nødvendige mål

Synes du det er forrykende festlig når noen nærmer seg med målbånd og skjema?

Nei, alle kan jo ikke være som han som kledde av seg ned til minimalen bare for å ta en kontrollmål av håndleddet...Og vi hadde sagt nøyaktig hva vi skulle måle, vi hadde tross alt tatt våre nødvendige mål både en og to ganger tidligere og hadde en viss anelse om hvorfor kunden insisterte på prøverom i en situasjon der de fleste bare tok av ytterplagget ved disken.

I slike situasjoner er det godt å være to som kan bytte på å ta mål.
Ikke fordi det er skremmende eller farlig, ikke fordi vi blir rødmende befippet og fylt av lengsel etter lammekjøtt men rett og slett fordi det er vanskelig å ikke bryte ut i latter.
Heldigvis er de fleste herrebunader i et slikt snitt at man ikke trenger bekymre seg for finmåling av indre benlengde. Og heldigvis slipper man å stille det spørsmålet vi, unge sømelever, ble innprentet viktigheten av om vi skulle nærme oss herreskredderfaget:

Unnskyld, men bærer De tyngden på høyre eller venstre side?

Det er visstnok slik at den perfekte skredder tar hensyn til dette og lager den aktuelle forbukse bittelitt større, for å få plass til tyngden.
I ettertid blir man, etter å selv ha prøvd seg som lærer for denne aldersgruppen, fylt av respekt for lærerinnen som med alvorlig mine klarte å formidle denne nyttige kunnskap til tolv fnisende elever.

Og for å komme tilbake til kunden som vi av opplagte årsaker bare omtalte som Tarzan; Der ville det ikke vært nødvendig å spørre...