Barbros sysaker - om kvinner, klær og kulturarv

 

Endelig er den her! Barbros sysaker - om kvinner, klær og kulturarv er ferdig innbundet og klar for å leve sitt eget liv. Etter måneder og år med skriving, sletting, omskriving, er boka endelig ferdig. Jeg har selvsagt lyst til å legge inn all tekst her. Nåja, det har jeg for så vidt hatt lyst til å flere måneder, men jeg nøyer meg med noen små avsnitt

Fra innledningen:

Hvor hadde vi vært om ikke en eller annen luring hadde oppfunnet nåla? Og hvordan ville klærne sett ut om vi ikke hadde sakser? Den tekstile kulturarven er full av navnløse helter, kvinner og menn som har gjort viktige oppfinnelser som bøyelige målbånd, graderte papirmønster og sømometer. Noen har pønsket ut apparatet som merker opp skjørtelengder og et geni har faktisk klart å oppfinne nupereller. Tenk så kjedelig verden ville vært uten disse nyvinningene, og tenk hvor lite påaktet de er i vår tid.

Vi har redskaper som alle kjenner igjen, og redskaper som ender som spørrekonkurranser i sosiale medier. For, hvor mange gjenkjenner en fileringsnål på første forsøk eller vet forskjell på fransk søm og indresøm? Mange vet hvor viktig symaskina var, men har du tenkt på at glidelåsen reduserte behovet for kammerpiker drastisk? 

Fra delen om redskapene som trengs for å sy og vedlikeholde klær:

Hvis du åpner et syskrin, vil du finne en salig blanding av mer eller mindre gjenkjennelige redskaper. Noen vil du dra øyeblikkelig kjensel på og andre vil du kanskje snu og vende på og undres hva slags torturredskap du sitter med i hendene. Av egen erfaring vet jeg at det kan være lett å bli grepet av ryddeiver og kaste gjenstander som fremstår som komplett unødvendige. Av egen erfaring vet jeg derfor også at det du trodde var en helt ubrukelig metallbit og mest sannsynlig en rest av en demontert maskin kan vise seg å være en særdeles nyttig, og dertil vanskelig å erstatte, sak som for eksempel en gimpegaffel eller en fileringsnål.

Mitt råd er derfor å ta vare på alt du ikke vet hva er og forsøke å finne ut hva det er, og hva det skal brukes til. Hvem vet, kanskje får du plutselig en helt ny hobby? Dette går jo helt på tvers av alle råd fra nåtidens guruer innen rydding og systematisering av hjem, men jeg velger å forholde meg til dette fra en håndverkers ståsted. Du vet aldri når du får bruk for en halv trykknapp eller 30 cm mellomblå sytråd. 

Og fra delen om plaggene og hvor viktig det er å ta vare på det du har i skuffer og skap:

Historiene om disse plaggene handler ikke om luksusliv, penger og høyt forbruk. Det er historiene om hjemmesydde plagg, og om plagg noen har ønsket seg og spart til. Det er plagg som forteller historier om mennesker, steder og hendelser.

Alle plagg har to historier. Den utvendige, synlige, som forteller om stoffkvalitet, størrelse, tidsperiode og bruksområde. Men vel så viktig er den usynlige historien om den eller de som har sydd eller strikket, brukt og tatt vare på plagget. Ved å gi liv til disse plaggene håper jeg flere kan bli inspirert til å se gjennom klesskapet med nye øyne og gå for gjenbruk. Noen av plaggene gir minner om stoffruller på lange disker og håndtering av stoff. Fingre som prøvende klyper, gnir mellom tommel og pekefinger for å se hvor mye det skrukker, holder opp mot lys for å sjekke om det er gjennomsiktig. Grundige beregninger av stoffmengde basert på stoffets bredde, mønstre og muligheten for å legge mønsterdeler begge veier. Andre plagg gir glade minner om å ønske seg, spare og vente på at noe kommer på salg, eller gleden over å åpne en gave som inneholder drømmeplagget. Noen plagg frembringer helt klare minner. Noen av disse klærne har jeg spart på, men den svarte kjolen jeg hadde på da jeg fikk vite at Synne hadde dødd i en ulykke måtte jeg kaste. Jeg klarte ikke synet av den, og hver gang jeg så den husket jeg den telefonen og kvalmebølgene som gikk gjennom meg.

 

Det tar tid å skrive bok, og det tar tid å gi ut bok. Og som vi alle vet er tid lik penger. Jeg har tro på denne boka ( jeg hadde tross alt ikke skrevet den hvis jeg ikke trodde temaet er viktig i dagens samfunn) og det har ført til at jeg har kjøpt opp deler av opplaget for å få boka ut. Det gjør at jeg har en del bøker å selge, så interesserte er mer enn velkommen til å kontakte meg i tillegg til Smøyg forlag.