Dagens interessante telefonsamtale satte i gang tankespinnet hos Fruen.
Kunde: Hei, jeg heter så og så, og jeg har en bunad jeg gjerne vil ha taksert. Jeg har bilder, dette er barnebarnets bunad og den er ikke her i landet.
Fruen: Det kan jeg hjelpe med, men egentlig er det enkleste å spare på kvitteringer fra innkjøp. Det er det forsikringsselskaper trenger ved en eventuell erstatningssak.
K: Ja, eh, det er jo gjort litt her og der dette da...
Dette betyr vanligvis at bunaden er,om ikke svart, så i det minste gråmelert...
F: Ok, men jeg må se den. Det holder ikke med bilde.
K: Da skal jeg se om den kan skaffes. Er dette noe du vil ha betalt for?
F: ja, det er det. Det er jo en jobb.
K: Åja, ja da skal du få det. Jeg tenkte kanskje at du ikke tok betalt for sånne småjobber, ellers hadde jeg jo ringt til Husfliden eller Heimen.
F: De takserer bare sine egne bunader. Og, de fleste håndverkere tar seg betalt for jobben de gjør.
K: Ja, hehehe, jeg vet jo det. Men dette er jo ikke akkurat en bil da.
Og så avsluttet vi samtalen pent og pyntelig.
Fruen tviler på at kunden ringer tilbake. Men man lurer, hvorfor er det slik at vi sydamer skal være så hobbyhyggelige at vi gjør ting av vårt hjertes godhet mens en bilmekaniker raker inn penger bare for å åpne et panser? Jada, jada, det blir litt kaffe og beina i sofaen mens det begås håndsøm, men det jobbes likevel.
Noen tror muligens det regnes som huslige sysler og du kun gjør det for å kose deg. Så da trenger du ikke penger heller. Eller noe sånt... :)
SvarSlettMen, understreker vel bare tanken min om at folk seriøst er rare.
Ja det er klart at du må jo begripe at den jobben du har EGENTLIG ikke er en jobb!
SvarSlettDu er jo bare en husmor som syr litt på fritiden kan du skjønne og da burde du jo fint kunne taksere litt her og der for en slikk og ingenting!
Folk er rare!!!
Aaah, folk er rare ja. Faktisk nesten uhøflig rare, spør du meg. Ringe deg, be om at du gjør en jobb for henne - og så lure på om du tar penger for det? Kanskje om dette var din nærmeste venninne, en mor eller noe slikt - og de ikke visste at dette faktisk var jobben din, det du levde av - men then again; Hvor sannsynlig er det at din mor eller nærmeste venninne ikke vet slikt. Teite kunde! Håper du har så mye business at det er ok at jeg håper hun ikke ringer tilbake - hun fortjener deg jo ikke :)
SvarSlettMen kanskje det er slik at mange damer er for snille når det gleder å prissette eget arbeid? Jeg tror det. Du ser det godt på mye som legges ut for salg på nettet av håndarbeidsting, klær som det er brukt mange mange timer på, selges ofte til en altfor lav pris. HM priser noen ganger. Så jeg tror at slikt ødelegger en del. Så bra fru Storlien at du setter hardt mot hardt, og tar deg betalt for den jobben du gjør.
SvarSlettDu skriver så bra! Alltid moro å kikke inn til deg.
SvarSlettCitten: Folk er rare, og så lenge jeg har litt lommepenger bør jeg vel være fornøyd...
SvarSlettHKH: Ikke sant? Jeg bare kooooser meg jeg!
Astrid: Tror ikke hun ringer tilbake. Tror ikke hun leser her heller, noe jeg plutselig fikk litt angst for. Tvangstanke a la kunde googler taksering av bunad, og får opp dette...
Mykstart: Jeg er helt enig, men er nok ikke alltid flink nok til å ta meg betalt. Det er vanskelig når andre omtrent kaster strikkeskjerfene og de broderte dukkene sine etter deg.
Anonym: Så hyggelig at du synes det! Fruer liker ros!