Åh, dere. Dette har vært en supermagisk sommer altså. Jeg har hatt det helt #amaze og vært på #vacay både i inn- og utland. Shopping? Ikke så mye - sparer opp til en skikkelig bonanza til høsten - so stay tuned honeypots!!!
Det er alltid litt bloggtørke på sommeren. Dere har annet å gjøre enn å sitte med nesa i et nettbrett og jeg har annet å gjøre enn å traske rundt og lete etter dekning. Slik er det tydeligvis for flere, og det er lettere å bla seg gjennom litt lett underholdning på instagram og trykke en sporadisk liker enn å gå gjennom blogglister og slite med å få publisert kommentarer.
Men altså, disse hashtagene på instagram...Jeg er helt og fullt klar over at jeg ikke er ung, dynamisk eller en trendspotter. Jeg er også klar over at min leserskare på ingen måte består av hippe bloggere med større fokus på tanning og den for meg nokså uinteresante problemstillingen hvordan se nysminket ut når du stiger opp av bassenget.
Så hvorfor skriver jeg dette?
Jeg innrømmer gjerne at jeg liker å leke med språket. Jeg liker å prøve nye vinklinger på godt innarbeidede uttrykk og å bruke ord med dobbel betydning. Men jeg lurer på hva som er vitsen med å leke i den grad at man mer eller mindre ødelegger andre språk? Er det så vanskelig å skrive amazing, eller vacation?
Eller er dette slikt vi må regne med, i likhet med da kult og fett inntok skoledagbøkene på åttitallet? Jeg kan ikke huske at foreldre direkte hyllet våre nyord...Det jeg derimot kan huske er at svært lite var verre enn foreldre som prøvde seg på bruk av "våre" nyord...eller slang som de gjerne omtalte det som.
Men, hva synes du?
Er det greit med språklige nyvinninger av denne sorten eller bør vi holde oss innenfor grammatiske regler og normer? Og er det en aldersgrense på nyord?
Men forresten - det har vært en fantastisk sommer. Serr.
Hehe artig innlegg. Jeg trodde faktisk det var Queenie som hadde skrevet jeg nå.
SvarSlettEllers må jeg si at jeg er stolt over at jeg ikke vet hvordan man lager slike skigarder som pappa sier; eller hashtag# da. Har aldri prøvd og har ingen behov for å prøve det :)
Haha, Queenie holder sge for god for slike nyord. Og om hun hadde prøvd seg ville nok mor hatt et og annet på hjertet.
SlettJeg er på Instagram, men hashtagger nesten ikke. Det er sikkert alderen som gjør at jeg ikke gidder.
SvarSlettJeg hashtagger, men like mye for egen del. På broderier for eksempel, da kan jeg gå tilbake, søke en bestemt type bunad og få opp bilder. Det er kjekt. Vitsen med å tagge med #mylove eller #boy ser jeg ikke. Sikkert alder.
SlettDette innlegget fikk meg til å smile! Kjenner meg igjen i tankegangen din! :) Jeg er såkalt "gammel", men språk fascinerer meg, og siden jeg er aktiv i sosiale medier, adopterer man en viss sjargong. Men hashtagger altså... det er litt sånn last year, hehe. Krampaktig, nærmest, kun akseptert på Insta(gram, som gamlingene sier) Men det er morsomt å følge med på mekanismene. Og jeg må innrømme at jeg i visse tilfeller har NESTEN falt for insskytelsen å bruke ordet jeg hater mest av alt: SERR!
SvarSlett