tirsdag 16. juni 2015

håndarbeid i dagens skole

Jeg leser i Aftenposten ( 15.juni 2015 ) at kunstfagene velges bort av lærerstudentene. Hver tredje av de unge lærerne som underviser i musikk og kunst&håndverk mangler fagutdanning og de som velger å ta spesialutdannelse synes det er vanskelig å få relevant jobb.
Ut fra dette leser jeg meg også fram til at elevene får dårligere undervisning, noe som påvirker deres muligheter til å velge håndverksutdannelse selv. Betenkelig er det også at neste generasjon igjen skal undervises av de som i dag får en mildt sagt variabel undervisning i faget kunst&håndverk.

Skal vi innse at løpet er kjørt? Eller skal vi ta opp kampen for å få nevenyttige unger før det er for sent?

Jeg mener det trengs en grunnleggende omlegging av enkelte fag i norsk grunnskole. Det kan godt hende dette er en generelt behov, men siden jeg er håndverker skal jeg forholde meg til mitt fag og en mulig rekruttering og videreføring av håndverkstradisjoner og kulturarv. Vi kan også legge bort den slags fine ord og spørre oss selv om vi er interessert i å sende hjelpeløse ungdommer ut fra barnerommet og inn i den voksne verden uten å ane hvordan man syr i knapper, reparerer en rift i en søm og skrur inn riktig type skruer i veggen med riktig type skrujern. Vil vi ha generasjoner etter oss som i fullt alvor mener at andre mennesker skal utføre alle reparasjoner, ta alle tunge løft ( bortsett fra vektene på treningsstudioet) og gjør alle de mindre spennende oppgavene som utgjør en del av hverdagen?

I Norge har vi et skolesystem som gir alle rett til tretten års skolegang og gode muligheter for høyere utdannelse etter videregående. De som velger yrkesfaglige linjer i den videregående skole kan ofte ta det som så fint kalles påbygning og få generell studiekompetanse. En annen mulighet som har kommet de senere årene er yrkesfag med studiespesialisering, for de elevene som vet at de ønsker å bruker håndverket som en del av en høyere utdannelse.
Dette har ført til at noen flere velger yrkesfag, men det fører også til at noen av de som faktisk ønsker å bli håndverkere faller ut siden det blir for mye teori og for lite praktisk arbeid.

Redusert timeantall i praktiske fag gir et klart resultat - mindre erfaring med selve faget. Dermed blir det mindre attraktivt for bedrifter å ta inn lærlinger ettersom en større del av læretiden må brukes til grunnleggende innføring i teknikker som før skolereformer var en selvfølgelig del av undervisningen.
Det fører også til at de som ønsker å utdanne seg som faglærere i kunst&håndverk har lavere kjennskap til faget før de begynner på høyskoleutdannelsen nå enn tidligere. En faglærer på  design&tekstil i den videregående skole skal kunne gi elevene en innføring i sytten sømfag.  For å være ærlig, det er nesten ikke mulig uten å leie inn eksterne fagfolk som kan komme inn og presentere sitt eget fag. Men hvor lang tid trenger du? To timer, en dag, en uke? Skal alle gå grundig gjennom salmaker, buntmaker, bunadtilvirker og de andre fagene? Hvem skal koste dette, og hvordan blir karaktersetting og vurdering av faglig forståelse?

Dette handler om videregående skole. Vel så viktig er hva elevene lærer de første ti årene:

For noen tiår siden strikket vi. Vi vevde skjerf og sydde forklær hvor vi måtte tråkle, sy på skråbånd og lage lomme. Vi lagde brødfjøl, fat og krakk. Vi tredde synåler og symaskiner, brukte strykejern og annet relevant utstyr.
Kort sagt hadde vi timer i håndverk.

Det bør vi gi den oppvoksende slekt også.

Det pågår stadig gjennomganger og evalueringer av skolen. Det snakkes om tester og tilbud , delmål og kompetansemål. Hvis vi skal få selvhjulpne generajsoner etter oss foreslår jeg følgende:

1. Del faget kunst og håndverk; gi elevene grunnleggende kunnskaper innen søm og sløyd. Lær dagens ungdom å reparere og vedlikeholde. La ungdommen oppleve mestringsgleden i å lage noe som kan brukes.
Kunst er viktig, men la oss bruke tid på håndverket først. Til syvende og siste trenger vi flere håndverkere enn kunstnere.

2. Innfør klare kompetansemål for hvert alderstrinn. Legg bort bruken av uttrykk som eleven skal ha kjennskap til, og definer hva elevene bør kunne. Og ja, jeg vet at ikke alle lærer å strikke perfekt i fjerde klasse, men det er stor forskjell på å prøve og feile selv og å se en teknikk presentert på storskjerm.

