Den førstefødte

Fruen ble nesten blank i øynene i går, da hun så naboene, de nybakte foreldrene debutere som barnevogntrillere. Det gikk smått, det var ikke mange meter mellom hver stopp for å sjekke at alt var vel i vogna. Man blir satt tilbake i tid, til vinteren for elleve år siden. Da var det vi som trillet sammen, med jevne pauser for å kontrollere at alt stod vel til med lille Woody som jamret og skrek. For syv år siden var vi mer blaserte, da trillet Fruen friskt av sted alene, og Queenie sov som en stein.

Da gårsdagens trilletur var vel overstått gikk damene i huset opp med gave - det håndstrikkede teppet. Mor og barn hvilte, mens far var matt i blikket og kunne berette at den lille ikke var mer enn måtelig samarbeidsvillig. Lua var svært populær, vi får håpe vognteppet også faller i smak. Og ja, selv om de ikke strikker selv liker de tydeligvis håndstrikk og ull!
Nå venter vi på å få se miraklet, og Queenie er rystet over at Fruen har snakket med den ferske far to ganger uten å ha vett på å spørre om navnet...

kjøpe/lage?

Med et smell dukket det opp, det lille trollet i magen som alltid stiller det samme spørsmålet;
Er det egentlig godt nok det du lager? Burde du ikke heller pakke sammen og finne deg en solid 9-4 jobb og være kreativ to timer i uka?
Årsaken til at spørsmålet nå ligger og kverner, er et enkelt lite spørsmål fra den alltid like kjøpelystne Queenie. Sist uke fikk vi en ny nabo, og da vi skjønte at babyen mest sannsynlig var kommet gikk Fruen opp for å gratulere den ferske far og gi en liten gave.(Vi pleier å gi fruestrikket babylue med perler i barselgave.)
Så har det seg slik at det ligger et ferdigstrikket vognteppe her, og tanken var da å pakke dette pent inn og gå på barselvisitt. Og da dette kom opp, mente altså frøkna at Vi kan da vel heller kjøpe noe, det er jo mye finere?
Og så sitter man her da, litt skeptisk...Tenk om de ikke liker ull, tenk om de ikke liker hjemmestrikk, tenk om de synes det er tarvelig, tenk om...Hva tror dere? Skal man føye frøkna,futte av sted til nærmeste kjøpesenter og gi noe med byttelapp, eller skal man gi noe man har laget selv? Om de ikke liker det kan de jo alltids gi det videre?

Omkalfatring

Enkelte ting lærer man tydeligvis aldri...Det er blant annet unødvendig å dra på Ikea lørdag formiddag, love Queenie opphold på Småland og tro man skal være ferdig i løpet av en time. I likhet med resten av Ikea var også Småland sprengfullt, og en stk amper syvåring ble med sine foreldre på skaphandel. Etter en time var vi tre skap med innhold rikere, og hadde for første gang i historien ikke anskaffet en eneste serviett. Alt var betalt, barnet hadde fått kanelbolle og livet var levelig. Da oppdaget vi at det ene flate skapet hadde en skade, noe som førte til første kø - for å bytte. Det tok jo sin tid, og likeledes tok det tid å få lånt henger. Da vi endelig ankom parkeringshuset, med to traller, en kanelbollegulpende syvåring og generelt laber stemning oppdaget vi at ingen av våre flate pakker passet i utleiehenger. Stemningen sank ytterligere et hakk eller to, men stasjonsvogn er godt å ha - bilen ble mer eller mindre demontert innvendig og skappakkene ble laftet og lirket inn. Vel hjemme ble skap slept en etasje opp, og resten av helgen har stort sett blitt brukt til flytting.
Nå bor Woody på loftet, vi voksne bor på Woodys gamle rom og vårt rom har blitt arbeidsrom.
Fruen ser fordelen med å ha hvite skap istedenfor mørke skap - og har lovet seg selv ( men ikke høvdingen) at ikke så mye som et skjørt skal inn i huset de nærmeste månedene. Vi lurer på hva som er en normal mengde skjørt og kjoler. Selv tror Fruen hun ligger midt på treet hva klær angår, andre i hjemmet ener man har mer enn hva nødvendig er...

Eldes med verdighet

Om det skulle være tvil, så vet du at du er i ferd med å bli gammel når du
1. Med bikkja på armen trekker sammen gardiner på kjøkkenet og ser naboen gjøre det samme - med sin fire dager gamle baby i armene.
2. Ditt yngste barn beslaglegger Kiss-samlingen med den klare melding at - dette kler deg ikke lenger mamma
3. Du får velmente men dårlig innpakkede råd i parfymeriet om å skifte hudkrem til "noe mer egnet din aldersgruppe".

