Dagens boktips: Forsvunnet

Da jeg var barn fikk vi ikke de avsindige mengdene med reklame som vi dynges ned med i dag, men jeg husker godt lykkefølelsen når katalogen Årets bøker kom i posten. Den ble lest fra perm til perm og ganske mye havnet på ønskelista. Jeg ønsker meg fremdeles bøker til jul, og gleder meg til god tid til å lese i romjula.
Det gjør kanskje du også?
Jeg tenkte derfor å komme med et boktips i dag, Forsvunnet; en fortelling om seks av seks millioner  av Daniel Mendelsohn.
Nå er det vel sånn at man skal tipse om årets, eller sesongens bøker, men denne er både fantastisk og forferdelig og handler om hvordan Daniel nøster seg fremover i forsøkene på å finne ut hva som egentlig skjedde med grandonkel Shmiel, grandtante Ester og deres fire døtre som forsvant under Holocaust.
Gjennom reiser til landsbyen Bolechow i Ukraina, Polen under andre verdenskrig, Israel, Australia, Danmark og Sverige og samtaler med de få jødene fra landsbyen som overlevde får han vite litt her og litt der, noe som henger sammen og noe som ikke henger sammen. Og etterhvert som jakten pågår dreier fokuset seg fra hvordan og når de døde til hvem de var og hvordan de levde og hvem som holder minner levende.

For noen år siden var jeg og den yngste på Holocaust-senteret på Bygdøy, og da innså jeg at ingen av oss fire i familien ville overlevd Auschwitz. Basert på alder og kjønn ville vi blitt sendt rett i gasskamrene og alle ideer om at man kan klamre seg fast til livet av ren vilje ble brått borte.
Dette er noe av det som Mendelsohn setter ord på, i denne fantastiske fortellingen om seks liv og livene rundt dem - det fantes overhodet ingen rettferdighet, ingen mulighet for å snakke seg ut av skremmende situasjoner eller rom for forhandlinger.
Noe annet som grep seg så voldsomt sterkt var hvordan Daniel gradvis ble mer opptatt av hvordan de hadde levd, hvem de hadde vært. Små drypp som at hun bar skoleveska slik, hun var en god husmor, han likte å lekesloss eller hun hadde så fine bein er med på å gjøre de forlengst avdøde menneskene virkelige, de går fra å være ansiktsløse i den ufattelige mengden døde mennesker og trer fram fra skyggene som egne personligheter.
Og dette er årsaken til at jeg anbefaler denne boka akkurat nå, rett før en høytid som for mange vil inneholde familieselskap, vennetreff og tid til gode samtaler. Bruk tid på å snakke sammen, ikke bare om vær og vind og svor, men om minner, mennesker som har levd og som du ikke husker lenger. Snakk om barndommen og den kleine ungdomstiden, svar når noen spør om hvordan du hadde det før. Og selvsagt også om hvordan du har det nå...Og snakk om de døde, hold minnene levende og la ansiktene deres være med oss.
Mennesker blir ikke borte når de dør, de blir borte når vi slutter å snakke om dem.

Og dere - ha en fortsatt god adventstid!