Den kalde, fine tida

 

Nå er den her, sier vi, den kalde, fine tida.
Jeg tror jeg må være av de mest troløse på denne jord når det kommer til favorittårstid.

Vår? Åja! Nytt liv, snøsmelting, lukten av tørr asfalt ( joda, den lukta er god. Bare snus med åpent sinn. Bar asfalt om våren lukter håp), vårblomster, tynne sko og lyse kvelder
Sommer? Åja! Varme solstråler, lukten av solvarm lyng, bading i fjellvann, de første markjordbærene, bare bein i gress
Høst? Åja! Det finnes ikke bedre lukt enn høstmorgener når eplene modner på trærne, løvet blir gult og rødt og ullgenserne kan hentes fram igjen.
Vinter? Åja! Den første snøen som lukter så rent og godt, kalde, klare dager, enda mer snø, jul, lys ute og inne.

Men akkurat nå er det denne tiden som er aller, aller finest. Rimfrost på trær og gress, utelysene begynner å dukke opp og midt i den klare luften kommer små drag av piperøyk og vedfyring.


Og selv om den kalde. fine tida stort sett kommer hvert år kommer den alltid litt før jeg har fått på plass luer og votter, tykke sokker og varme sko. For ikke å forglemme isskrape...