Bunadkurs; Hvor flink må jeg være?

  

  

Her en dag fikk jeg en hyggelig epost fra en dame som har lyst til å gå på bunadkurs. I den anledning lurte hun på hvor flink hun må være for å sy bunad. 

 Svaret mitt ser du her:

Takk for hyggelig epost. Jeg synes dette er et vanskelig spørsmål, ettersom det ikke alltid er så  lett å si hva som er godt nok. 

I kursteksten står det at deltager må ha grunnleggende sømkunnskaper. Med det mener vi at du skal kjenne din egen symaskin, vite hva det vil si å tråkle og en del andre sømtekniske begrep. Du bør ha et visst forhold til håndsøm og ha brodert tidligere ( hvis du skal brodere).

I tillegg avhenger det av hvilken bunad du vurderer å sy. Er det mye broderier, og liker du å brodere? Er det mye håndsøm? Og hvis det er mye som skal syes på maskin, har du symaskin?

Noen bunader er enklere enn andre, det er færre sømtekniske finesser og selve tilpasningen er enklere. 

Men det avhenger minst like mye av din egen motivasjon. Min mening er at om du virkelig har lyst til å sy så får du det til! Dette er også en viktig årsak til at det er vanskelig å si nøyaktig hva man bør kunne eller ikke. Noen av oss blir inspirert av Pippi Langstrømpe "dette har jeg ikke gjort før så det får jeg helt sikkert til" sier de og går løs på nye utfordringer med stor entusiasme. Andre vil helst vite nøyaktig hva de skal lære, på forhånd, slik at de kan øve seg før kurset. På samme måte ser vi også at noen har stor tro på egne kunnskaper, mens andre er usikre og tror de ikke kan noe som helst. I begge tilfeller kan virkeligheten være en helt annen.

jeg liker å ha elever som i tillegg til å ha grunnleggende sømkunnskaper er nysgjerrige på bunadsøm, er villige til å ta opp igjen sømmer og ikke minst - som hører på det jeg sier. Og jeg blir alltid glad når mulige elver gjør som du og tar kontakt på forhånd.

Velkommen på kurs!

Hilsen Fru Storlien

Så, mener jeg at alle skal sy bunaden sin selv? Nei, absolutt ikke. Men jeg tror fullt og fast at atskillig flere kunne klart å sy hele eller deler av bunaden sin selv hvis forholdene ligger til rette for det.

  

Spilesøm

I det store og hele er det ikke så lenge siden folk flest ikke hadde symaskin. Det er heller ikke så lenge siden folk flest ikke kunne gå på butikken og kjøpe klær ( det var forsåvidt ganske langt mellom butikkene også). Derfor måtte klær sys hjemme, for hånd. 

Spilesøm er en sømteknikk som ble mye brukt før, og er en søm som syr sammen for og ytterstoff på en enkle måte. 

Fordelene er mange. Du får en solid sammensying, det blir ingen synlige sårkanter som utsettes for slitasje og du får en oppstivende effekt. Jeg regner med at det er derfor det heter spilesøm, du får litt av den samme effekten som av spiler men du kan likevel bøye deg både hit og dit. Det er jo en stor fordel hvis du ikke er en finfrue som sitter på stas hele dagen, men skal utføre fysisk arbeid.

Før du begynner å sy selve spilesømmen må du tråkle inn sømmonnet på ytterstoffet. Deretter tråkler du inn foret, mens du passer på at det er et par millimeter mindre enn ytterstoffet. Fest delene sammen, enten med knappenåler eller ved å tråkle. 

Hvis du ikke har sydd spilesøm før, eller er uvant med håndsøm vil jeg anbefale å tråkle, tråkle, tråkle. Du tror kanskje det tar lenger tid, men det gjør det ikke. Bruk tid på forberedelser og vær nøyaktig da, så går selve arbeidet mye lettere. Dessuten er spilesøm noe herk å ta opp igjen, så det lønner seg å bare måtte sy hver søm en gang.

