når sesongen er over

Jeg kan innrømme det nå:
Det var en periode tidligere i høst hvor jeg lurte på hvordan jeg skulle komme gjennom de nærmeste ukene med vett og verdighet i behold. Det ble plutselig litt mer jobb enn planlagt, litt mer jobb enn jeg hadde tid til. Det har vært sene kvelder og tidlige morgener. Det har vært pakking av materialpakker, lesing av sømforklaringer og pugging av navn.

Jeg har bekymret meg for å ikke strekke til, ikke være motivert for å undervise og ikke være opplagt til å engasjere meg i kryssesting her, knapphullsting der, vurdere fordeler og ulemper med fór i forhold til belegg. Jeg har vært sliten. Jeg har hatt lyst til å gi meg. Jeg har vært lei. Skikkelig lei.
Og så skjer det som skjer hver sesong; jeg avslutter kurs etter kurs. Jeg begynner å se en ende på sesongen.



Og i kveld sitter jeg her, høstens siste kurs er avsluttet. Syv damer skal jobbe videre på egen hånd. Noen ser jeg igjen i slutten av januar, de andre skal fullføre på egenhånd.
Og jeg sitter med beina i sofaen og bikkja på fanget og har et hav av frikvelder foran meg. Det skal bli godt. Jeg skal kjøre til klatring og fotball, jeg skal bake og smake. Jeg skal trene på kveldstid-

Og ikke minst - jeg skal lage materialpakker og planlegge vårens kurs.
For har jeg lært? Neida.
Blir det roligere? Neida.

Og gjett om jeg trives! For midt i alt stresset i høst innså jeg en ting - det er dette som er morsomt. Ikke stresset altså, men det å undervise, formidle, se andres glede over egen mestring.

Og vet dere - jeg skal faktisk prøve ut to helt nye kurs i 2015. Det gleder jeg meg til!