onsdag 11. september 2019

om å utfordre seg selv


Jeg har hatt et ganske lunkent forhold til korssting de siste tiårene. Korssting er fint, så lenge jeg selv slipper å sy dem. Men de siste årene har det begynt å dukke opp en del riktig så sveisne og ganske så moderne korsstingbroderier og jeg har kjent et gryende engasjement.
Så da jeg fant dette påbegynte prosjektet på et loppemarked valgte jeg å bla opp med et åpent sinn.
Nå har jeg sydd både blomster og blader og er godt i gang med den ikke veldig spennende bunnen.

Og ja, det er jo bare halve korssting så det går litt fortere enn når jeg må sy fram og tilbake og passe på at jeg ikke spidder tråder underveis. Og nei, jeg er ikke helt overbevist om at jeg kommer til å ha denne puta i sofaen i stua. Men jeg kommer nok til å prøve meg på et korsstingbroderi eller to igjen.
Det var faktisk ganske avslappende med all denne tellingen.


2 kommentarer:

  1. Korssting! Det er jammen lenge siden, og mon tro om jeg ikke ett eller anna har ett halvferdig bilde... Men man kan utfordre seg på andre ting. Jeg strikker genser til junior, og han er nesten 2 m høy...og jeg har kjøpt garn til jakke til meg sjøl og jeg holder (ennå)fast på at genseren må bli ferdig før jeg kan starte på jakka. Det holder ahrdt...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har også lyst til å strikke...til meg selv. Men ikke noe av garnet jeg har liggende passer til akkurat den jakka jeg ønsker meg. Jeg prøve rå holde meg hard og huske hva jeg har kjøpt garn til:)

      Slett