivå nede. For det er bare å bite tenna sammen og innse at veldig mange heller betaler 7000 enn 21000 for å få brodert en bunad. Hva dette resulterer i? Joda, det resulterer i at få bunader broderes med fortjeneste her til lands. Vi som broderer vet at inntjeningen er minimal og at mye av jobben er ren ideologi ( som kan også kalles idioti) ettersom det er mye mer lønnsomt å sy om femten bunader enn å brodere en.
Vi kan spørre oss selv hva tiden vår er verdt og hva vi fortjener å ha i timelønn. Men det det koker ned til er hva kunden er villig til å betale, altså spørsmålet om lønn eller forventning til lønn og hva en vare skal koste.
Dette kan vi se i sammenheng med vår betalingsvilje når det kommer til sportsutstyr, sesongens vesker og oppussingen av hus og hytte. Det er tankevekkende hvor mye lettere det ( for mange) er å betale friskt for en snekker som bygger ut hytta mens håndverkeren som syr bunaden din ikke kan forvente lignende timelønn.

Så kan vi gå over til neste problemstilling som vil bli stadig mer synlig, nemlig bevaring av kunnskap og tradisjoner.
Det er slettes ikke vanskelig å rasere en tradisjon eller viske ut kunnskap. Atskillig vanskeligere er det å bygge opp igjen kunnskap og tradisjoner. Det er også slik at når etterspørselen synker vil også antall utøvere av et fag, et håndverk, en teknikk synke. Ingen oppmuntrer sine barn til å utdanne seg til arbeidsledighet, ingen velger å etablere egen virksomhet som mest sannsynlig ikke vil overleve.
Jeg har tidligere spurt hva som skjer hvis eller når all produksjon er flagget ut? Hva skjer hvis det vi i dag anser som lavkostland skrur opp prisene? Og hva skjer når ingen lenger kan sy ut en bunadsvest eller skifte hekter i et liv -skal slike jobber sendes jorda rundt? Vil det være lønnsomt eller kan man like gjerne bestille en ny bunad og kassere den gamle? Og hvor miljøvennlig er det?
Apropos miljø...Tenker du noen gang på at det blir sendt bunadmaterialer fra Norge til en annen verdensdel og tilbake igjen  og at mange bunader er mer bereiste enn en gjennomsnittlig norsk minstepensjonist?

Og til slutt en problemstilling som absolutt ikke gjelder alle forhandlere men noen:
Mange av våre broderte bunader er basert på dugnadsarbeid og idealisme. Noen butikker solgte en bunad, andre butikker en annen. Hvis vi ser på for eksempel kvinnebunader fra Telemark så finnes det et utall varianter som bare har to ting til felles - de er fra Telemark og ingen av de er eksakte kopier av kvinneklær fra attenhundretallet. Her har lokale ildsjeler og bunadkomiteer, husflidutsalg og andre interesserte gått sammen om å skape bunad. Dessverre har det sjelden vært fokusert på åndsverklov og mønsterbeskyttelse, men snarere vanlig folkeskikk og en oppfatning av at det ikke tar seg ut å kopiere annen manns ( eller kvinnes ) verk.  Så kommer det en friskus med sans for inntjening, kjøper en materialpakke og kopierer denne for salg. Unnskyldningen er ofte at bunadene ikke eies av noen og at dette er gamle plagg som hvermansen kan kopiere. Det stemmer overhodet ikke. Nordlandsbunaden er et annet godt eksempel. Arbeidet med å konstruere en bunad fra landsdelen startet i 1926 og bunaden slik den fremstår er utarbeidet av gruppe mennesker som lot seg inspirere av broderier funnet et sted, en stakk fra et annet sted, et liv funnet her og forkleet der. Det ble aldri noensinne hentet en komplett nordlandsbunad fra et skap for ren kopiering.
For meg er dette en kombinasjon av historieforfalskning og lettvint omgang med lover, regler og normal folkeskikk. Og jeg synes vi bør tenke på at om grupper, nemnder og enkeltpersoner som utarbeidet bunadene i sin tid hadde mønsterbeskyttet arbeidet sitt ville denne typen videreformidling kunne blitt politianmeldt.