Når du begynner på selve sømmen er det viktig å stramme ordentlig til. Dvask spilesøm gir et flatt liv og stingene synes på forsiden. Mitt forslag er å få ut litt mild aggresjon mens du syr, tenk på noe som irriterer deg og dra til skikkelig. Eksempler kan være nye og overraskende politiske samarbeid i disse post-valg tider, merkelige annonser i avisa, været eller et eller annet annet du ikke liker. Tenk på dette, dra til ( tråden altså) og vips får du fast og fin spilesøm. Siden du skal stramme og sy, sy og stramme kan du ikke bruke vanlig sytråd. I damaskkjolen jeg bruker som eksempel her har jeg sydd med knapphullsilke. 

Knapphullsilke og lintråd er det vanligste å sy med. 

                    

Så selve sømteknikken:

Når du holder arbeidet vil du se to lag med ytterstoff i midten og et lag med for på hver side. Du skal hele tiden sy gjennom tre av lagene. Alltid gjennom ytterstoffene, og annenhver gang mellom foret på hver side. Stikk gjennom ytterstoff og for og gå over forstoffet på veien tilbake. Og ja, det er vanskelig å forklare og derfor heier vi på handlingsbåren kunnskap, immateriell kulturarv og andre bevis på at bunadsøm er enklere å lære ved å vise. Men se på bildene og prøv, 

                   

                   

Så tenker vel noen - hva er vitsen? Her kan vi vel like godt kjøre fort med symaskin og få et glatt resultat som kan strykes og presses...Ja, for det glemte jeg vel å nevne...spilesømmene skal du ikke stryke så de blir flate.  

Ja, hvorfor? Noen steder er det historisk korrekt. For eksempel i rekonstruerte folkedrakter som er eksakte kopier av gamle plagg, her er alt kopiert. Stoff og sømteknikker, alt sammen.

Andre steder er det bunader som er delvis kopiert, eller rett og slett bare utarbeidet med et ønske om å følge tradisjonelle sømteknikker. Hvis det står spilesøm i sømforklaringen så skal det være spilesøm.

Og noen ganger kan du velge. Råndastakk for eksempel. Den har vært i bruk så lenge at livene har blitt sydd både for hånd og på maskin. I slike tilfeller spør jeg kunden. Det er nå engang slik at det noen synes er fint synes andre ser merkelig ut. 

Jeg liker håndsydde liv. Det tar litt lenger tid, men det blir så mye finere, sitter bedre på kroppen og gir et helt annet utseende. Men jeg er glad jeg lever i en tid der jeg kan sy på maskin også...

PS.

Jeg kommer tilbake til dette med knapphullsilke eller lintråd i et innlegg om prikkesting, der er det enda lettere å vise forskjellen. 

Min første bunadskjorte

Har jeg fortalt om da jeg skulle montere bunadskjorte for første gang?

Det var da jeg for noen tiår siden jobbet på Husfliden i Oslo. Jeg hadde begynt å snike meg fra garnavdeling til bunadavdeling. Litt fordi de der inne hadde lov til å ha kaffe på bakrommet, litt fordi de hadde så fine og myke silkebånd, litt fordi de fikk esker med broderigan og stoffruller som i største hemmelighet ble båret ned i kjellerlageret og plassert med leverandørnavnet inn mot veggen...Og mest av alt fordi det var så mange spennende bunader der inne. 

Jeg hadde sydd noen år, gått sømlinje og var buntmaker. Og jeg hadde veldig lyst til å prøve meg på bunadsøm.

Og gjett om jeg fikk prøve meg! En brodert Telemarkskjorte ble med meg hjem, med måleskjema og sømforklaring. jeg leste og leste. Legg belegget på skjortebryst , sy, vreng og klipp...

Ja særlig, tenkte jeg og tok materialpakken med tilbake på jobb. En erfaren skjortesyer tok jobben og jeg slo meg til ro med å sy gjortebånd bakpå billedvevtepper.

