Brått ble det stilt gitt...
Så, en kjapp oppdatering herfra:
Jeg har ikke gått hverken i koma eller frø av intense juleforberedelser, men har det meste under kontroll (tror jeg tralala )
Men, jeg har vært en tur i Barndommens dal og hentet årets reinsdyr. Vanligvis kjøper vi på høstslaktingen, men logistikken gikk ikke opp så i år ble det vinterslakt.
Av ulike årsaker var kalven delt på midten og fikk derfor det velklingende navnet Kalle
( siden han kom i to halve).
Kalle ligger nå pent og prydelig pakket og partert i fryseren.
Der ligger også hjertet hans i påvente av kaldere vær.
Her forleden var jeg innom en lokal delikatesse( heter det egentlig det?) og så hva de tok for tørket reinsdyrhjerte. Iført rosa kåpe utbasunerte jeg friskt - hva?? det der lager jeg i kjelleren .
Den ansatte så ikke overbevist ut.
PS.
jeg vet det er rimelig teit å gi slaktet navn, men jeg gjør det likevel.
Avslutter med dette minnet, fra den gangen jeg hadde tre hodeløse i baksetet og stoppet for å plukke opp en haiker i Begnadalen. Han valgte å vente på neste bil ( og da hadde han ikke engang sett posen med med fem kilo tunge...Jeg hadde bestilt fem stk, og så gikk noe galt underveis og jeg fulgte ikke helt med da en hjelpsom fyr lesset inn i bilen. Og ja, jeg hadde en del lever og hjerte også)
Her er en litt makaber historie: Vi pleide også å kjøpe reinsdyrslakt. De kalte jeg alltid for Rudolf! Så kom foreldrene mine på middag, og jeg uttrykte henrykt: I dag skal dere få Rudolf til middag! Mamma så litt rart på meg, men sa ikke noe. Og dermed demret det for meg: Hun hadde hatt en bror som het Rudolf, som døde lenge før jeg ble født, og som jeg ikke hadde noe forhold til, og som hun egentlig aldri snakket om og som jeg totalt hadde glemt. Snakk om skivebom! Hilsen Astrid som ikke alltid tenker før jeg snakker.
SvarSlett