Bunad, klær og tradisjon

Jeg vil alle først takke for alle fantastiske kommentarer og tilbakemeldinger på dette innlegget om bunad og tilhørighet.
Hvis du ikke har lest kommentarfeltet vil jeg absolutt anbefale å ta en kikk. Her er det mye fint å lese, mange tankevekkende innspill og for meg - mange bevis på at vi trenger en norsk bunadproduksjon.

For meg er ikke bunad bare et plagg eller et antrekk jeg trekker på meg istedenfor en pen kjole og et par kule sko. Gjennom bunaden viser jeg en del av meg selv og min identitet, hvor jeg kommer fra og hvem jeg er.
Når jeg tar på meg råndastakken, fester mansjettknappene i skjorta og knytter forklebåndene er det ikke bare gleden over å være fra Vågå jeg vil vise. Jeg vil også vise glede over tilhørighet til en familie. Og jeg vet jeg er heldig som vokste opp i en bygd med en bunad jeg liker og i en familie som jeg liker.
Alle er ikke like heldige.

Noen har bedre minner fra en hytteferie enn fra atten år i fødebygda. Noen vet ikke helt hvor familien kommer fra.  Noen har tre bunader å velge mellom og synes alle tre er mindre attraktive.
Når jeg snakker om tilhørighet tenker jeg på tilhørighet som defineres av den enkelte og ikke av hva som står på fødselsattest, adressen du er registrert på i folkeregisteret eller hva som er skattekommunen din. Jeg tenker på et sted du føler tilknytning til og en bunad du synes er fantastisk flott og som du har lyst til å bruke.
kanskje skal vi like gjerne kalle det den gode opplevelsen av å høre til?

Det jeg er noe mer skeptisk til er de som googler "vakker bunad", "dyr bunad med mye sølv" eller "status og bunad " og baserer bunadvalget sitt på søkeresultatet her.  Det synes jeg ( og dette er min aldeles personlige mening som ikke er basert på noe som helst faglig grunnlag ) er ganske kjedelig.
Og ja, det skjer.

Noen annet som gleder meg veldig når jeg leser hva dere mener om bunad og tilhørighet, er at dere med deres engasjement gir meg kjærkomne innspill i bevisstgjøringen av hvorfor vi trenger å brodere og montere bunader i Norge, hvorfor vi må sitte og knuge litt ( mye, hardt, lenge) på vår immaterielle kulturarv og hvorfor vi bør bli litt flinkere til å være bevisst hvilken nasjonalskatt vi har.
For mange av dere er bunadens tilhørighet ikke bare knyttet opp mot stedet den kommer fra men også den eller de som har sydd den. Hvem som har vevd, brodert og montert. Hvem som har perlet bringeduk og belte, har fingra hosebånd og strikket strømper. Alt dette er en del av historien som handler om deg og din bunad.
Denne delen mister de som på et øyeblikks innskytelse svinger innom en leverandør som tilbyr bunad-på-timen og drar kredittkortet.

De mister historien og lar bunaden bli redusert til en samling enkeltstående plagg.