Nå dør jeg ikke lenger innvendig om jeg må klippe i stoff andre har brodert, og jeg skjønner stort sett alltid hva en sømforklaring egentlig sier. Men noen ganger gjør jeg som den som vagt formulerte sy,vreng og klipp. I går skrev jeg at jeg sydde prikkesting og spilesøm. For meg er dette sømteknikker jeg er godt kjent med, og ord jeg bruker. Det er det naturlig nok ikke for alle.

I dag tar jeg derfor bilder av begge teknikker, for å lage et mer oppklarende innlegg.

Og snart, snart ,snart skal jeg begynne på broderiet på bildet. Noen skal få raudtrøye til jul!

PS.

Ved nærmere ettertanke var det med kaffekanna på bakrommet ikke bare litt, men ganske viktig! Vi i de andre avdelingene stod og gikk hele dagen, å sitte i arbeidstiden var uhørt for oss som solgte vevgarn, filleryer, smijern og alt annet enn bunader og bunadtilbehør. 

ute er det høst

                      

Høstregn er egentlig ganske så nitrist. Ute er det  vått, grått. Inne er det en jevn jakt på paraplyer, ønsker om å bli kjørt både hit og dit, en hund som må dyttes ut av døra og halvtomme tekopper på de mest ukurante steder.

Altså - perfekte dager for håndsøm...

For tiden syr jeg en damaskkjol fra Nord-Gudbrandsdalen, med håndsydd liv. Jeg har tråklet og nålet,  og nå syr jeg spilesøm og prikkesting. Stille og rolig jobb som utmerket lar seg kombinere med lydbok. 

Hva jeg hører på? Vet dere, akkurat nå hører jeg på en roman av Danielle Steel.

Og jeg innrømmer det glatt; en gang i blant gir jeg etter og hører eller leser en skikkelig banal kjærlighetsroman. Her er det enkelt og greit, de fleste hovedpersonene er vemodig vakre. Noen er selvsagt også strålende skjønne på innsiden mens andre skjuler sin onde side under et feiende flott ytre som bare lar seg rokke ved et fandenivoldsk glimt i øyet...Jaja. Spenningen stiger stadig ( ikke til uante høyder ) og jeg begynner å ane en gråtkvalt gjenforening mellom de som en gang var unge elskende som gjorde hverandre godt helt til uante krefter ( hans mor og ekskone) rev dem fra hverandre. Svar på gåten får jeg nok i morgen. 

Etter det skal jeg laste noe mer varig. 

Og forresten; forrige uke hørte jeg på To kill a mockingbird av Harper Lee. Mye bedre. 

på systua

Når jeg forteller at jeg er bunadtilvirker blir jeg , naturlig nok, spurt hvilke bunader jeg syr. 

Det enkle svaret er at jeg syr det jeg får. 

Det mer nyanserte er at jeg stadig prøver å begrense meg. Naturlig nok er det mer lønnsomt å sy en, to eller tre bunader omatt og omatt. Da har jeg målene i hodet, vet hvordan livet skal sitte og hvordan folder og forkle skal danderes. Jeg slipper å bruke tid på å søke opp detaljer, og jeg vet hvordan jeg skal legge opp arbeidet.

Men så kommer det en telefon eller en epost med forespørsel om å sy noe annet, noe jeg ikke har vært borti før eller sydd på mange år....Sier jeg nei? Noen ganger, men ikke alltid.

Noen bunader sender jeg videre til andre som kjenner den bedre.Noe sier jeg nei til fordi det ikke finnes materialpakker eller sømforklaring. Noen ganger sier jeg selvsagt nei fordi jeg ikke har tid.

Noen ganger angrer jeg på at jeg sa ja. Men hver gang jeg har angret har jeg lært noe. 

