Jeg har pakket ned bok og broderi
og er klar for en liten ferie i Barndommens dal sammen med den hjemmeboende.
Det har gått opp for meg ( i all sin gru) at det ikke er så forferdelig lenge til hun også flytter ut, og da kommer huset til å bli fryktelig tomt.
Ja, DET er en overgang, altså. Tror mannen min og jeg brukte halvannet år på å falle til ro i en ny rytme som føltes naturlig, med bare oss to i huset.
SvarSlettDet fine er at nå har yngstejenta flyttet tilbake til bygda, etter tre år i Trondheim, og det eldste bor ikke lenger unna enn Lofoten. Og aller, aller viktigst er selvsagt at de har skapt seg fine voksenliv!
Pludrehanneklem