fredag 15. mai 2020

La bunaden være bunad



Hvis vi skal holde bunadtradisjonen sterk og levende hjelper det ikke om vi gjennom media får servert en kavalkade av fantasistakker og gode råd om pimping av bunad. For selv om bunaden ikke skal være selvhøytidelig og pompøs fortjener dem kjærlig omtanke og respekt snarere enn rosa strømper og perledingel i beltet.
Ofte, når jeg leser artikler om hvordan vi kan freshe opp outfiten og vise vår personlighet gjennom å style bunaden tenker jeg at noen har gått glipp av hva bunaden egentlig er og at de ser på bunaden som en vilkårlig samling klesplagg.
Og ja, på en måte er bunaden akkurat det. Den består av klesplagg i ulike materialer og  smykker i sølv eller messing. Men selv om sammensetningene ikke alltid lever opp til dagens forventning om matchende farger  og korrekt plassering av livlinjer er ikke sammensetningen tilfeldig. Hver bunad har sitt opphav og sin historie og forteller om tidligere generasjoners klær og tilgang på materialer.
Bunaden forteller om hvor du, eller noen i familien din, kommer fra  og kan bidra til å starte samtaler og stifte nye bekjentskap.

Jeg synes det er aldeles strålende at stadig flere vil sy selv og at vi ser en blomstrende kreativitet. Men kanskje kunne vi heller sett på mulighetene som finnes i de enkelte draktdistrikt og søkt inspirasjon i historiske, lokale funn istedenfor å  oppmuntre til at tage hvad man haver helt ukritisk?
En godt sydd bunad kan vare i flere tiår og glede flere generasjoner. Den kan løse kleskriser og holde deg varm på kalde festdager i mai.

Du lager ikke mat fra bunnen av ved å klippe opp Toro-posen i bunnen og du utvider ikke den norske bunadtradisjonen ved å være leken og innovativ. Hvis du virkelig vil utvide bunadtradisjonen kan du for eksempel  lese deg opp på lokal og nasjonal draktskikk, sette bunadutviklingen inn i et historisk perspektiv og reflektere over hvorfor det var lettere for norske husmannskoner å bruke 170 timer på å brodere en stakk enn å kjøpe et mønstervevd stoff. Du kan handle hos norske tradisjonshåndverkere, betale tariff og timepris og være takknemlig og imponert over at noen holder denne delen av kulturhistorien i live. Du kan la deg begeistre over museenes draktutstillinger og det lokale mangfoldet som viser bredden i tekstil kunnskap.
Og så kan du ta på deg de rosa strømpene og perlekjedene på mandag.

Og om du absolutt ikke liker å gå i bunad, la være da vel. Det går helt fint an å feire både konfirmasjon og 17.mai i annet pentøy.

2 kommentarer:

  1. Tenk så fint det hadde vært om vi som hadde kyst til å være med å ta vare på de historiske håndverkerne fikk lov til det. Verker etter å få tilgang på ressurser, mønster og materialer til å brodere og sy min egen bunad, men Husfliden tviholder på monopolet. På den måten kommer bunads tradisjonen til å dø ut, bunadatilverkere blir det bare færre av :(

    SvarSlett
    Svar
    1. Sjekk i ditt lokale husflidslag om det ikkje arrangeres kurser, eller er ringer der ein kan lære å brodere eller sy sin eigen bunad. Då eg vaks opp var det mange mødre som gjekk på kurs og sydde bunader og var under kyndig opplæring. Det blei arrangerte kurs til det meste, for å bringe kunnskap videre. Kanskje finnes det materialepakker å få kjøpt? Der er mønster tegna på. Beskrivelser er det varierande mengder av blant dei eg har vært borti. Men ein vår var eg så heldig at eg fekk gå å sy sammen med ein lokal tilvirkar, då sydde eg Hardangerbunad til pappen min. Gjekk på reine hardangersøm kurs også. Prøv lokalt om du ikke kan gå å lære deg, din bunad.
      Sidan har eg sydd fleire Nordland herrebunader. Og der har eg alltid fått god service og materialpakker med mønster. Samtidig kjenner eg til bunader som det er monopol på tilvirking av. Men vil du lærer deg å laga bunader, så sjå om det ikke er noko kurs du kan starta med, eller du finn nokon som kan læra deg opp, Papirkurven.

      Slett