I går, på selveste frivillighetens dag, ble norsk bunadbruk innskrevet på unescos liste over levende kulturarv. I dag bruker mange bunad på jobb, og i kveld skal det feires over det ganske land.
Og jammen er det stas at unesco er enige i at vår kunnskap om å tilvirke og bruke bunad er så spesiell at den er verdt en listeplassering sammen med andre fenomen som belgisk ølkultur, franske baguetter, gjeting på tvers av landegrenser i alpene og finske badstukultur. Fem organisasjoner har jobbet med søknaden i syv år. Det har tatt tid, lenger enn planlagt på grunn av covid, og en slik søknad skal forankres, utdypes og vinkles slik at den passer i et internasjonalt system. Men, nå er denne delen av jobben gjor. Nå gjenstår å forankre innskrivningen for fremtiden , med bevisstgjøring, gode bunadkurs, utdanningsmuligheter og bunadglede.
jeg skal også ta på meg bunad i dag og glede meg. Jeg skal glede meg over at det ble innskrivning og at arbeidet jeg har fulgt så lenge har gitt varige resultat. Men jeg skal ikke bare glede meg over fortiden og dagen i dag. Jeg skal gled emeg over at denne innskrivningen øker muligheten for at mine barnebarn også kan få sjansen til å lære å tilvirke egen bunad, ta vare på de gamle bunadene de har hengende og at de forstår historien. Jeg skal ta på meg konfirmasjonsbunaden min og glede meg over at bunad er holdbar og anvendelig kulturarv.
Og så skal jeg selvsagt glede meg over at denne bunaden kan tilpasses en kvinne som ikke på noen som helst måte ser ut som den mutte konfirmanten hun var for noen tiår siden.
Gratulerer med dagen og innskrivningen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar