Frikveld og fine folk

Forrige søndag fylte jeg kofferten med prøvelapper og kjørte til Rauland. Og siden jeg liker å nytte tiden tok jeg med to håndarbeid og en bok, samt to håndkremer og visse ambisjoner om å brodere opptil flere rapporter, lese ut boka og returnere til hjemmet med myke hender og velstelte neglebånd.
Skiutstyr hadde jeg ikke med. Hvis jeg skal gå på ski vil jeg gjerne se hvor jeg går, og når middagen er ferdig i syv-tiden er det lite dagslys igjen.
Og hva fikk jeg så gjort...det ble brodert litt, på det ene arbeidet. Boka var en gudsjammerlig kjedelig krim, jeg tror faktisk ikke det kan være levende mennesker igjen i området rundt Koster og Fjellbacka og ikke skjønner jeg at noen får lyst til å reise dit heller...
Jeg har litt penere neglebånd, men samtidig var de så flisete før avreise herfra at de knapt nok kunne blitt verre.

Så, status er :
Jeg har gjort fint lite fornuftig utenom arbeidstid, men fy søren så fin arbeidstid jeg har hatt og fy søren så heldig jeg er som får møte så mange fine folk.
( og nå skulle jeg selvsagt bildebombet dere med bilder av flittige hender og fjonge prøvelapper, men jeg tok tre bilder og de er ikke engang spesielt bra så jeg resirkulerer noen av bildene fra en  tidligere modul).

Og så får jeg vel si at årsaken til at jeg ikke gjorde så mye på kveldstid, eller tok bilder, eller blogget lystig hver kveld er at jeg var aktiv på dagtid. Nitten flinke damer har vært på kurs med meg og to andre lærere for å få en innføring i søm og tilpasning av kvinnebunad. Og om du tror at dette er nitten blanke ark så tar du feil. Her er det snakk om motiverte, flinke og målbevisste damer som vil lære mer om bunadtilvirkerfaget. Noen skal ta svennebrev, som lærling eller praksiskandidat, og noen skal rett og slett bare bygge mer kunnskap på en hobbyvirksomhet. Likt for alle, uavhengig av faglig tilnærming, er at de er med på å holde bunadbransjen i live. Og det er viktig.
Vi trenger de som syr på heltid, og vi trenger de som syr på deltid. Vi trenger flinke bestemødre ( ogf da må dagens mødre også begynne å øve) og vi trenger kurslærere. Og mest av alt trenger vi bunadglede og stolthet over å bevare en norsk tradisjon som er flott og fargerik og basert på tidligere generasjoners kunnskap.

Så, hurra for bunad, bunadglede og bunadtradisjoner:)

Og om du kunne tenke deg en fordypning i bunadtilvirkerfaget kan du lese mer om den modulbaserte opplæringen her, på hjemmesiden til Studieforbundet kultur og tradisjon.