I fjor broderte og monterte jeg en Valdresbunad. Forrige uke fikk jeg to bestillinger på denne bunaden, uavhengig av hverandre. Dermed kan jeg bruke erfaringene fra ifjor og jobbe effektivt på de to som skal broderes i løpet av vinteren.

På bildet ser dere noe av det som har vært innom systua i høst;

Trysil, Romerike, Nordland og Bardu-Målselv. Slik er det å bo i en kommune med mange innflyttere, det blir stor geografisk spredning i bunadene.

Men hva jeg syr fra bunnen av? Nja. Det blir jo en del fra Gudbrandsdalen, Nordland, Sunnmøre, Øst-Telemark, Hardanger. Og så har jeg sydd en og to av endel andre. 

En forfatterfavoritt

Det var vel Middag på restaurant Hjemlengsel som kom først, boken om Pearl og barna hennes. Deretter kom Den tilfeldige turist, om Malcolm, Sarah og Muriel. 

Lavmælte bøker om sånne mennesker vi ikke snur oss etter på gata, tilsynelatende helt normale, vanlige og litt kjedelige mennesker. Men i bøkene, som i det virkelige liv, viser det seg at det finnes noe fascinerende i alle mennesker og alle liv. 

Anne Tyler klarer alltid å overraske meg med sine merkverdige persongallerier og sine underfundige vinklinger. 

Favoritten over alle er og blir A slipping-down life, om en ung jente som via en rekke hendelser ender med å gifte seg med den særdeles lokale kjendisen, en gitarspillende og meget fåmælt fyr. Det går, for å si det mildt, ikke sånn mer enn måtelig...Samtidig går det ikke så aldeles for ille heller, det blir bare sånn fullstendig nitrist. 

Nå glede jeg meg til å begynne på hennes nyeste bok,  A spool of blue thread, som kom i posten  går. Jeg må bare lese ut en annen bok først, av en for meg ny og ukjent forfatter Ian McEwan. Jeg tror jeg skal lese mer av ham også. Åh, jeg skulle ønske jeg kunne lest mye mer! 

brått ble det stilt

Joda, jeg er her. Fordypet i en omsøm eller ivrig opptatt av å foldelegge en stakk eller fylle inn noen franske knuter...Det har blitt lite tid til å skrive, og jo mindre jeg skriver jo vanskeligere er det å komme i gang. Omtrent som med trening, etter en fin sommerferie er det helt klart lettere å komme seg ut og avsted når man har noen å trene sammen med.

I går og i dag er jeg på Fagdagene, en årlig arena for bunadsfolk. I år handler det blant annet om muligheten for en bærekraftig bunadsproduksjon. Vi har flinke foredragsholdere, interessante vinklinger og jeg får så mange tanker og ideer. Jeg får så lyst til å skrive! men så begynner jeg på et innlegg som blir helt teit, sletter det og begynner på et nytt som blir enda verre. Jeg kommer rett og slett ikke ut av startgropa. 

Så, dagens oppgave til dere tålmodige lesere er som følger:

Still meg spørsmål. 

Hva vil dere lese om, hva bør jeg skrive mer om, eller kanskje mindre...Er det noe jeg aldri har skrevet om som dere lurer intenst på? Vil dere ha flere bilder? Andre bilder?

Savner dere lystige Laika?

Jeg trenger rett og slett et vennlig spark bak, en liten dytt ut av godstolen og hjelp til å komme i gang igjen. 

Tilgivelse eller tillatelse?

Folde stakker eller folde hender? 

Kjære dagbok

               

Det er så mye som skal ut av hjertet og inn i hjernen.

( Barbro, 17 år )

Vi snakker om side opp og side ned, skrevet av en lettere eksaltert tenåring. 

Og når jeg leser dette blir jeg fylt av takknemlighet over følgende:

1. at dette skjedde lenge før internett. 

2.at jeg ikke er mora mi

3. at mora mi har spart på eska med dagbøker.

Og hvis jeg kunne gått noen tiår tilbake i tid og gitt et råd til den eksalterte tenåringen, hva ville jeg sagt? 

