etter kveldsskiftet

Fruen har aldri påberopt seg å være av de best organiserte...Derfor blir det lett sene kvelder bøyd over sytøyet. Det er egentlig ganske så greit. Etter et visst klokkeslett er det ingen som ringer, huset har falt til ro og den lystige har innsett at dagen er over og at hun like godt kan korte ventetiden til neste etegilde med noen timers søvn ( vi snakker altså om bikkja ).
Fruen tråkler og syr og trives i eget selskap. Vagt hører man drønnet fra russebusser i det fjerne, man registrerer at naboen med fett musikkanlegg i bilen kommer sent hjem og i det hele tatt får man tenkt og fundert ganske mye.
Men, i går eller i natt, da dagens økt var vel overstått og nesten alle knappenåler var plukket opp fra gulvet, gjorde Fruen en trist erfaring:

Når du sitter sent oppe og jobber, og den man bor sammen med står tidlig, tidlig opp for å dra på jobb og derfor ikke er veldig glad for å bli vekket midt på natten;
Unngå den fine femtitallskjolen som er behagelig bittelitt for vid i livet og med masse stoff i skjørtet og med glidelås i ryggen.
Den typen metallglidelås som går som en klokke helt til den plutselig blir sittende bom fast akkurat der det er nesten helt umulig å nå den.
Dn typen metallglidelås som det er bortimot umulig å sove på, for når man legger seg i en kjole med slik glidelås blir man av mystiske årsake ralltid liggende oppå den.
Den typen metallglidelås som skal sprettes ut av en viss kjole og kastes, i midten av juni en gang.