livsgnist?

 Her en dag var vi damene på biltur, med radioen innstilt på en av disse kanalene som spiller musikk fra Fruens ungdomstid.

Og det er sånn, og antakelig vil det alltid være sånn, at når kizz remjer i eteren, da skrur Fruen opp volumet, Queenie skrur det ned og sånn har vi det gående til 

a. vi kommer til snirklete rundkjøring 

b. barnet blir truet med å gå hjem

eller

c. sangen er ferdig

Men ikke i dag. Mor skrudde opp volumet, barnet skrudde ned og sa med tynn stemme Duuuh mamma, den sangen der altså. Den suger livsgnisten ut av meg.

Noen ganger lurer Fruen på hvor dette barnet plukker opp argumentene sine. Og med like jevn frekvens lurer man på hvordan livet blir når dette frøet på nesten ti år ankommer puberteten.