Ha en fortreffelig aften - her tilbringes den foran speilet med vinglass i en hånd og pinsett i den andre....

You guys!

I dag skal Fruen være superdupergrei mot eventuelle mannlige lesere! Opp gjennom årene har man erfart at kvinner og menn slettes ikke tenker helt likt,og hendelser i hverdagen kan tyde på at menn kan trenge noen enkle kjøreregler i forhold til hva kvinner sier, og hva de mener:
1. Kjære, jeg har kjørt på en stolpe. Det ble en liten bulk
Kjære, jeg har hatt lappen i fire timer.Vær i det minste takknemlig for at bilen ikke er et totalvrak.
2. Nei men kjære deg, jeg fikk så fin gave da eldstemann ble født. Selvsagt trenger du ikke kjøpe noe til meg nå.
Haha, går du på den så blir det definitivt ikke flere barn, ever.
3. Hvis du kommer med et tidligere fly, når er du hjemme da?
Nei, jeg er ikke en syk kontrollfrik. Jeg lurer bare på når du kommer hjem jeg, for da kan vi ha familiemiddag.
4. Hvis du ikke vil se Blomster av stål kan du jo bare skifte kanal mens jeg stryker skjorter.
Hvis du virkelig tror jeg vil se X-men: Wolverine mens jeg stryker skjortene dine så tar du blodig feil og muligheten for svidde mansjetter er absolutt til stede.
5. Skal vi slå av tv og pc og snakke sammen?
Jeg vil slettes ikke skilles eller snakke om andre begredeligheter. Jeg har bare lyst på litt voksenkontakt. Vi er tross alt gift.
6. Jeg har ikke noe spesielt opplegg i helgen, enn du?
Nei, nei, dette betyr ikke at jeg har gruelig lyst til å bedrive kvalitetstid med barna alene mens du gjør noe vettugt i huset. Jeg tenkte kanskje vi kunne finne på noe sammen.

Man skal ikke se bort i fra at flere tips kan komme ved senere anledninger!

Lys og varme

I vårt hus er det Høvdingen som fyrer og Fruen som sier nok er nok og påberoper seg skallebank grunnet høy temperatur i stua. Heller enn å fyre på seg tørr hud og t-skjortetemperatur synes Fruen man kan ta på en liten ulljakke og tenne lys. Lystige Laikas spontane glideflukter gjennom stua har medført visse restriksjoner på telys, men selv ikke den mest spretne hund klarer å nå opp til verdens fineste lysekrone ( helt objektivt) som henger over kaminen. Fruen er så heldig å ha en sølvsmedonkel som også er ganske så dreven på andre metall, og han er mesteren bak lysekrone og lyseslukkeren som ligger på kaminen. Der står også askebegeret etter Fruens morfar, reddet fra et stusslig liv i dukkehuset i Barndommens dal og pusset fra svarteste svart til blank kobber. Små skatter må man ha!
Det må legges til at bildet er tatt på en god dag - det kan også befinne seg fjernstyrte helikopter fra Kina, grimme bamser fra diverse lekebutikker, bøker og diverse andre ukuriøse saker der...

Rystet og rørt!

Fruen er i sjokk! Rett og slett! ifjor må det ha vært, var Fruen med og stemte på årets blogg hos Esquil. I dag oppdaget hun til sin skrekkblandete fryd at hun selv er nominert, Eller, ikke direkte finalen da men det er i allefall mulig å stemme Fru Storlien frem til en finaleplass. Det ikke spesielt velutviklede konkurranseinstinktet kviknet til, og med fare for å komme for sent på møte må denne appellen klapres ned - Stem, stem, stem!
La Fruen klapre rundt i hjemmet et døgn til og håpe på dette, for vet dere hva- det hadde vært skikkelig moro å komme til finalen altså!
Gjør så her: Besøk Esquil, og gi din varme stemme til fru Storlien ( bass, sopran alt, whatever...)

Update: Det gikk ikke Fruens vei, men jammen var det moro å bli nominert. Takk til den som gjorde det, og takk til dere som stemte på Fru Storlien!

Dagens lyriske innslag

You poor little worm

who died in a storm.

You giggled,

with your first and second head.

Then you wiggled,

and were dead.

(Woody, ti år)

Jordepler og fargesaker

I Barndommens dal var man for riktig lenge siden velsignet med en frankofil prest, som innførte poteten til dalen. Derfor heter det ikke poteter, men jordepler ( pommes de terre).

