Det har vært uvant mye avlysninger av kurs denne høsten, og en stund så jeg for meg et skikkelig stup i interessen for kurs. Eller rettere sagt interessen for kurs med meg, for det er jo gjerne slik at det som kan tas perosnlig blir tatt personlig.
Men nå som sesongen nærmer seg slutten og jeg kan oppsummere ser jeg at det ikke har være så ille likevel. Og her er en liten oppsummering av høstens kurs:
Fire bunadkurs som går over hele semesteret. To dagkurs, et kveldskurs og et som er en kombinasjon av kveld og helg. To helgekurs i bunadbrodering. Et kurs i broderipå strikk. To kurs med innføring i ullbroderi og et kurs i ullbroderi litt øvet. To bunadsmoduler, broderikurs på NHs tekstilsymposium, minikurs på fagdager bunad og folkedrakt og medarbeidersamling hos Akershus husflidslag. Og broderikurs for lærlinger i Småfag.
Nå er snart vårsesongen ferdig planlagt og om noen uker legger jeg ut en oversikt over hva og hvor og hvem som kan kontaktes. Men for å si det som det er - det er et par ledige helger over påske så det er bare å ta kontakt:)
Jeg har for lengst mista oversikten over antall kurs, antall kursdeltagere og antall bunader sydd på kurs. Men når jeg er rundt og holder foredrag eller er på møter treffer jeg ofte mennesker som har gått på kurs, i år, i fjor eller for flere år siden. Jeg får bilder av bunader som har blitt ferdige på eller etter kurs. Og når det er lange timer i bil og tre jobbehelger på rad kan jeg lede meg over at det jeg gjør faktisk er med på å holde bunadbruken levende.
Men, nok selvskryt. Norge kan ikke basere levende håndverkstradisjoner på kurs i det frivillige. For å få en sunn og naturlig tilvekst både av håndverkere og kurslærere trenger vi mulighet til fagutdannelse. Hvis fylkeskommunene fortsetter å rasere utdanningstilbudene blir det gradvis færre kvalifiserte kurslærere også.