Noe av det fine med å holde kurs er at man må tenke gjennom hva man egentlig driver med, og hvorfor. Ikke som i store, eksistensielle livskriser, men hvorfor man legger et stoff hit eller et annet stoff dit. Og hvorfor syr man slipsene i et slipsskjørt slik at det overlapper bittelitt, men uten å plukke innmaten?
Og man kan oppmuntre til å ikke alltid stupe ut i de største jobbene men kanskje bare justere litt her, eller forandre litt der? D kan sy et stikning, skifte knapper eller legge opp et skjørt noen ekstra centimeter.
Og som lærer kan man gå og verke og ha lyst til å sy, sy, sy selv.
For man lærer så lenge man har elever, og gleden helgens elever viser over å sy smitter.
Og forresten, noe annet som er aldeles strålende storveis fint med akkurat dette kurset er at en av damene er konditor og hadde vært på jobb før hun kom på kurs i dag. Resultatet av det er at vi har storkost oss med kaffemat av lekreste sort.
Det høres supert ut, heldige du. Det er sikkert inspirerende for elevene å vite at læreren blir inspirert av dem også.
SvarSlettJa, jeg er heldig! Og så blir jeg jo kjent med endel spennende dame rpå kurs, både med og uten blogg!
SvarSlett