Du er ikke den eneste ( og bare vent til du selv får tenåringer i huset)

God lørdag godtfolk! 

dagens tips; istedenfor fingerbøl

        

    

Noe av det aller beste med å holde kurs er at jeg stadig lærer noe nytt. Jeg møter mennesker med andre kunnskaper, annet arbeidsredskap og andre faglige vinklinger og har dermed mange gylne muligheter til å tilegne meg ny kunnskap.
Eller som i helgen - nytt utstyr. Jeg holder kurs i butikken Sy- og strikkedilla i Moss, og der kom jeg over disse erstatningene for fingerbøl. Jeg har i alle år, med et åpent sinn og klamme fingertupper prøvd å bli venn med fingerbøl. Siden det aldri utviklet seg til noe vakkert vennskap prøvde jeg med syrunger. Det ble et bekjentskap av typen man nikker vagt til på gata.
Siden jeg ofte syr i tykke stoff, eller bruker sånne tynne nåler som bare smetter inn under huden på deg blir det ofte såre fingertupper, træler og sår.
Jeg var derfor særdeles villig til å ta i bruk ThimblePads.

Resultat:
Jeg har sydd med de ( eller den, ettersom de er omtrent umulige å slite ut ) i en uke og ja. hurra jeg har fått en venn for livet! De sitter på plass, de beskytter og de lar fingrene mine puste.
Eneste aber er at de kan minne om vorteplaster. Men kjære vene, heller det enn fillete fingre.

Og dere, jeg skal dit igjen på søndag. da skal jeg kjøpe en annen variant, en mer avlang sak i et gjennomsiktig materiale. tenk om de er like bra, jeg kommer til å få silkepoter!

PS.

Hvis dere er i Østfold, eller planlegger en tur til Østfold så sier jeg bare Dra te Moss. Den butikken altså, så mye fint av garn, stoff og broderiutstyr. Hmmm, ved nærmere ettertanke er det mulig kurslærer fremstod som lett ukonsentrert et par ganger...så mye å se på!

Om jeg er sponset? Nei så sannelig, det er jeg ikke. 

Ut på tur

Jeg har kanskje nevnt det før; i år var jeg blant de heldige som fikk statens kunstnerstipend. Ikke arbeidsstipend,men et diversestipend for å reise på studietur og se på tekstiler i Norwich.

Det å få et slikt stipend er utrolig stas og en bekreftelse på at jeg antagelig gjør noe riktig  ( som selvstendig næringsdrivende og habil periodejobber kan man til tider tvile på akkurat det...) Men det er ikke bare stas, det er også en prestasjonsangst av en annen verden, og en nagende tvil om hvor fortjent dette egentlig er, eller ikke. 

I tillegg skal det hele passe inn i hverdagen. Det er skoleavslutning og skolestart, sommerferie og høstferie. Det er en mann som for tiden jobber ganske mye, og det er mine egne kurs og andre jobber, det er fotballkamper, konserter, spilletimer og innetider.

Men nå er flybillett og hotell bestilt. Jeg har funnet togruter og åpningstider. Jeg har til og med funnet en utstilling i London jeg skal ta meg tid til å se. Og jeg har funnet fram alle bøkene jeg synes jeg bør lese og plassert de i en svært synlig bunke i stua.

  

  

Jeg gleder meg. Men jeg er litt spent også. Og med tanke på at det fremdeles er noen uker til avreisse tipper jeg at det blir endel bekymringer for om jeg vet nok, kan nok, er godt nok forberedt og om jeg i det hele tatt fortjener noe slikt...

