Vi har et aktivt barnelag i husflidslaget og flinke folk som organiserer ungene, lager gjennomførbare aktiviteter og skaper gode kvelder for både små og store. I går strikket noen ferdig luene sine og sydde de sammen. Noen fullførte pannebånd og atter andre gikk fra pannebånd til veske. Brødfjøler ble pusset og deretter dekorert med svipenn.
Jeg kjente litt på det i går, uvilligheten til å gå fra min egen sofa til møtet i Ung Husflid...Jeg kjente litt på om jeg kanskje hadde nok denne uka, om jeg kunne sno meg unna og skylde på nødvendigheten av å kjøre egne barn hit eller dit. Men jeg gikk. Og det var så hyggelig! Det er noe med den stemningen som oppstår når nærmere tyve unger er lykkelig aktivisert og føler de mestrer oppgaven. Det lave stemmesurret, fnising foran speilet når tre venninner prøver luer, oppsamlingen rundt en hjelpsom voksen, gleden over å skape noe.
Jeg gleder meg allerede til neste gang!
PS.
Vi er nøye på dette med bilder og bruker ingen bilder der barna er gjenkjennelige så sant vi ikke har foreldrenes tillatelse. Men om dere hadde sett de smilende fjesene under luene på bildet ville nok dere også smilt og tenkt at jammen er de heldige de som får oppleve dette. Og med de mener jeg både barn og voksne. Du kan få inspirasjon så mange steder, på nett, i bøker og blader og i butikker. Men aller viktigst er inspirasjonen vi får i møte med andre mennesker.
Så koselig innlegg. :-) Høres topp ut med "ung husflid", viktig at sånne ting blir tatt vare på .
SvarSlettFantastisk. Og inspirerende.
SvarSlett