Og til slutt, det siste argumentet som kanskje er det viktigste av alle - vi snakker om norske bunader, arvesølv, kulturarv, stoltheten i 17.maitoget...skal det virkelig stå made in China på innsiden?
Hvis jeg er i utlandet og skal kjøpe med meg en souvenir hjem så kan jeg love deg at så sant jeg ikke er i Kina så kjøper jeg ikke noe som er laget i Kina.Jeg vil ha kortreiste tradisjoner, eller ingen ting.

Så ja, jeg synes det er ganske mye galt med Kinabunader!



21 kommentarer:

  1. Veldig, veldig bra begrunnelser.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, ja jeg synetes jeg fikk ta hele lista denne gangen!

      Slett
  2. Bra skrevet fru Storlien.Jeg er ikke for chinabunad-nix, men hva lander i dereshenderi Norge som sy og broderer for salg? Hvor mye går vekk i dyre materialer som husfliden f.eks. har monopol på? Skal den norske bunadsøm holdes oppe ogi hevd så er der mye som bør forenkles for den norske håndverkarbeideren. Tror der burde skje en omorganisering. I dag har jeg inntrykk av at Husfliden (Kristiansand spesiell) er en konsumeringsbutikk av mest andre ting enn bunader. Hadde gjerne hatt en god og hyggelig rådgivning som kan veilede meg til å produsere en godt i varetatt bunad. Tenker gojennom historiene man leser fra generasjoner som satt på gårder og ihjem og sydde tidligere, de syerskene som gikk rundt og sydde for folk.De bar med seg "sine" kunnskaper og slikble mye dradd over grenser og landesgrenser også med sjøfolkene av material. Et eksempel dagen Wienertuch, opprinnelig tyrkisk Schalktuch, eller persisk for den sak skyld, nå er den innlemmet i det vi neste bør ha til en norsk bunad.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fin kommentar!
      Det er helt klart mer lønnsomt for meg å sy direkte til kunde enn å gå via en ekstra ledd ( som f.eks en butikk). Men dette er også en vnskelig problemstilling, med flere både spørsmål og svar. jeg har ikke kapasitet til å sitte på stort varelager, ei heller har jeg tid og kunnskap nok til å rekosntruere stoff. Derfor er jeg glad for at andre, større bedrifter kan ta den jobben.
      Erfaringen min er at det har blitt mer samarbeid og lettere å få materialpakker og hjelp flere steder nå enn for noen tiår tilbake. Det at flere Husflidenutsalg balnt annet kunne vært bedre på å selge materialpakker med sømforklaring har nok også vært med på å øke etterspørselen etter noe rimeligere Kinabunader.
      Hmmm, kanskje dette blire t eget innlegg - hva førte til flommen av Kinabunader?

      Slett
  3. Antar du tenker på min kommentar til et innlegg der du selv tok opp temaet i overskriften uten å snakke mer om det i selve innlegget .....

    Først av alt, jeg liker bloggen din, jeg liker bunader (jeg har selv to), og jeg er stolt av norske tradisjoner. jeg liker at ting er norske når de skal være norske, jeg liker det norske flagget og jeg er av de som roper høyest hurra på 17.mai i en av mine bunader.

    Men jeg har ingenting i mot Kina. Eller Vietnam. Eller Bangladesh. Eller folket derfra. Jeg har heller ikke noe problem med å se argumentene dine, og selvsagt burde ting vært annerledes. Men det er det mye som burde ha vært.

    Argumentet ditt om at den som broderer bunaden gjør det for en luselønn er velkjent. Men det gjelder jo ikke bare bunader. Alt du kjøper på de fleste kjedebutikkene i Norge (for ikke å snakke om Europa) er stort sett sydd i østen. Av folk på luselønn. Men luselønn er bedre enn ingen lønn, og ofte er det jo det som er alternativet for disse menneskene. De har ikke sjans til å få seg noen annen jobb, og da er det sannelig bedre at de kan tjene penger til mat på å brodere bunader, fremfor å for eksempel prostituere seg, slik de gjorde for femti år siden.

