torsdag 7. mai 2009

Skipper'n og oss

Til sin store skrekk fikk fruen en utfordring fra Myk Start for en liten tid tilbake, og skal fremlegge to oppskrifter, samt sende utfordringen videre til to nye blogger. Nå er ikke fruen noe naturtalent på kjøkkenet, så man har brukt litt tid på å finne noe som er verdt å forevige. Etter mye om og men kommer del en. Oppskriften kommer fra snille storesøster som ble velsignet med all kokkeglede i vår generasjon, og som virkelig prøvde å smitte litt av sin entusiasme over på lillesøster. Fruen tenker på henne hver dag, og skulle ønske hun hadde vært her på ordentlig og ikke bare i tankene. Men altså - spinatpai, også kjent som Synnes pai:

Bunn:
2 dl sammalt hvetemel
2 dl hvetemel
100 - 150 g margarin
3 ss vann

Fyll:
1 pakke spinat
1 beger cottage cheese
2 egg
1 dl revet ost
muskat, salt, hvitløk etter behag

Smuldre margarinen i melet. Tilsett vann og arbeid sammen til en deig( husk å ta av ringer). La deigen hvile kaldt i minst en halvtime ( hvis du er mer organisert enn fruen kan du gjøre dette kvelden i forveien).
Kle en paiform med deigen. Prikk godt og forstek i 15 - 20 minutter ved 200 grader, midt i ovnen. Bland ingrediensene til fyllet og hell det i paiskallet. Stek paien ferdig, ca 30 minutter.
Serveres med salat!
Fersk spinat er også godt, men det får vi bare når vi er i barndommens dal, så det er ikke brukt i vår versjon.
Fruen sender oppfordringen videre til Blek ,men fattet! Og når man har funnet en vettug oppskrift til, kommer det en utfordring til!
For mange lange år siden ble dette servert til en liten nevø, som nå har rukket å gifte seg og dermed er å betrakte som særdeles voksen. Han refererte til denne middagen en gang vi møttes: jeg ville så veldig gjerne like det , men jeg klarte ikke!
ps. det er lite klager på denne retten altså, men det er jo enkelte i den oppvoksende slekt som heller vil ha pizza og taco enn spinat. Og det virker ikke som om Skipper'n og Olivia er like godt innarbeidet som i vår generasjon.

2 kommentarer:

  1. Ho ho! Utfordring på kjøkkenet da gitt! Jeg har ikke gått husmorskolen, har bare noen skarve timer på skolekjøkkenet å skilte med.m
    Men nå vet jeg akkurat hva jeg skal by på. Men, bilde, man må jo ha bilde?
    Denne bloggposten kommer ikke før om en drøy uke, tenker jeg ;)

    SvarSlett
  2. jeg har definitivt ikke noen husmorskolen å flagge med jeg heller. Matlaging er plikt, ikke lyst. Heldigvis har Høvdingen et noe lysere syn på dette, noe som berger oss i sosiale sammenhenger.

    SvarSlett