3. Behandle håndverk som et fag. Dette går mer på holdninger enn på det faglige innholdet. Forvent at elevene lærer noe selv om de "bare har håndarbeid eller sløyd", ikke se på disse timene som avslapning i en hard hverdag. Og til dere foreldre - når spurte dere siste den håpefulle hva han eller hun virkelig lærte på sløydsalen?

4. Tenk langsiktig. Det tar kort tid å fjerne kunnskap og tradisjoner. Hvis vi lar enda en generasjon vokse opp uten å få en viss kjennskap til håndverk, sang og musikk, eller hvis vi tar fra disse ungdommene ideen om at dette er noe man kan drive med selv så mister vi kunnskap. Vi mister utøvere av kunst og kultur og vi blir et fattigere land. Enn så lenge finnes det lærere av det vi så flott kaller den gamle skolen, men de går etterhvert av med pensjon. Hva skjer når de er borte?


Dagens samfunn har behov for mange typer kompetanse. Vi trenger bussjåfører, leger og butikkansatte. Men i tillegg til alle yrkene vi trenger har vi behov for en viss grad av selvhjulpenhet.  Det er faktisk ikke kult å ikke kunne sy i en knapp som henger i en tråd eller å måtte be naboen om hjelp til å henge opp bilder i gangen. Vi kan ikke kaste t-skjorter hvor et sting har gått i sidesømmen eller kassere fine jakker fordi det er kjedelig å bytte glidelås. Vi kan være takknemlige over at vi slipper å sy om og reparere i det uendelige. Vi kan være glade over å kunne kjøpe klær fremfor å måtte klippe sauen, spinne ulla, veve stoffet, klippe og sy.

Vi trenger ikke kunne alt, men vi må kunne litt.




14 kommentarer:

  1. Helt enig! Det må være et krav at barn og ungdom lærer slike praktiske ferdigheter. For en ubehjelpelig gjeng vi får ellers da? :-)
    Synes skolen er en god arena for slik læring, og for å sørge for at alle barn får den samme basiskompetansen.
    Veldig trist når praktiske fag (og også heimkunnskap som det het da jeg var ung) får lavere status og kvalitet i skolen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg er litt spent på hvordan det vil bli for endel å flytte hjemmefra ( jeg tror jo at jeg var hakket bedre rustet for hybellivet).

      Slett
  2. jeg kunne byttet ut et og annet ord i det du skrev og kunne konkludert på samme måte i faget mat og helse. Det er skrevet flere Folkehelsemeldinger uten at behovet for fagutdanning for lærere er presisert.

    Jeg er helt enig i at vi trenger flere håndverkere enn kunstnere og at kompetansemålene må reflektere det.
    Aller mest det folk flest trenger for å klare seg i hverdagen.

    Dagens kompetansemål er mer konkrete enn du nevner, men spørsmålet er om de definerer nyttig og viktig kompetanse. http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=-1654775316

    Det må innføres en forpliktelse for skoleeier å ansette lærere med fagspesifikk utdanning. Studenter må velge smarte fagkombinasjoner for å sikre seg jobb også på små skoler. Det er først da disse fagene vil få fagstatus. Jeg ønsker egentlig eksamen i alle fag etter 10.trinn, som et slags ris bak speilet til skoleeier for å sikre undervisning i tråd med kompetansemålene.

    SvarSlett
    Svar
    1. ja til eksamen i alle fag! Det er helt klart en strålende ide.

      Slett
  3. Kan bare legge meg inn i den samme rekka med synspunkter. Man kan spørre seg om hva slags samfunn vil vi ha? Et samfunn der vi Nordmenn forventer at andre gjør jobben for oss?? Det må være et samfunnsansvar at alle får lik mulighet til å lære seg å lage mat, reparere/lage produkter både innen tekstil/tre og metall og for å klare seg selv i hverdagen. Om man vil anvende sine kunnskaper og ferdigheter etterpå blir et valg hver og en kan gjøre. Vil man utdanne seg innen et praktisk yrke så må mulighetene være der for det også. I dag virker det som om skoleeierne kun vil dyrke frem de teoretiske fagene og det må noen faktisk sette en stopper for. Ønske må jo være at den praktiske opplæringen i håndverk kommer tilbake i grunnskolen og videregående skole.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hva skal jeg si - annet enn at dette kunne jeg ikke sagt bedre selv:-)