    Når det gjelder bevaring av kunnskap og tradisjoner er vi også helt på bølgelengde. Det er mye jeg skulle ønske jeg kunne, men evnene strekker ikke til. Heldigvis er det mange som deg som kan både brodere og montere bunader, så kan vi andre gjøre forskjellige andre ting. Jeg lager for eksempel all mat fra bunnen, koker saft, lager kjøttkaker og syr lammerull, steker lefser på gammel steketakke og lger minst tretten slag til jul. Dessuten leser jeg Asbjørnsen & Moe for barnebarna, jeg strikker ullsokker, jeg har hjemmesydde hardangersømsduker og eier både en strikkemaskin og en vevstol. Vi kan forskjellige ting, noen syr bunader, andre ... gjør andre ting. Ikke alle kjøper dukketøy, noen av oss strikker det selv.

    Og hvor er folks bunadssko egentlig produsert ... for ikke å snakke om nylonstrømpene mange bruker til?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei.

      Ja, innlegget er motivert av din kommentar, men det e rogså et spørsmål/ en problemstilling jeg får servert en gang i blant. Denne gangen valgte jeg å begrunne mitt syn på Kinabunader litt mer detaljert enn hva jeg ofte gjør, samtidig som jeg forsøker å styre unna det meste av føleriet.

      Vi er enige om svært mye og utarmingen av fag, kunnskap og tradisjoner gjelder skremmende mange fagfelt. For min egen del kjenner jeg bunadene best og kan skrive om dette. Andre kan argumentere fantastisk flott for å bevare andre bransjer i Norge.
      Mitt syn på Kinabunader har overhodet ingen sammenheng med mitt syn på kinesere eller andre folkeslag og jeg har ingen problemer med at bunader broderes av kinesere. jeg har derimot problemer med at bunader broderes i Kina. Selvsagt er det bedre enn at disse menneskene ikke har noen jobb, og antakelig har de bedre arbeidsforhold enn de som jobber på fabrikkene til store billigkjeder. Men jeg trenger faktisk ikke like det likevel.

      Selv har jeg et stykke å gå før jeg lager all mat fra bunnen av, og jeg synes de som klarer det er flinke. Og som du sier, vi kan alle forskjellige ting og alle er flinke til noe.

      Nylonstrømper ja...vi skal vel ikke se bort fra at de kommer fra Kambodsja?

      Slett
  4. ... de er i alle fall ikke håndlaget av gamle damer med flettekringle og skaut oppi lia en plass der ingen skulle tru og så videre ..... :)

    Jeg skulle ønske jeg kunne mer om bunader, og skulle veldig gjerne sydd min egen. Dessverre funker ikke det, og sånn er det bare. Min ene bunad er et arvestykke, den er gammel og skjør og jeg skatter den veldig. Den passer ikke akkurat som om den var skreddersydd, stakken er litt kort og capen er litt lang, men den er miiin og jeg elsker den. Jeg har hatt den siden jeg var konfirmant og planen var at datteren min skulle arve den til sin konfirmasjon, dessverre ville hun ikke engang bli sett død i "en sånn fryktelig greie" som hun kalte det Så bunaden henger der, i håp om at barnebarna kanskje vil bruke den en dag. Selge den kommer ikke på tale.

    Min andre bunad tilpasset meg. Jeg og min nåværende mann fikk bunader i bryllupsgave, og jeg har valgt å bruke sølvet til min første bunad til denne. I følge bunadspolitiet er det fryktelig fryktelig feil, men hvis man ser tilbake til sånn det var da bunadene først ble tatt i bruk ser man at det er det (eneste) riktige. Man brukte det sølvet man hadde, ofte lagde man det på gården selv eller nabogården, og bittesmå grender hadde gjerne hver sine måter å utsmykke draktene på. Min nye bunad er satt sammen av flere, og den er meg. Den viser hvor jeg kommer fra, fra to ulike deler av Norge, og jeg er like stolt av begge stedene. Og så har svigermor laget et stort sjal til meg som jeg bruker til. Det er nydelig. Jeg tenker aldri over hvor bunaden er sydd, fremmede hender er fremmede hender uansett hvor i verden de sitter. Skoene er i hvertfall ikke norske. Ikke strømpene heller. Men de har rett farge, der syndes det ofte ser jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Akkurat sølvet ble nok ofte laget av lokale sølvsmeder, men en del av sølvsmedenes utdannelse bestod i å vandre fra sted til sted og tilegne seg ny kunnskap. Derfor finner man mye av det samme sølvet over store deler av landet.
      Mine bunadsko er laget i Norge, de er kjøpt før fabrikken flagget ut.
      Det vil alltid være en vurdering hva som skal lages her i landet eller ikke. Jeg forholder meg i dette innlegget til mitt eget fagfelt. jeg synes også vi skal se litt på hva som alltid har blitt importert; silkebånd, tørklær, wienersjal og hva som alltid har blitt tilvirket her i landet.

