lørdag 7. desember 2013

Lucky number seven

Noen ganger trenger man litt ekstra hell og lykke på veien, og ikke alle kan mikse flytende lykke slik som Harry og Halvblodsprinsen.
Da trenger noen et spesielt armbånd, en bestemt farge på neglelakken, høy musikk i bilen eller

- sjuern






Mormors kofte.
Fra en tid der strikkeplagg ble til i hjemmet, ikke kjøpt.
Likevel, modellen sjuern ( eller kanskje syveren? ), innkjøpt på Husfliden Hønefoss en sommerdag i 1953. Bursdagsgaven fra resten av familien.
Mormors  kofte.
Som hun brukte. Som tanta i København brukte. Som tanta i København gav meg.
Mormors kofte.
Kofta jeg brukte da jeg trengte et faglig alibi for å smile meg til jobb på Husfliden i Oslo…
Kofta jeg bruker i husflidssammenhenger hvor jeg ikke vet hva som er passende antrekk.
Kofta som fremdeles er like fin, etter seksti år.


Lucky number seven, lucky me.


Mormors kofte er fra Rauma Ullvarefabrikk og er strikket i deres tradisjonelle 3-tråds strikkegarn. Noen av fargene har forsvunnet fra fargekartet, så nøyaktig kopiering er ikke lenger mulig.
Modellen kom visstnok i en bearbeidet og litt mindre innsvingt utgave rundt 1990. Men det er ikke tvil i mitt sinn - originalen er best.


9 kommentarer:

  1. Wow! Den var utrolig flott!!

    SvarSlett
    Svar
    1. ja, den er veldig fin! Og med hånden på hjertet; det ville jeg nok ment om det ikke var min også.

      Slett
  2. Så flott den var! Og så flaks at du og mormor har samme størrelse! Og så blanke og fine knapper!

    Jeg har også arvet mormors kofte, antakelig ca 60 år gammel, kjøpt ferdigstrikket hos Brødrene Hallén i Oslo, antakelig til en rund dag, og strikket i Heimly-garn fra Svanedal (som ble slått sammen med Sandnes en gang i årenes løp). Ikke så elegant som din, men fin likevel. Dessverre var min mormor en liten og nett dame - og det er ikke jeg. (Kanskje jeg kan tove meg litt, så blir jeg mindre???)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi har samme lengdemål, men for tiden er jeg nok noe mer kompakt enn hva hun var…
      Legg ut bilde av din da vel? Gamle kofter er spennende!
      jeg kunne også tenke meg å bli tovet, eller kanskje bare legge meg i en tinnsoldatlignende form og komme ut i ny og blank utgave.

      Slett
    2. Kanskje du kan ha et tovekurs - "hvordan tove seg selv tilbake til normal fasong etter jul"??? Det hadde vært noe...

      Jeg har lagt ut bilde av jakka for lenge siden. Etterlyste oppskriften, og sannelig fikk jeg den også, etter et par år:
      http://asalmanakk.blogspot.no/2011/01/se-min-kofte.html

      Slett
  3. Du er heldig som har en så flott jakke etter mormor, og at du passer inni den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg viste jo ikke helfigur bilde av meg i jakka da…Den passer på lengde og ermvidde, men for tiden sitter den som et pølseskinn rundt kroppen hvis jeg knepper den. Løsningen på kort sikt e rå bare kneppe de to øverste knappene. Den mer langsiktige planen er å krympe meg selv på midten. men det blir etter jul.

      Slett
  4. Heisann! :) jeg og min mor synes denne koften er veldig fin. Jeg lurer på om du vet hvor man kan få kjøpt oppskrift til denne? om jeg søker på syvern så kommer bare dine blogg bilder opp, så nå gir jeg opp hehe :)

    Mvh. Maiken Johannessen

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Maiken. Jeg vet ikke om du noengang finner denne kommentaren, men dette er en modell fra Rauma Ullvare. Oppskriften er opprinnelig fra rundt 1950, men det kom en bearbeidet utgave på åttitallet ( ikke på langt nær så fin ). Kontakt Rauma så kanskje de kan hjelpe deg?

      Slett