      Slett
  4. Kompetansemålene i læreplanene er stort sett delt inn i tre ulike kategorier: kunnskapsmål, holdningsmål og ferdighetsmål. (Du kjenner sikkert til filosofier og pedagogikk bak tanken om hode, hjerte og hender.) I kunst og håndverk er kompetansemålene sortert under visuell kompetanse, kunst, design og arkitektur. Under design finnes kompetansemål som "lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk"og "beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping". Læreplanene tror jeg ikke det er noe galt i. Men hvorfor skal jeg bruke 1 av 4 år av utdanningen min på å studere et fag elevene har 2 timer i uka når jeg som norsklærer har mye større sjanse for å få jobb? Det er klart det er viktig at elevene har kunst og håndverk, og jeg synes faget burde deles opp sånn at enkeltemnene får større plass - men du ser vel hvorfor jeg heller velger å fordype meg i et annet fag?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ingrid.
      vet du, jeg har full forståelse for valget ditt. Det handler om jobb og fremtid og muligheten til å bli bedre kjent med elevene over tid ( noe jeg tipper er mer motiverende enn unger ut&inn for to timer i uka). Jeg syns likevel det er synd at faget kunst og håndverk blir nedprioritert, ikke nødvendigvis av lærere selv, men av skoleledelse enkelte steder.

      Slett
    2. Selvfølgelig er det dumt, og de fleste skoleledere, politikere og lærere anerkjenner at det er viktig med flere praktiske fag i skolen. Men det hjelper lite å bare anerkjenne.

      Slett
    3. I år skal det være, eller det skal startes, en gjennomgang av utdannelsen innen praktiske fag. Dette er på videregående nivå, og man kan jo håpe at noe skjer. Og med noe mener jeg at det blir mer praktisk arbeid på skolen. Men for å få attraktive lærlinger og gode håndverkere kan man ikke starte undervisningen når eleven er 16 år, det er for sent.
      Selvsagt er det lett for meg å lire av meg løsninger som jeg selv synes er helt geniale. Og det kan jeg forsåvidt også, siden jeg ikke er politiker og trenger tenke budsjett og valg. Men jeg kan fra eget ståsted som håndverker, og nesten like mye som kurslærer hvor jeg ser ganske klart hvem som har gått grunnskole før og etter skolereformer, mene noe om mangler i undervisningen.
      Jeg har et og annet på hjertet om andre fag og hvordan elevene måles også, men der uttaler jeg meg bare som mor og selvoppnevnt besserwisser og det er ikke så viktig for andre:-)

      Slett
  5. Ja, det blir opp til oss foreldre å sørge for at poden i det minste kan bruke et skrujern eller sy i en knapp. Hva undervisningen på barnskolen består i, innbiller jeg meg er veldig avhengig av læreren.

    SvarSlett
  6. Nå har jeg bare lest delvis gjennom innlegget ditt, men skjønner tegninga og er helt enig i at dagens elever lærer altfor lite kunst og håndverk! Og at det er flere årsaker til det, er helt klart. Blant annet som Elisabeth skriver over her; mange steder er det avhengig av læreren. Og av skoleledelsens prioriteringer. Men som du også skriver, det er lagt opp til få timer i uka i forhold til det vi hadde på 80- og 90-tallet!

    Jeg er selv lærer med årsenhet i kunst og håndverk. Jeg underviste litt de første årene jeg jobba, men de siste 6-7 årene har jeg ikke hatt faget. Til høsten er det lagt opp til at jeg skal ha en sjetteklasse 2 x 45 min i uka, og jeg tenker "for harde livet" på hvordan jeg skal få til en god løsning på timene. Jeg vil jo så gjerne lære dem både strikking og sying og veving og spikking (og høvling og tegning og maling og klipping), men vet at det kommer til å bli en utfordring med over 20 elever og 1 lærer!!! Det er nemlig den store utfordringen hos oss, at vi ikke har nok ressurser til å tredele to klasser! Å fått redusert elevgruppa til 13 - 15 elever ville hjulpet mye!

    Men en liten solskinnshistorie; de siste jeg hadde i kunst og håndverk og lærte strikking, går nå ut 10.klasse. Der har ALLE elevene i den ene klassen (selv de "kule" gutta!) strikka en lapp på lappeteppe til læreren! Det varmer et lærerhjerte :-)

    SvarSlett
  7. Nice post, things explained in details. Thank You.

    SvarSlett
  8. Yes Your Right..!!! BUT Don't Forget to Wish you dear one's on their Birthday, For Best and Unique Happy Birthday Wishes, Quotes, Messages, Ideas, Cards and Songs, Visit the following site. These sites are the best during my two years online experience, don't forget to say thanks.

    Happy Birthday

    Birthday Wishes

    Birthday Quotes

    Happy Birthday messages

    Happy Birthday Images

    Happy Birthday Cake

    Birthday Ideas

    Happy Birthday Gifts

    Happy Birthday Cards

    Birthday Funny

    SvarSlett