      Slett
  5. Blogging is the new poetry. I find it wonderful and amazing in many ways.

    SvarSlett
  6. Jeg bare lurer på. Når må man begynne å tenke på å bestille bunad? Eir er åtte, så jeg håper det er tid ennå..

    SvarSlett
    Svar
    1. hei. Jeg tenker at det avhenger av hvor sikre dere er på hvilken bunad Eir skal ha. Hvis hun f.eks skal ha nordlandsbunad kan dere alltids begynne med sølv når det passer seg. Selve bunaden kan broderes nå, eller om fire år. Mange bunaden kommer i materialpakker med ganske omtrentlige størrelser og så skal de klippes til til den som skal bruke bunaden. Andre bunader skal klippes av forhandler og da må man vente.

      Slett
  7. Jeg bare lurer på. Når må man begynne å tenke på å bestille bunad? Eir er åtte, så jeg håper det er tid ennå..

    SvarSlett
  8. Wanya Valkyrie Drage29. januar 2015 kl. 23:32

    Del 2:
    Det er nå en gang sånn at ingenting er "bare" norsk. Man har alltid fått impulser fra utlandet når man har skapt drakter. Man har også latt seg inspirere av det som de har funnet i folks hjem. Det er funnet utallige klær som har vært brukt til isolasjon i hus fra gammelt av, og disse har fått inspirere bunader som er skapt smått om senn. Ingenting er statisk. Heller ikke kultur. Ikke en gang hardingfela er helt norsk. Man skulle kanskje ikke tro at jeg er spesielt streng når jeg skriver som jeg gjør, men noen ting synes jeg ærlig talt er det reneste tøv. For eksempel er det mange bunadsfanatikere som er i harnisk over at bunadene nå blir lengre i stakken. Jentene vil ikke lenger ha stakker som går til midt på leggen. Slik jeg ser det, er dette en helt ufarlig ting og bare et tegn på at tradisjonene er i endring. Beltestakkene har fått flere bånd og pynt enn det som var opprinnelig. Er det egentlig et problem? Jeg mener nei. For det som var "opprinnelig", var heller ikke opprinnelig. Det var også draktsøm inspirert av moten som var i tiden på det tidspunktet. Men, det er klart at det kanskje blir et spørsmål om hvor grensa skal gå. Jeg sitter ikke med fasiten der, men jeg tror kanskje at vi kan være litt rausere enn det mange er i dag. Jeg kan også love deg at kona mi synes jeg er det reneste bunadspolitiet når vi er ute.

    Mange irriterer seg over at det velges bunader fra et annet sted enn der man har slekt. Hvorfor er det så farlig? Mange nordmenn har flyttet mye på seg gjennom tidene, og et eller annet sted i slekten har vi alle en telemarking eller nordlending. Jeg synes det viktigste er at folk er stolte over å bruke bunad, at de bruker den så ofte som det passer og at de er stolte over landet vårt. Det er klart man vil ha på seg noe som er fint, og smaken er som kjent som baken.

