#perfekt_sommer

Resten av ferien var det sol, sol, sol. 

              

              

Det å ha tid. Tid til å gå istedenfor å sykle, sitte litt lenger med morgenkaffen, bade en gang til, høre på sauebjellene, lese kart, ikke reflektere nevneverdig over at avisene er fra forrige uke...

Vagt har man observert at en avis oppmuntrer oss til å innse at mammakropper ikke er støpt i samme form og at en annen avis synes vi skal poste bilder av våre uperfekte liv. Men hva er perfekt?

Jeg trives på en hytte med enkel standard, en hytte uten strøm, inne-do, tv eller lynraskt nett. 

Andre synes de må ha hytter med høy standard. Noen pusser opp prinsesseværelse og sjørøverhule mens andre lar barna sove på et kjønnsnøytralt rom. Noen er lykkelige med å ha huset fullt hele ferien mens andre nyter stillhet og kjernefamilien. Noen leser, andre løper. Noen elsker å lage all mat fra bunnen av, andre er mindre entusiastiske på kjøkkenet. Vi har ulik mengde tid til rådighet og forskjellige ønsker og behov som må dekkes i løpet av døgnets 24 timer.

Vi er ulike, vi er egne individ og jeg undres hvor media vil med disse oppfordringene om å sette ord på det vi ikke er fornøyd med.

Hvorfor skal vi bruke tid på å vise ubrettet undertøy eller smuler på kjøkkenbenken?

Er det for å glede andre? For å gjøre oss selv mindre enn vi er?

Skal vi bli en nasjon hvor vi ikke kan være glade over det vi har? 

Jeg er ingen flittig deler i sosiale medier og det jeg deler her på bloggen er (for å bruke en forslitt og falmet bloggfrase) bare en liten bit av den jeg er. Slik er det vel med de fleste av oss? Selv de som oppdaterer facebook tre ganger om dagen har nok noe de ikke ønsker å fortelle omverdenen.  Noen vil være høyglanspolert, andre kan på en humoristiske måte formidle en mer avslappet holdning til livet. Vi trenger begge deler, og vi trenger alle som er et sted midt i mellom. 

Og dere - ha en fortsatt strålende sommer med eller uten myggstikk.