bunadbruk og bærekraft

Mange har bunad, stadig flere vil ha bunad. Samtidig skal vi være helt bevisst på at det går an å ha et aldeles strålende liv uten bunad og vi må unngå at bunadbruk blir en uniformering istedenfor en selvvalgt glede.

Vi er i midten av mai og mye handler om bunad. Skjortetips, flekkfjerning, hårbånd og ventelister - og diskusjon om pris. For ja, det koster å kjøpe bunad. Materialene er kostbare og arbeidstimene mange, noe som gir utslag på sluttprisen. Som bunadtilvirker ender jeg ofte opp med å forklare, eller forsvare, prisnivået på bunader, noe jeg synes er vanskelig. For meg handler det om lønn for jobben og respekt for håndverket og jeg føler ofte at argumentet om at bunad er så skamløst dyrt er en vag oppfordring om at jeg bør redusere timeprisen og oppfordre til bunaddugnad. Og da koker det ned til dette - er min tid mindre verdt enn din?

Jeg forstår og respekterer at ikke alle kan eller vil bruke penger på en tradisjonell bunad, og velger å heller kjøpe en festdrakt. Jeg går ikke rundt og fører logg over hvem som har hva , eller hvem som har Kinabunad. Jeg ønsker heller ikke å stadig måtte sammenligne disse to antrekkene. En bunad er en bunad, en festdrakt er ikke en bunad og er sjelden sydd med tanke på tilpasning til voksende barn.  Det innebærer at du ikke har den like lenge, og at de mest sannsynlig går av moten før du har en ny bruker.
Bunadene er sydd av naturmaterialer, gode stoffkvaliteter som holder seg i mange tiår. Plaggene er ofte konstruert slik at de  kan syes om og tilpasses en kropp i endring og særlig jentebunader kan med justeringer syes både inn og opp og ned og ut.

Bunad er faktisk av de aller mest bærekraftige plaggene vi har, de er upåvirket av motens svingninger og kan brukes gjennom et helt liv uten store endringer. Hvis du er av de heldige som får bunad til konfirmasjonen har du antrekk til livets høytidsdager uten å tenke på hva du skal ha på, om du er korrekt kledd, har gått ut på dato eller om noen i selskapet har sett deg i samme antrekk før. Ingen leer på øyelokket om du kommer i samme bunad år etter år, men få kvinner synes det er stas å gå i samme kjole ved enhver festlig anledning gjennom mange år.
Det innebærer at vi ved å bruke konfirmasjonsgaven en  til to ganger hvert år , sparer miljøet for en anselig mengde sko og klær.
I tillegg sparer vi oss selv for masse frustrasjon og usikkerhet, for ikke å snakke om penger. For selv om du mest sannsynlig må sy om bunaden et par ganger underveis og muligens skifte sko og skjorte vil det likevel koste deg atskillig mindre enn nytt antrekk hvert år. I vår har jeg gjort reparasjoner på bunader fra tredve- og femtitallet, og selv om de trenger stell og omtanke vil de fortsette å glede nye brukere i flere år.

PS.
Bildet er av råndastakken jeg fikk til konfirmasjonen i 1985 og som jeg har arvet etter mormor. Vi kjenner ikke hele historien bak den, men basert på måten den er sydd på antar jeg den er fra rundt år 1900.  Jeg har ingen andre plagg som er i nærheten av en slik alder som jeg faktisk kan bruke. Har du?