    Når det gjelder det med kinabunader, er jeg som sagt helt enig. Samtidig er det sånn at det å ha bunad blir mer og mer populært. Her i Rogaland er det sånn at så og si alle jenter har bunad til konfirmasjonen. I kirken som i borgerlig konfirmasjon. Det jeg vet, fordi jeg har jobbet som konfirmantleder, at de jentene som ikke har bunad synes det er leit og de føler seg utenfor. En skikkelig bunad koster tusenvis av kroner, og det er faktisk sånn at ikke alle har en slekt som kan drive kronerulling til en bunad. Jeg ser faktisk med skrekk på det selv allerede. Jenta vår skal konfirmeres om fire år, og innen den tid må vi ha skrapt sammen nok penger til bunaden. Vi har allerede begynt å spare, men det blir i det små med den økonomien vi har. En hundrelapp her og en tohundrelapp der. I tillegg har vi en som skal konfirmeres allerede neste vår. Han får ikke bunad til konfirmasjonen. Det er bare tull å gi det til gutter når de er 14/15. De vokser jo så mye etter det (han skal få til 20 - års dagen). Vi skal ha penger til den festen også, med gaver og alt som hører til. Ser dere hvor jeg vil? Vi har ganske "normaltt" dårlig råd, vi er ikke fattige. Men det er det faktisk ganske mange som er. Hvis valget står mellom at jenta ikke får bunad, eller at jenta får en bunad som er laget i Kina, forstår jeg utmerket godt at folk velger dette! Det er ikke aktuelt for oss. Som sagt mener jeg at bunaden skal lages her hjemme.

    Men har ikke bunaden på mange måter blitt et statussymbol? Det er ikke mange som har råd til å punge ut med alt fra 20 000 til 50 000 for en "kjole" uten å lee på et øyelokk. Så hva kan vi gjøre med det? Hvis svaret er at vi kan ingenting gjøre, kommer flere og flere til å kjøpe bunad fra Kina og andre lavkostnadsland. Folk vil ha bunad! Det handler nok ikke om at folk ikke vil betale håndverkerne skikkelig, det er snakk om hva man kan og ikke kan.

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette med økonomi og bunad er vanskelig. Jeg skrev et innlegg for noen år siden om dette, men det kommer nok et til.
      Jeg vil gjerne takke deg for gode og innholdsrike kommentarer som inspirerer til videre skriving om bunader! Du har nevnt flere punkt som jeg ønsker å utdype, og da blir det nok noen nye innlegg:-)

      Slett
  9. Wanya Valkyrie Drage29. januar 2015 kl. 23:52

    Del 1:
    Fillern! Hadde en Del 1, men den forsvant. Jeg får ta det litt kortfattet (fikk ikke publisere hele på en gang) Jeg er langt på vei enig med deg. Bunadstradisjonen er en del av vårt arvesølv, og bør være på norske hender. Jeg er veldig interessert i bunader, ja, jeg er vel nærmest en bunadsfanatiker - i alle fall hvis du spør kona mi. Hun blir aldri lei av å høre på alt jeg kan om bunadene, eller å høre meg kritisere de som gjør ting "galt" på 17 - mai. Jeg kan være ganske rund av meg, men når folk insiterer på å troppe opp i flott Setesdalsbunad og hvite pumps, er det vanskelig å hold seg. Eller når noen velger å bruke en vippe fra Telemark til Lierbunaden sin. Den dagen jeg skal begraves (om leeenge) ønsker jeg at gjestene stiller i bunad. Det er noe av det flotteste jeg vet. Mine egne bunader (ja, jeg mistenker at det blir flere enn én) skal selvsagt arves videre. For meg har ikke flotte bunader noe i en grav å gjøre - men det er en helt annen sak!

    La meg likevel kommentere litt i forhold til det du sier om Nordlandsbunaden. Dette gjelder jo også mange andre konstruerte bunader. Man finner litt hist og her, og setter det gjerne sammen til det som blir penest. Sånn er det jo ellers her i verden også - man velger jo ikke en kjole man ikke synes er så fin. I hvert fall ikke hvis det skal være det flotteste plagget du kan bære. Så lenge det som er funnet, og mønsteret som broderes hører til det fylket/kommunen bunaden er fra, eller inspirert av, hvis vi tenker mønster, synes jeg ikke det er noe som helst galt med det. Flere bunader er jo også inspirert etter hvilke tradisjoner som finnes i fylket/kommunen. Lierbunaden har for eksempel epleblomster i mønsteret - nettopp fordi det er mye epleproduksjon i Lier. I Røyken er det laget en nydelig bunad som er mørkeblå med blåveisbroderier. I Røyken er det mye blåveis. Dette er flotte bunader som brukes med stolthet alle sammen.

