tirsdag 30. april 2013

Ikke bare broderi

Har dere hørt om den der fasen på videregående, allmennfag, hvor Fruen var av de heftig strikkende i bakre halvdel av klasserommet?  I ettertid innser man at motivasjonen kunne vært større, og at om man hadde brukt like mye tid på lekser som på utfylling i skoledagbøker og planleggging av fremtidige festligheter ( kort tidsperspektiv ) så hadde kanskje vitenmålet vært litt bedre. Men nok om det. Det ble bestått og godkjent i alle fag og det er ikke det det skal handle om nå.
Vi hadde en lærer som tidvis uttrykte misnøye ved synet og lyden av klaprende strikkepinner og ved en anledning ytret han ønske om å se mer feminine (!) sysler i timen, som f.eks. broderi. Grei som alltid stilte Fruen neste dag med broderi i ramme og sydde plattsøm for harde livet. Etter timen ble vi i felleskap enige om at det er en tid for alt og at skoletimer på allmennfag ikke er tid og sted for broderi.



Det er ikke alltid tid og sted for broderi her på systua heller. Noen ganger må man sette de broderte delene sammen til et ferdig produkt. En bunad, en skjorte, en løslomme eller en annen bunad.
Det blir tråkling og knappenåler, nåling og måling og såre fingertupper. Har du forresten merket at om du har et lite sår på en finger så vil enhver nål automatisk styre seg rett inn i det såret?
Og så kan man sitte bøyd, men ikke for bøyd, over jobben og innerst inne håpe at minstebarnet blir med noen hjem en times tid etter skolen. Og man kan se for seg en ekstra arbeidstime eller to. Og så kommer ungen hjem. Men blytung sekk og ambisjoner om å gjøre unna alle ukas lekser på en ettermiddag.


Da er det ikke alltid like lett å være entusiastise mamsen...

Løsningen er å installere seg selv ved enden av kjøkkenbordet, utstyrt med håndsøm og kalkulator. Førstnevnte for å nytte arbeidstiden, sistnevnte for å holde tritt med avkommet som har blitt lettere hekte på deling med store tall. 
Og vips er leksene gjort, stakken ferdig lagt opp og det er tid for kaffe. Og middag. Og trening. Og oppvask. Og klesvask. Og andre kommer hjem. Og bikkja skal luftes. Og så tenker man at dette er livet. Og når de flytter ut kan jeg legge opp så mange stakker jeg vil, når jeg vil. Og det er ikke sikkert jeg blir mindre stresset da. 

10 kommentarer:

  1. Takk for atspreiinga! Eg sit ofte heilt oppslukt og er hjartans samd, men òg noko avundsjuk på yrkesvalet - sjølv om me ved eit tidlegare innlegg har vorte gjort merksame på at det slettes ikkje er nokon dans på roser og rutaliv.

    Har du forreisten eit godt råd til ein som har hug til å lære seg bunadssaum i det små? Kurs høver ikkje (tid, stad osb.) og helst ikkje for dyrt stoff/dyr tråd (ja, nettopp: studentøkonomi...). Utopi, kanskje?

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, nei det er ingen evig runddans på roser&rutaliv. Selv om jeg en gang i blant får lyst til å steppe på enkelte bunader.
      Hva angår det å lære å sy bunad så er du vel godt i gang med korssting? Og det er en god begynnelse. Kanskje det lokale husflidslaget kan arrangere kurs? Ellers finnes det konsulenttimer:-) Og kanskje har du noen i familien som kan hjelpe deg i gang?

      Slett
    2. Haha! Ta av skorne, då.

      Stemmer det, men det er no så leikande lett. Når du seier det, har eg jo bestemor, som har sydd fleire. Eg får ta med meg nokre fillar og høyre med henne i sumar :)

      Slett
    3. jeg tror du har en ganske flink mor også?
      Og så burde husflidslagene oppover Barndommens dal være flinkere til å holde kurs. Kanskje du kunne ymte på det? helgesamlinger?

      Slett
  2. Nei, det er nok ikke bare, bare med "hjemmekontor" og alle forstyrrelser det medfører ...

    Prøvde meg også med strikking i timene på videregående; sokkestrikkingen gikk fort, men må jo ha bråka noe aldeles forferdelig! Stakkar medelever!

    Men jeg er nå mest opptatt av bildene; syr du bunad fra Rogaland? Det vestestoffet og fløyelsbåndet ser nokså kjent ut! (Og det gir meg en påminnelse om bunaden som burde vært sjekka i GOD TID før 17.mai ... Jeg håper jeg slipper å gjøre noe med den, men om det trengs, har jeg jo lest her hos deg at det trengs mer enn knappeflytting, slik som jeg har juksa med før. Altså, må jeg gjøre noe i år, må jeg til med den "lille" flytte-folder-jobben du beskrev for noen dager siden. Uff! Har ikke tid!)

    Takk for inspirasjon og innblikk i bunadshverdagen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg syr en Rogalandsbunad. Og vet du, det går abn å ty til litt strikk foran hvis alt ikke går helt sammen. Under belte og forkle - ingen ser det. vel å merke løsning for en dag...

      Som vikarlærer nå ser jeg med gru hvor mye tid elevene bruker på å henge på nett, takke meg til klaprende strikkepinner fremfor klaprende tastatur og plingende smarttelefoner.

      Slett
    2. Strikk hørtes lurt ut! Jeg går for den :-)))

      Ja, dagens ungdom bedriver jo helt andre ting enn strikking i timene! Snartungdomsskolejenta kunne i dag, med forferdelse i stemmen, fortelle at nabojenta i 8.klasse hadde en fryktelig streng norsklærer. Hun satte anmerkning hvis de kikka ned på telefonen i fanget! Høres kanskje strengt ut når man "bare" kikker, men hvis det er det som må til, sier jeg HURRA! La ungdommen lære litt om livet utenfor skjermen!!!

      Hilsen en annen lærer

      Slett
    3. Strikk hørtes lurt ut! Jeg går for den :-)))

      Ja, dagens ungdom bedriver jo helt andre ting enn strikking i timene! Snartungdomsskolejenta kunne i dag, med forferdelse i stemmen, fortelle at nabojenta i 8.klasse hadde en fryktelig streng norsklærer. Hun satte anmerkning hvis de kikka ned på telefonen i fanget! Høres kanskje strengt ut når man "bare" kikker, men hvis det er det som må til, sier jeg HURRA! La ungdommen lære litt om livet utenfor skjermen!!!

      Hilsen en annen lærer

      Slett
  3. Ta vare på disse travle øyeblikk, der ungene er friske kommer hjem og skal være med på tusen aktiviteter og det nesten ike er rom til deg sjøl. Savner den tiden noe ganske utrolig."Disse dagene som kom og gikk, de er selve livet."

    Satt og strikket i auditoriet tre år på høyskolen, innbilte meg at ingen så. De var bar snille, og det gikk ikke engang utover karakterene. Problemet var da jeg lagde voksne strikkekjoler...

    Min tysklærerinne på gymnaset var derimot svært vanskelig. Hun mente at brodering var mer feminint.
    Dette var på sekstitallet. Da kunne man åpent ha slike holdninger.

    Jeg gikk over til tegning i timene hennes :p

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg spilte bondesjakk i tysktimene:-)
      Min lærer/pensjonert misjonær hadde nok likt din tysklærerinne...

      Slett