torsdag 12. april 2012

unevnelig deadline

Det er lenge siden den gode teorien om at de som skal ha sydd inn bunad er ute i god tid mens de som skal sy ut bunad venter så lenge som mulig forsvant.
For tiden får Fruen minst en henvendelse hver dag fra frustrerte fruer som har upassende bunad.
Dagens samtale gikk som følger:

Kunde: jeg har en bunad som skulle vært justert og har hørt at du kan ta på deg slike jobber.
Fruen: Ja, det stemmer. Når skal den være ferdig?
K: Det er ikke store jobben. Den strammer litt i livet og er litt lang.
F: Javel, når skal den være ferdig?
K: Det er min mors grandtante som har montert den og den betyr svært meget for meg.
F: Så hyggelig. Når skal den være ferdig?
K: Som sagt, det er ikke store jobben. Dessverre er hun som monterte den bosatt på den andre kanten av landet så hun kan ikke hjelpe.
F: Jeg skjønner. Skal den være ferdig til 17.mai?
K: Ja, det er jo liksom det som er dagen.
F: Beklager, jeg har ikke tid. Men jeg kan ordne den etter 17.mai?
K: Jeg skjønner ikke dette. Jeg ble faktisk anbefalt å ringe deg. Jeg skjønner virkelig ikke at du da ikke er villig til å hjelpe.
Nå har jeg sittet med dette telefonnummeret siden i januar og tenkt å ringe, og så er du ikke villig til å påta deg jobb?
F: jammen, jeg har rett og slett ikke tid. Beklager, det er fullt.
K: Dette er virkelig dårlig. Nå ble jeg skuffet. Og når jeg tenker på hvor meget det ville betydd for min mors grandtante å vite at disse små justeringene er gjort blir jeg trist. Rett og slett.

Her kunne man selvsagt lagt an en spøkefull tone og anbefalt ducktape og oppstrammende undertøy, men det ante Fruen at dagens kunde ikke var helt mottakelig for den slags flåseri... Så vi avsluttet samtalen.

Det er vanskelig å vite når man skal si nei, og til hvem, For det er høysesong og det er gode muligheter for å jobbe, jobbe, jobbe. Men det er også hyggelig å ha litt fri, og å møte grunnlovsdagen med klare øyne og bratt nakke.
Og om det er noen der ute som vurderer å ta kontakt for eventuell tilpassing av bunad; gjør det!
men husk, jo lenger ut i samtalen du drøyer med å fortelle om når bunaden skal være ferdig jo mindre samarbeidsvillig blir sydama...Det har ikke så veldig mye å si hvem som har montert bunaden din, hvilken tittel du har eller hvor følelsesmessig uvurderlig det er å bære bunad på vår nasjonaldag.
Men her, som i de fleste andre situasjoner lønner det seg å være hyggelig, gi de opplysninger motparten ber om og forøvrig være kjekk og grei.

5 kommentarer:

  1. Nei, når man heller ikke besitter kunnskap om håndverket så forstår man ikke at dette ikke er en halvtimes jobb heller. Dama skjønte nok selv at hun var seint ute, men forsøket på å mørne deg med den nostalgiske historien var feil taktikk.

    SvarSlett
    Svar
    1. jeg føler meg som en furtelus som klager over slike kunder....og noen ganger går jeg fem på all følelsesmessig utpressing. Men det er akkurat som her, når jeg hele tiden spør om sluttdato og det er umulig å få lokket ut et klart svar- da blir jeg ilsk.

      Slett
  2. Kudos for en svært behersket samtale. Du er ingen furtelus. Jeg hadde nok også (kanskje) vært like hyggelig men må vel innrømme at inni hodet mitt hadde det vært mange andre typer ord...

    SvarSlett
  3. Artig samtale en lett kan kjenne seg igjen i. Synes du svarte ryddig og greit, ikke alltid lett å holde tann for tunge når det spilles på samvittigheten.

    SvarSlett
  4. Denne blogg-posten er så herlig... jeg leter den fram ved passende anledninger, når jeg føler for å si nei til et oppdrag som "ikke tar tid, og det er jo nesten ikke reisevei heller. Koster det det samme sier du? Og har ikke tid?"

    SvarSlett