Bolsøy

  

Endelig.
Fra og med i går er det tilbake til gode gamle rutiner og dagen startet med broderi og lydbok og to timer gikk som en vind.Derfor passet det fint å skulle ut av systua og ha tilsyn på en svenneprøve midt på dagen. Jeg vet jo at to sammenhengende timer er nok når du sitter bøyd over et broderi, det er tross alt ikke så lett å finne en helt perfekt arbeidsstilling som passer både jobben og kroppen. Derfor er det viktig å legge inn pauser, eller enda bedre; gjøre noe annet. Ikke som i helt annet altså, men bare skifte til en annen arbeidsoppgave.
Jeg er litt usikker på om det var lykken over å være i gang med broderiene igjen eller om det skyldes spennende lydbok, men jeg tro til med en ekstra økt i går ettermiddag og ble ferdig med de blå "boblene" på de åtte rapportene på stakken. I dag skal jeg sy de blå blomstene og i morgen er det vel på tide å ta for seg grunn- og kniplingssøm.

For tiden hører jeg på boka Once we were brothers, om to gutter som vokser opp sammen i Polen før og under andre verdenskrig. Den ene er jødisk, den andre er polsk og de får veldig ulike skjebner. Det er en krim og jeg sitter hele tiden og gjetter på hvordan det kommer til å gå. Jeg har allerede kokt sammen tre mulige utganger på dramaet og i går vurderte jeg å google bokanmeldelser (noe som tilsvarer å smuglese på siste side) men heldigvis kom det en kunde og da tok jeg meg sammen.
Forhåpentligvis får jeg vite litt mer i dag. Jeg tipper at ingen av mine tre teorier stemmer og at det kommer en aller annen fantastisk avslutning som overgår min fantasi.



PS. Det er samme stakk på alle bildene, men det er ikke lett å ta bilde av blått ullstoff på solrike dager. Alternativet er å enten trekke for alle gardiner eller å trekke ned i kjelleren. Eller rett og slett bare unnskylde for noe ujevn fargegjengivelse.