mandag 20. august 2012

hva gjør mor?

Som vanlig er for en mor har man støtt og stadig dårlig samvittighet.
Får de søte små for lite lørdagsgodt, eller for mye. Og om man har glemt at det er lørdag, kan de da få snop på søndag eller forskyver det hele syklusen?
Hvor lenge bør man følge dem til skolen?
Skal man alltid legge til side det man selv gjør og svare på deres spørsmål, dekke deres behov?

Det er spennende, lærerikt og til tider frustrerende å oppdra barn. Noen foreldre velger en linje, noen en annen og andre igjen ligger på en gyllen middelvei. At det innimellom kan føles som om enkelte ikke har funnet en eneste skarve sti å følge kan selvsagt være en kilde til frustrasjon for oss voksne, og forhandlinger for de søte små. For det skal ikke stikkes under en stol at man måler og sammenligner; andre barn, andre foreldre.
Vi som tydeligvis ligger på den kjipe siden av streken burde kanskje myke opp litt og la de søte små få utfolde seg friere ved en del anledninger. Men er det riktig? Fruen synes barn skal vokse opp med det utgangspunkt at de hjemme er nummer en og i en særklasse, mens de ikke nødvendigvis er det på besøk hos andre barnefamilier eller ute blant folk, som f.eks i butikker, på skolen eller på fritidsaktiviteter. Det er slettes ikke så dumt dette med å lære å finne sin plass og fungere i en gruppe.

Noe av det vi har valgt å bruke tid på, ettersom vi har muligheten til det med mor stort sett tilgjengelig i huset, er å ikke polere hverdagen for dem, men la de søte små få tid og frihet til å prøve og feile. Det tar kortere tid å legge på sengetøy selv. Det er fristende å slippe en halvtimes diskusjon om nødvendigheten av å rydde vekk klesvask eller tømme oppvaskmaskin. Men når skal man forvente at de tar ansvar hvis de ikke får det tildelt? For med hånden på hjertet - dette er jo ikke spesielt morsomme aktiviteter og Fruen synes absolutt også det kan være mer attraktivt å henge foran fjernsynet enn å stå krumbøyd og vaske doer.

I helgen følte Fruen at det var behov for en liten samtale med Queenie om det vanskelige tema - hva gjør en mor:

 For i løpet av sommeren har frøkna invadert kjøkkenet og kan nå glede sin mor med havregrøt og speilegg. Og da vi hadde besøk på lørdag bakte Woody kake. Og så tenker man, i søvnløse netter, at dette er noe de føler de må for å i det hele tatt få litt hygge og annen mat enn brødskiver opp og i mente. De er jo ikke så gamle, tretten og ti år, kanskje burde man svingt stekespader og ryddet inn rent tøy noen år til?
De er jo barna mine....Burde de ikke heller leke enn å stå på et kjøkken?
Heldigvis var Queenie beroligende på dette feltet, og forsikret sin stressede mor at det er noe hun gjør fordi hun gjerne vil lære. Og følges til skolen? Nei vet du hva? Er man femteklassing med fadderansvar og lov til å sykle så kan man vitterlig ikke følges...

Så da kunne Fruen ta seg en kopp kaffe til, skrape opp resten av grøten og minne barnet på at når man lager mat rydder man også opp etter seg. Akkurat det tar tydeligvis lenger tid å lære...


8 kommentarer:

  1. Mine unger er voksne nå og veldig takknemlige for at de var i alle slags gjøremål fra de var ganske små. De ser at de nok har en kompetanse en del av deres jevngamle ikke har

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp, og tenk så mye tid de sparer!

      Slett
  2. Det med å ikke skulle polere hverdagen, synes jeg var godt skrevet. Og jeg er helt enig. Da jeg var hjemme, tenkte jeg at jeg vel burde gjøre absolutt alt i huset, siden jeg tross alt var hjemme. Men ungene har veldig godt av å lære seg dagligdagse gjøremål.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg gjorde nok mer hjemme når jeg hadde permisjon. Nå skal jeg jo strengt tatt jobbe som bare rakkern, men det skjærer seg jo en gang i blant akkurat det da...selv er jeg ingen racer på kjøkkenet, g synes ikke det er så veldig stas å lage mat. Kanskje er det derfor jeg vil venne ungene til dette, sånn litt etter litt?

      Slett
  3. Dette er en av fordelene med å være hjemme for barnas skyld; ungene får ta del i hverdagen på flere plan og det blir tid til at ungene kan være med i alle gjøremål og ikke bare bli servert i utvidet forstand (mat, rene klær, rent hus osv).

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig. Jeg jobber hjemmefra og havner litt mellom to stoler. På den ene siden er jeg hjemme, på den andre er jeg på jobb. Det kan være en utfordring å balansere dette, men stort sett går det greit. Min mor som var hjemmeværende med oss lot både barn og mann ordne niste selv.

      Slett
  4. jeg har min mening, du har din. ingen grunn til å blande seg inn

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er helt klart slik at alle har rett til å ha en mening, men det skal også være lov å stille spørsmål. Om du og Lammelåret hadde hatt en muntlig diskusjon ville jeg nok holdt meg unna, men det er lettere å "blande" seg inn i kommentarfeltet på en blogg.

      Slett