om leseglede

Det var en periode hvor vi hver kveld, og gjerne et par tre ganger i løpet av dagen leste Livet på bondegården og ble ihuga spesialister på bløtgjødselspredere og metoder for høsting av mais.
Det var en periode hvor vi kunne Påls bleie utenat og ethvert forsøk på å utelate setninger fra Jamen Benny ble avslørt.
Det kom en periode der vi leste Mio, min Mio og Brødrene Løvehjerte på skift ettersom vi hadde hver våre referanser som kunne gi høylydt snøfting.
Det kom en periode der vi leste Harry Potter morgen, middag og kveld. Og så gikk vi over til lydbøker og egen lesing.
Og jammen kom det en periode der vi savner de stille stundene ved kveldsmaten hvor det leses høyt for storøyde små...

Nå er vi inne i en veldig behagelig periode hvor Queenie legger seg gjerne litt før tiden, for å kunne lese. Bevæpnet med bok, vannflaske og penn og papir trekker hun sovemaska opp i pannen og leser og lærer.
Om noen skulle lure på hva hun skal med penn og papir så er dette en vane hun la seg til da hun leste Anne Franks dagbok - det er tross alt ikke alle ord en niåring forstår og da kan man fint skrive de ned og gå gjennom betydningen ved en passende ( eller upassende ) anledning.

Og, hun har begynt å anbefale bøker. Derfor er siste leste bok på fruefronten Jakten på Vermeer, en bok om kunstforfalskninger, tyverier og løsninger.

Og dette er egentlig det Fruen er opptatt av. Ikke forfalskninger og tyverier, men det å dele leseglede med de søte små. Ikke alt de leser er veldig tungt og tidkrevende, og det kan lønne seg å lese gjennom disse bøkene. Ved å kunne snakke med barna om det de har lest, ikke bare ved å spørre dem ut men å faktisk vise at man selv har lest og lært får de en annen oppfatning av boka. Eller bladet ( minstebarnet har nemlig overtalt sin mor til å abonnere på Julia, et blad der man lett kan forledes til å tro at en menstruasjon innebærer ekstreme blodtap).
Noe av det de leser er lett å forstå, annet kan de lese og tolke på en helt annen måte enn hva vi voksne gjør. Noen ganger går det i vår favør, andre ganger er det de som sitter på løsningen. Spennende er det uansett.

Og inntil videre venter vi tålmodig på at Woody skal innse at lesing kan være av det gode...For tydeligvis er det å sitte med nesa i en ikke-fotballrelatert-bok ansett for å være direkte ugreit og kun forbundet med skolearbeid.  Men, om det er flere der ute som har sønner som har sluttet og lese så kan Fruen si en ting : Twilight fenger ikke gutter.