Mens Høvdingen, Fruen og de søte små har feriert i det store utland har lystige Laika oppholdt seg på egnet hotell. Det er i den anledning interessant og tankevekkende å se hvor sterkt Woody og Queenie savner dyret, og hvor intenst de skulle ønske at hotellet var utstyrt med web-kamera slik at man daglig kan følge hundens gjøren og laden sammen med de andre firbente feriegjestene. Nå er Høvdingen avsted og henter den lystige mens vi andre er aktivisert med utpakking, vasking av klær og sortering av feriebilder og ferieminner.
Det aner Fruen at når gjensynsgleden har gitt seg i løpet av formiddagen i morgen vil man være tilbake til det vanlige opplegget med laber lyst til hundelufting og andre hverdagsaktiviteter.
Og selv om man selv savner dyret og gleder seg til å se henne danse rundt på bakbena så har man fars opplevelse sterkt i minnet; Barndommens hunder oppholdt seg sjelden på kennel som det het den gangen, men en av dem ble en gang plassert i fjorten dager. Ved henting snudde hun overlegent halen til far og krøp om mulig enda nærmere komfyren på kenneleierens kjøkken. Luksusdyret som forøvrig aldri utmerket seg som noen førsteklasses gjeterhund hadde grått og ult den første natten slik at hun ble hentet inn. Og ingen dame med respekt for livets goder ville vel bytte kjøkkenlivets gleder mot en hverdag med såre labber og intens innhenting av forfløyne reinsdyr... Fruen mistenker at far et kort sekund vurderte å la bikkja bli igjen som kosegris, men ettersom en halvgod gjeterhund er bedre enn ingen gjeterhund ble hun geleidet ut til ventende bil. Hvordan den lystige reagerer på å se Høvdingen vil tiden vise, men for henne er vel valget enklere - sove her eller sove der...
Utakknemlige små vesener! Våre to puser blir fete og late på feriekoloni. Men de trives godt og er glade for å se huset igjen, i det minste. :D
SvarSlettHehehe, det er ikke bare-bare å være det familiemedlemmet som uten stemme må følge de avgjørelser som taes over hodet på en - da må man vel få uttrykke sin sorg eller glede på NOE vis.. og finner dyrevennen en plass der det er godt å være, er jo det faktisk en takknemlig ting - at vennen har det bra mens man er borte og flakser rundt fra opplevelse til opplevelse? Min pusevenn vil bare kose seg på landet, hos mine foreldre - og enn så lenge er det sommer og jeg ser hvor lykkelig hun er der, så hun får bli litt til. Skjønt jeg savner henne veldig!
SvarSlettAnita: Hun er gladere nå, en natts søvn i velkjente omgivelser og skogstur med bad i det "vanlige" tjernet hjalp.
SvarSlettEmbla: Hun har demonstrert som en liten unge, men begynner å kvikne til nå. Det er godt å være sammen!