onsdag 27. april 2022

cash og kultur



Når jeg deler mine frustrasjoner om kunder som er tidsoptimister på mine vegne, glade prutere eller på andre måter fremstår som lett plagsomme, så er ikke meningen å henge ut disse menneskene. Jeg skriver ikke for å latterliggjøre noen, og håpet er at ingen skal dette over et blogginnlegg, kjenne seg igjen og bli lei seg.  Vanligvis er situasjonen lett omskrevet, en fotpleier kan være en frisør, en tante en bestemor og så videre. Det som på bloggen skjedde forrige uke kan ha skjedd i fjor, eller for en måned siden. 

Det jeg ønsker er å fokusere på hvor liten forståelse mange har om hvor lang tid en arbeidsoperasjon tar. Vi har mistet nærheten til håndverket og kanskje dermed også noe av respekten for håndverk og håndverker.

Vi ler rått og deler historier om rørleggere som kommer etter avtalt tid, uten å tenke på at den forrige jobben kanskje tok lenger tid enn planlagt. Vi irriterer oss når vi må sitte hjemme og vente på en elektriker som ligger etter skjema, uten å tenke på å ytre oss tilsvarende hvis vi blir sittende en halvtime over tiden på legekontoret. Vi forhandler friskt på pris på bunader og synes stoff er dyrt, men betaler gladelig for å farge og stripe hår, Jeg har kunder med vesker som koster mer enn hva jeg får for å brodere en nordlandsbunad, og en vinkjenner jeg kjenner kan betale en middels sølje for en riktig fin årgang i skapet.

Jeg lurer på hvordan vi skal kunne snu dette. Hvordan skal vi få en økt forståelse for at håndverk og norsk kulturarv er like verdifullt som importerte luksusvarer? Hvordan skal vi få kommende generasjoner til å velge tradisjonelle håndverksfag og ikke minst - hvordan skal vi får de til å bli i fagene. Hvordan skal vi få potensielle kunder til å forstå at smøygbroderte skjorter fra Telemark er minst like heftig og har en vel så varig verdi som et skjerf fra et motehus i Paris? Hvordan skal vi klare å bevare gleden over håndverket som ivaretas på hobbybasis og likevel løfte det samme håndverket og den samme kunnskapen opp på et velfortjent prisnivå slik at yrkesutøvere kan leve godt av det de helst vil jobbe med? Er det mulig å øke prisene slik at noen kan ha bunadbrodering som fulltidsgeskjeft, uten andre inntektskilder ved siden av?


Og du - det blir ikke mer attraktivt å gjøre jobben selv om du er villig til å betale svart. Tiden er den samme og seriøse håndverkere tar ikke svart betalt. Vi tar heller ikke betalt i vin.

13 kommentarer:

  1. Godt skrevet Barbro. Det blir spennende å følge dette inlegget.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Eva. Det er alltid hyggelig når innlegg tar av slik som dette. Jeg er i gang med en oppfølger.

      Slett
  2. Fantastisk skrevet 👍🏻💐 og sååå riktig.. vet hva tid det tar.. sydd 3 Østfold herrebunader (sønner) og 2 Østfold til meg selv (1. hadde krympet så mye at det ikke var mer å justere på🤣) - så Jeg vet hvor mye tid det tar, ære være dere håndverkere 💐💐

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:) Og så bra at du syr både manns- og kvinnebunad!

      Slett
  3. Jeg er så enig med deg! Vi har kommet så langt vekk fra håndtverk! Det undervises ikke lenger på skolen. Kjærligheten til godt håndverk har forsvunnet med det. Men også ved billige klær fra underbetalte asiater(også barn)
    Jeg er selv veldig glad i og flink med håndarbeid. Nå broderer jeg Vest Telemarks bunad nr 2.
    Jeg har strikket bunadstrømper og tatt betalt. Svigermor synes det var dyrt, men mannen var svært glad.
    Jeg gjør det aldri mere. Men jeg har brodert for en bunadforretning. Jeg fikk betalt, men ikke mye. De bruker ikke norske nå lenger😢
    Mvh Bente

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Bente. Jeg håper vi kommer tilbake til håndverket igjen, det er en økende interesse blant de unge. Forhåpentligvis vil det også bli lettere å få lønn for hver time også.

      Slett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  5. Er så enig med deg. De som ikke gjør slike jobber vet som regel ikke hvor mye tid det tar... og et lite regnestykke vil hjelpe litt slik at de faktisk ser tidsbruk og timesbetaling. Tror ingen ville akseptert en timebetaling som man faktisk får ved å brodere eller montere en bunad eller strikke en genser.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marit. Nei, det er mange som ikke forstår, eller vil forstå. Derfor er det viktig å fortelle ( og fortelle) og håpe det går inn. Og innimellom spør jeg potensielle kunder hvorfor de forventer at jeg skal jobbe gratis for dem:)
      Det får jeg sjelden noen gode svar på. Og selv om det ikke blir noen arbeidsoppdrag etter slike samtaler er jeg mer fornøyd enn om jeg hadde sagt ja og endt med å jobbe gratis.

      Slett
  6. Har brodert 56 Løkenbunader her fra Østfold, holder på med nr 57. Broderte for en husflidsbutikk en gang og aldrig mer. Jeg vet at ferdig brodert og montert bunad koster ca. Kr 22000,- så fikk jeg kr 500,-betalt for jobben. Neitakk, da kjøper jeg stoff of garn og selger ferdig bunad selv isteden. Har også opplevd blitt oppringt av ei dame 1 uke før 17.mai som ville ha bunad. Da jeg forkkarte at det ikke var mulig å få den ferdig på en uke ble dama fryktelig sur og nedlatende og sa ho gikk til konkurrenten. Har opplevd folk som har klagd på prisen for omsying også. Det er det timebetaling på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj, 57 bunader er en utrolig innsats!
      Tror du forresten hun som ringte fikk napp hos konkurrenten?

      Slett