Litt lenger oppe i Barndommens dal hadde de en prest som holdt seg til det danske språk. Der heter det kantøflo ( kartofler).

De søte små har, og har hatt, sine oppheng i mat de ikke kan spise. Woody kunne antakelig vært vegetarianer og setter gladelig til livs store mengder frukt og grønt. Han styrer unna alt som

ligner på saus, og tygger bedrøvelig på tørre poteter. Queenie er selveste sausedronninga og er svært behjelpelig med smaking av saus. Hun er mer skeptisk til grønnsaker, men har begynt å myke opp. Vi har nå kommet fram til at hvitsaker ( blomkål),og gulsaker ( kålrot og gulrøtter ) er noe helt annet, og dermed spiselig. Ingen av dem synes kokte fargesaker er nevneverdig godt.

Da Woody var liten hadde han en periode på halvannet år hvor det ikke skulle poteter bak tennene hans, og det var ingen unntak fra denne regelen.

En dag utbrøt Fruen i ren desperasjon, Men Woody det er jo ikke potet. Det er jordepler!
Og gutten spiste, den dagen og neste dag. Helt til vi trodde potetblokkaden var over og fortalte at jordepler er hva poteter kalles i Barndommens dal. Da var det jevnt slutt, til den dagen grimme mor innførte forbud mot pommes frites. Ingen kokte poteter -ingen andre poteter. Det hjalp.

Flytende grenser

Av opplagte årsaker, synes Fruen, trenger en sydame plass til å utfolde sitt håndverk. Det er jo såre enkelt; vel er symaskin og lignende på loftet, men hva hjelper det når husets tv står i stua? Det hender jo man skal oppdatere seg på en og annen amerikansk serie ( så noen George Clooney i E.R. i kveld?), eller følge opp litt lekselesing og lignende ved kjøkkenbordet. Slike hjemlige sysler fører til at systua sakte men sikkert har krøpet nedover trappene, og nå har vi en slags for-systue i stua. Teorien som aldeles ikke er helt vanntett, er som følger:

Så lenge det er pent dandert og samlet i et stilleben er det akseptabelt.

Derfor har vi nå en liten samling symønster fra sekstitallet side om side med en pen glasskål stappfull med nål og tråd og en liten bunke strikkebøker liggende lett tilgjengelig. Sånn i tilfelle man skulle trenge litt inspirasjon.

I morgen kommer mormor - Queenie har strikkebøkene med dukketøy klare da hun mener Malene får dårlig selvbilde av å bare arve tøy...

Møt Malene

En frihelg kan brukes til så mangt...Man kan være supermamma, bake og smake og gjøre hyggelige ting med familien. Man kan rydde systue før den store omkalfatringen av hjemmet, og således glede mann og eldstebarn. Eller, man kan gå på dukkekurs hos alltid like søte Isolde Garm og sy en babydukke som Queenie fluksens tar under sine vinger, døper Malene og kler i mormors fine dukketøy.
Navnet valgte frøkna helt selv, uten å vite at samtlige stoffdukker Fruen hadde i sin barndom hadde navn som begynte på M.
Kurset var i regi av Olso husflidslag, lørdag og søndag. Håret ble sydd ferdig hjemme lørdag kveld/natt til søndag. Med tanke på ny og hektisk uke fant man ut at det var lurt å bli ferdig!
Sko mangler, det kommer senere.

Under en lykkestjerne?

Den første dag hver måned er det tid for det obligatoriske besøket hos Astrology Zone. Fruen stuper inn på vannmannens månedhoroskop og leser med stor optimisme. Denne måneden er intet unntak, og store vidunder; saker og ting skal virkelig skje. Penger skal komme rullende, kontakter skal knyttes, planeter triller ut og inn av diverse hus og Mars, Venus, Jupiter og diverse andre planeter skal sikre fruen er vidunderlig vakker måned.
Fruen kjenner at hun gleder seg til en fin-fin måned.
Ja, i dag var det så bra at man ikke en gang orket lese forrige måneds horoskop og konstatere at det visst ikke slo helt an da heller...
Sukk hjerte, tenk om det endelig en gang skulle slå til. Tenk om man kunne få en spennende ekstrajobb, tenk om man får napp hos et forlag, tenk om, tenk om...Tenk om Høvdingen også surfet innom A.Z. og merket seg de gunstigste dager for romantiske hendelser...
Ojojoj, så glad jeg skal bli, traller Fruen, og rydder friskt videre på systua.