Bunadskjorter, vask og stell

Her i bygda nærmer det seg konfirmasjonstid. Både denne og neste helg vil kirkene være fylt av konfirmanter og konfirmasjonsgjester iført bunader. Noen av disse bunadene har jeg brodert og montert, noen har jeg montert og atter andre har jeg sydd om eller reparert. I tillegg har jeg gitt råd, spesielt om vask og stell av bunadskjorter...
Som en kombinasjon av dette med at jeg har en del jobb nå og at jeg får en del spørsmål om disse skjortene resirkulerer jeg et tidligere innlegg:

En kjapp sjekk av hvordan lesere ankommer Fru Storlien viser at ganske mange kommer hit ved å google vask og stell av bunadskjorter. Dette har tatt seg opp de siste ukene, og Fruen tenkte hun derfor skulle gjenta et par tre tips om dette fagfeltet:
1. Fruen vasker familiens skjorter i maskin, av den enkle grunn at de blir renest da. Man er fullstendig klar over at enkelte sterke krefter anbefaler håndvask, og mener det er mest skånsomt for sarte fibre. Sant, sant, sant, men husk da å skylle mange ganger. Om man ikke får skylt ut all såpe av plagget kan dette etter hvert føre til gule skjolder som er vanskelige å få bort. En årsak til at mange i den eldre garde sverger til håndvask er at tidligere vaskemaskinmodeller ikke hadde de innstillingene vi er vant med i dag. Nå kan vi fritt og friskt velge ullvask, skåneprogram og redusert hastighet på sentrifuge. Om noen av dere husker de todelte Turnamat maskinene som hørtes ut som en overivrig kjøttkvern når den startet opp, vet dere hva Fruen mener.
2. Gule render i nakken fjernes kjapt og greit med zalo. Zalo løser opp fett, og ødelegger ikke stoff.
3. Når skjorta har blitt brukt en dag skal den vaskes, men ikke strykes. Legg den pent i skapet. Skjorteposer er fint, men gamle putevar gjør samme nytte. Husk bare at det kanskje ligger en bunadskjorte i det utvaskede putevaret på øverste hylle, slik at du ikke kaster stasen under en storopprydding.
4. Skjorta skal strykes før bruk. Linskjorter bør strykes tre-fire dager før bruk. Dette er fordi lin holder veldig godt på fuktighet, og om du stryker skjorta om kvelden 16.mai vil det fremdels være fumt inni fibrene om morgenen den 17. og skjorta vil skrukke før du er ute av døra.
5. Alle linskjorter skrukker, ikke bare din. Om du sitter og gremmes over skrukkete ermer på egen skjorte, kast et blikk rundt deg;  du er garantert ikke den eneste som ikke har skjorteermer glattere enn en nypreparert skiløype.
6. Rundstryking eller erme med brett? Her er det ulike oppfatninger av rett og riktig. Fruen stryker helst uten brett, men synes man skal velge det man er mest komfortabel med. Ha i bakhodet at de meste av skjorta er inni bunaden. Glatte ermer, skulderparti, halslinning og mansjetter er viktigst, rygg og forstykke er ikke synlig. De må glattes over, men det er ikke her kunststryking er viktigst!
7. Og helt til slutt, men veldig viktig. Behandle skjorta etter det svakeste ledd. Med dette mener Fruen at om du har en bomullskjorte med broderi i ull eller silke, må skjorta vaskes som ull eller silke. Hvis du vasker på bomullsprogram kan du få en ubehagelig, og dyr, overraskelse når du åpner vaskemaskinen.
8. Lykke til!

PS. Jeg har tidligere anbefalt å bruke Domestos fresh som for å fjerne flekker. Nå står det bakpå flaskene at dette vaskemidlet ikke bør brukes til slik aktivitet og at de heller anbefaler å bruke Klorin. jeg tror jo fremdeles at Klorin inneholder klor og derfor ikke er så lurt å bruke på tekstiler, men det kan godt hende at innholdet er endret og at Klorin er mer miljøvennlig nå. Inntil videre har jeg ingen geniale forslag på hva man kan bleke med, men jeg jobber meg gjennom et assortert utvalg remedier og lover å ha et forslag innen 1.mai 2016. 

Og til alle dere som har konfirmanter disse helgene  - gratulerer med dagen:-)