Husker du følelsen av å komme hjem fra skolen og stolt vise fram et produkt fra håndarbeidstimene, bare for å oppleve at den som skal beundre øyeblikkelig snur produktet for å saumfare vrangen?
Dette er en opplevelse mange har hatt og som mange deler på kurs i bunadsøm og brodering. For vissheten om at det er vrangsida som er viktigst er innprentet i oss gjennom mange generasjoner. Jeg er helt enig i at det er viktig med rene og ryddige vrangsider, men hovedfokus er på rettsiden som folk flest ser.
Og ofte, når vi har disse samtalene om perfekte vrangsider fokuserer jeg heller på årsaken til at det skal være pent, ryddig, uten knuter, lange løse tråder og trådsprang i hytt og pine. Det er faktisk ikke for å glede gammeltanter og pensjonerte håndarbeidslærerinner. Derimot er det slik at ryddig vrangside gir et mer holdbart produkt. Ved å unngå rusk på baksiden er det lettere å stryke, dampe og presse broderier slik at de blir glatte. Og en brodert stakk med lange trådsprang er mer utsatt for slitasje ved at du kan henge deg opp med skohæler når du kler på deg. Da kan trådene bli ødelagt, og vanskelige å feste.
Og for guds skyld, om du sitter i din nybroderte bunad og bare tripper etter å fortelle at du har gjort hele jobben selv og noen tar seg til rette og skal se innsiden av stakken din. Knips dem vekk. Ingen har noe å gjøre oppunder andre menneskers stakk uinvitert.