    Når vi snakker om bunader og drakthistorie, kommer vi ikke utenom Hulda Garborg. Det er hun som så og si har æren for at bunadstradisjonen er som den er i dag. På den tiden var det bare Hardangerbunaden som var den "ritkige" bunaden. Den ble spredd i det ganske land - mye på grunn av turismen på vestlandet. Kongelige, som prinsesse Maud, lot seg også avbilde i den. Hulda mente at folket skulle være stolte av sine egne drakter og bunader. Likevel var hun også opptatt av å se til utlandet når det gjaldt inspirasjon. Mange av draktene var tunge, klumpete og upraktiske, og hun mente det måtte skapes noe som folk ville bruke, være stolt av og noe som var praktisk. Hun reiste rundt med folkedansgrupper, og samlet inn mønstre og stiler. Hun reiste også rundt på folkehøgskoler, og har æren for at pikene på den tiden laget seg sine egne bunader mens de var på folkehøgskole. Det var åpenhet for at pikene kunne gjøre individuelle forskjeller i broderi etter egen smak og inspirasjon. Dog innen visse grenser. Det var Hulda som fremelsket de broderte bunadene, og den dag i dag har vi nesten et utall av forskjellige broderimønster til bunadene i det ganske land.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skal svare etter beste evne:
      Angående nordlandsbunad...ja, dette gjelder ganske mange bunader og jeg valgte å bruke denen som eksempel fordi mange kjenner den. Det er lettere å bruke en bunad mange har et frohold til enn en som må googles ( Lier og Røyken er heller ikke så utsatt for kopiering).
      Bunad og begravelse. Jeg er vokst opp med dette og syens det er flott. Jeg har familie som synes det samme er en styggedom og ville blitt svært såret hvis jeg stilte i bunad i begravelser der. Noen forbinder bunad med fest , andre med livets høytider.
      Og absolutt, heia Hulda! Hun har vært svært viktig.

      Slett
  10. Wanya Valkyrie Drage30. januar 2015 kl. 00:04

    Du som tror at bunadspolitiet sier fy - fy til arvet bunadssølv: Det stemmer ikke. Det er snarere tvert i mot. Dersom man har arvet bunadssølv, foretrekkes det at man bruker dette. Det er bare flott at arvesølvet kommer frem. Skulle bare mangle! Og som du sier: det var jo faktisk sånn man gjorde det før i tida. Folk drev jo ikke å kjøpte sølv sånn hist og her. Det hadde man ikke råd til! Nei, bruk det du har arvet med verdens beste samvittighet !

    SvarSlett
    Svar
    1. helt enig! En anne ting , som vi lett glemmer, er at folk flest ikke hadde anledning til å kjøpe så mye før i tiden. Tinnknapper var slettes ikke uvanlig, mange brukte trådknapper i skjortene og tre søljer på bringa var ikke for hvermansen.

      Slett
  11. Når det gjelder sying i f.eks. Kina, kan jeg bare fortelle om min datters nye bunad. Hennes gamle var blitt for liten. Det var ikke mulig å ta ut mer. Det ble bestilt ny på Heimen i Oslo. Blomsterbroderiene er veldig nøyaktige, men flate og livløse. Det ser ut som maskinbroderi. I naturen er ingen blomster helt like, og det er dette som gir liv. Jeg er ganske misfornøyd, og har vel i etterkant lest noe om at de har lært opp en kinesisk (?) dame som har videreført sin kunnskap. Vi har bestilt ny bunad til konfirmasjonsjenta, som skulle ha arvet sin mors gamle, men som ble for høy, på husfliden på Lillehammer. De har lovt meg at det er norske hender som broderer. Kanskje er vi ikke så nøyaktige vi som broderer i Norge, eller kanskje har vi skjønt at blomstene ikke trenger å være prikk like. Det har ikke noe med slurv å gjøre. Jeg er i alle fall så freidig at jeg synes de bunadene jeg har brodert ser finere ut enn den min datter fikk sydd. Det er spennende med gamle bunader. Jeg har noen arvede, og selv om de kan se like ut, kan det være fargeforskjeller og utforming på broderiene som er ulike. Det er, som det sies her, at de ofte tok det de fikk tak i. Vår eldste bunad er kanskje rondastakken. Leiehæren med skotter, som dro gjennom Gudbrandsdalen i 1612, sies å ha vært inspirasjon. Gjennom årene har det vært mange ulike liv til disse.

    SvarSlett