Er´e så nøye?

Og da var det pån igjen men den samme diskusjonen om pimping og pynting, innovative solstråler og kjipt bunadspoliti. For å være helt ærlig er jeg drittlei av den årlige (og i mine øyne dårlige) diskusjonen om hva man skal putte inni bunaden. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvilken influencer som står bak årets blusemodell som "tilfeldigvis" har havnet inni en bunad, eller hvem som lar leserne bestemme om hun skal ha den oliven- eller ferskenfargde skjorta inni sin private bunad fordi det er så festlig med variasjon.

Det jeg derimot har lyst til å fokusere på er følgende:

Bruken av syntetiske fiber Det har ikke så mye å si om blusen med skreddersydde detaljer består av 98 % resirkulert polyester eller ny polyester. Syntetisk er det uansett, og plaggets holdbarhet blir redusert fordi slike syntetiske fibre oftere nupper, det er vanskeligere å fjerne lukt av svette og parfyme og sminkeflekker kan være ganske gjenstridige. Dermed vil ikke en slik skjorte holde seg så godt, og selv om prisen er "lav" vil det på sikt koste en del å stadig fornye seg. 

Flere av skjortene som selges som silke er definitivt ikke hundre prosent ren silke. Og joda, jeg vet at noen er i naturmaterialer tvers gjennom, men absolutt ikke alle. I dag er det mye snakk om det grønne skiftet, overforbruk og hauger av mer eller mindre ubrukte klær som forsøpler kloden. Da må det gå an å stille seg selv spørsmålet om man virkelig trenger en ekstra bluse til bunaden, eller om det er mer miljøvennlig å bruke den trofaste hvite skjorta i lin eller bomull enda en gang? De fleste av oss bruker ikke bunaden så veldig ofte, så det er ikke noe akutt problem om du gjenbruker plaggene. 

Og apropos gjenbruk så er bunaden i særklasse miljøvennlig. Den tåler tidens tann og går ikke ut på dato. Samme hvor trendy og innovativ du er i klesveien, om du er en gjenganger på best-kledd-lister og jevnlig intervjues om din stil og dine egenskaper som it-girl så er det ingen som får utslett av at du år etter år bruker den samme bunaden med den samme skjorta inni. Jeg tror faktisk ikke du blir mindre medievennlig heller, om du tar et solid standpunkt mot overforbruk og heller framsnakker økonomi. For de fleste som pimper bunaden som det så fjongt heter velger ikke den fargerike silkeskjorta som førsteskjorte, det er et tilleggsprodukt som brukes i stedet for den hvite som allerede ligger i skapet. Og i en tid hvor vi snakker om renter, huslån og økte matvarepriser er vel strengt tatt ikke behovet for en ny bluse som kanskje bare skal brukes en dag i året det største?

Mange snakker om viktigheten av å kunne velge. Jeg lurer ofte på hvorfor det må være så innmari mye styr og stress, og hvorfor folk er så ekstremt opptatt av å vise personligheten sin de dagene de går i bunad. Er det fordi de går med bunad så ofte, altså mer enn en gang i måneden eller er det fordi de også i det daglige kler seg individualistisk? Eller kan det være fordi de har lyst på noe nytt, og lar seg forføre av utredninger om bunadspoliti, gledesløse regelryttere og forhistoriske holdninger? 

De fleste av oss som tilvirker bunader fremhever bunadglede. Vi er ikke bunadspoliti og vi er stolte over at den allmenne norske bunadbruken i desember 2024 ble innskrevet på Unescos representative liste over immateriell kulturarv. Bunadtilvirkerfaget er en fagutdannelse med svenne- og mesterbrev og faget ble etablert nettopp for å ivareta viktig kunnskap. Alt dette er med på å holde bunadene aktuelle, men la oss få slippe å være aktuelle for aktualitetens skyld. 

Bruk bunaden du har i skapet fordi det er bærekraftig, både i et miljøvennlig og økonomisk perspektiv, og gled deg over kunnskapen, tålmodigheten og verdiene i plaggene. Og neste år kan du bruke nøyaktig samme bunad, uten å bekymre deg for sesongens it-farge på skjorta.