Jeg er snart ferdig med rød nummer en og klar for å begynne å fylle inn de andre fargene.
Det er alltid like hyggelig når broderiet begynner å våkne til liv og jeg sender ( som alltid) et par vennlige tanker til de menneskene som en gang i tiden tok seg tid til å utarbeide bunadene våre.
Hurra og respekt for åndsverk sier jeg bare.
Nydeleg, Min eigen bunadstradisjon har ikkje desse flotte bordene, men jammen er dei vakre når ein får sett detaljar! Og for eit tolmod broderaren må ha. Me har mykje å visa fram i folketradisjonar i dette landet og. Set stor pris på å lesa bloggen din.
SvarSlett