onsdag 27. mai 2009

God mor?

Fruen blir tidvis grepet av panikk og lurer på om hun gjør altfor mye galt i oppfostringen av de søte små. Her i huset har vi nemlig lagt oss på en ganske lite ambisiøs linje hva fritidsaktiviteter angår. De er ti og seks år, og herr og fru Høvding føler vel at alvoret kommer tidsnok. Muligens får de sterkere lagånd av fotball enn speider, kanskje er turn godt for skjelett og jada, sjakk er selvsagt bra for utvikling av vett. Men hva om avkommet velger speider, hater turn og synes graving og grøfting etter steiner og mineraler er helt topp? Skal vi overkjøre interessene deres, banke ( ikke bokstavelig altså ) konkurranseinstinkt og poengtelling inn i dem? Eller skal vi oppmuntre dem til å bli selvstendig tenkende mennesker? Som dere også vet, har ikke fruen spesielt høy utdannelse. Det synes hun faktisk er helt greit! Hun behersker sine fag, og klarer å formidle disse i diverse sammenhenger. Men, usikkerheten kaster seg over henne når folk med universitetsgrader en masse remser opp hva slags forventninger de har til sine barn, deres prestasjoner, og ikke minst - hvor langt fremme de er. Da føler fruen at hun gjør sine barn en gedigen bjørnetjeneste ved å ikke forvente mer enn fullført lekseark, en fritidsaktivitet de har glede av, og tid til å være sosial og leke. Huff, kan de ikke få være barn litt til!

7 kommentarer:

  1. Dette kjenner jeg meg igjen i! OG det er en hårfin balansegang. Vi ser mange barn rundt oss som er med på det ene og det andre. Hos oss er det ikke blitt så mye. Storesøster går på turn (fast) og et kurs i jazzdans denne våren. Lillesøster vil ingenting enda. Og storebror har lagt fotballskoa på hylla. Så nå føler man seg litt kjip for at ungene ikke er med på "mer". Senest i dag hadde denne husmora en idé om at storesøster kunne starte med drilling. Det ble kontant avvist med "da må jeg jo lære så mye mamma, og da har jeg ikke tid til lekser og sånt.."
    Konklusjonen er vel at ungene styrer dette sjøl!! :)

    SvarSlett
  2. ja! la dem få leke fritt, og la dem for all del få kjede seg litt også. OG, få holde på med det de har talent for. Det blir best.

    SvarSlett
  3. Her er det valgt en veldig lav profil når det gjelder aktiviteter. Storesmurfen ble meldt på langrennstrening etter jul, under middels vellykket vil jeg si. Vi tenkte at det er fint å gå på ski.. det har man alltid glede av.å ha det gøy på ski. men dette var slettes ikke fokus viste det. På treningen var det helt andre takter. Her skulle det gåes fort ja.. og man hadde bak øret at det var idrattsutøvere de skulle bli om litt. "Alle de med skøyteski går først!" kremt.. Vi lot han få slutte etterhvert, hverken han eller vi trivdes med opplegget: Ja her er det plass til alle.. gjentok damen som var litt sjef til det kjedsommelige etter at Storesmurfen og en kamerat hadde kjempet om sisteplassen gjennom hele treningen.

    Nå går de begge på svømming med Redningsselskapet.. der formålet rett og slett er å bli trygg i vannet og ha det gøy der.

    Ellers så tenker jeg litt stakkar om de foreldrene som lager til stressende liv for barna sin. Stakkar foreldre som ikke skjønner så mye og stakkar barn som blir utsatt for dette.

    SvarSlett
  4. Jeg synes personlig at du har valgt den rette metoden.
    Poden har heller aldri vært medlem av noe som helst,han vil rett og slett ikke. Dessuten har det lett for å bli litt for mye alvor noen ganger. Det de kanskje synes er kjempemorsomt blir omgjort til konkurranser,trening osv.
    Min mening er at de ikke trenger å løpe fra avtale til avtale bare for å følge sine foreldres travle avtalebok.
    Poden min elsker å svømme,han har flere 1000 meters merker uten at han har blitt meldt inn i noen svømmeklubb. Alle barn har jo forskjellige personligheter og det må vi vel ta hensyn til midt oppi det hele.
    Og ja,de trenger å være barn så lenge som mulig!

    SvarSlett
  5. HH: Ja , de gjør det. Og aller best er det når de skjønner dette emd disponering av tid.
    hagenpåhytta: Enig!
    Mykstart:Huff skitrening. Queenie var med en venninne på tur, og denne har hakket mer konkurranseinstinkt. Det resulterte i at de gikk fra mitt barn, siden det er så morro å gå fort. Jeg likte ikke det noe særlig...
    Lisbeth:Godt det er flere. Jeg synes det er helt feil når livet skal handle om konkurranser. De lærer ihvertfal ikk en dritt om vennskap, som jeg synes er vel så viktig.

    SvarSlett
  6. Fine Fruen! :)
    Du hjelper nå ikke prestajonssamfunnet å drive folk over kanten - du motvirker det :)
    Klem!

    SvarSlett