Dagens vinner

Det har sine klare fordeler å ha en kjekk og sympatisk fastlege som er lett å snakke med om det meste en kvinne kan lure på. Minuset med samme fastlege er selvsagt at man ikke er alene om å ha ham som fastlege. Det føles tidvis som om halve bygda står på venteliste. Derfor må man enten bli sakte syk slik at man rekker å bestille time før det blir akutt, eller man må vente til det blir akutt og så grine seg til en nødtime. Fruen går helst for den siste varianten.

Dermed har store deler av dagen blitt borte, brukt på et legekontor med fjorårets Her&Nå og årets Forbrukerrapporten. Dette leses ikke med glød når man er frisk, så hvorfor i all verden skal man lese det når man er syk? Neste gang får man ta med et lite håndarbeid..... Nå trakter en hjemvendt og medisinert frue te mens hun sender olme blikk til lystige Laika som ikke er i nærheten av å være syk, men som likevel nekter å dele pledd. Den hunden burde tenke mer på hvem som gir henne mat!

Her blogges det om...

Fruen blogger om mangt og meget, og det som var ment som en ren håndarbeidsblogg har for lengst flytt utover som en overkokt sauskjele og omfatter nå det aller meste.
Men om man nå skulle sette opp en aldri så liten liste, som eminente Emmeline gjorde for et par dager siden, ville den vel sett omtrent slik ut:
1. De søte små
Det er vanskelig å komme unna Woody og Queenie, de gir våre dager lys og glede, merkelige opplevelser og nye innfallsvinkler.
2. Bunad
Dette er jobb, og deles således opp i diverse rapporter om hva man bedriver på systua og litt underlige opplevelser med kunder. Det siste er ofte morsommere enn det første.
3. Håndarbeid
Her ender alt annet enn bunad; strikking, perling og andre syjobber. Her omtales også Fruens fåfengte forsøk på å mestre hekling ( arrrgh)
4. Lystige Laika
Om ikke alltid like høyt elsket, så alltid med...
5. Barndommens dal
Et fantastisk sted å vokse opp, og mye tyder på at det er et fantastisk sted å eldes. Det vi derimot er mer usikre på er hvor fantastisk det ville vært å bo der årene imellom oppvekst og alderdom.
6. Vårt daglige strev og hjelp i hverdagen
Slikt som skjer i de beste familier, og ihvertfall hos oss. Her kan man også få enkelte av Fruens dyrekjøpte erfaringer, som f.eks viktigheten av å se forskjell på majones og flytende margarin.
7. Bøker
Det leses jevnt og trutt, stort sett hver kveld. For tiden leser vi Harry Potter høyt, og dette tar tid. Vi nærmer oss overgang til lydbok
8. Høvdingen
Han er der alltid. Om ikke like synlig hele tiden, så er han en viktig del av livet og lykken.
9. Ferie
Ferie er viktig, men havner langt ned på lista siden man liksom aldri har nok ferie!
10. Savnet og gleden
Som i livet ellers, Storesøster er alltid med i tankene. Hun nevnes når det føles riktig, for som en engelsklærer på vidergående kommenterte: Det blir ikke toppkarakter denne gangen, det blir ikke helt det samme når du ikke har med søstera di. Og så mye hadde man igjen for å prestere en dødens seriøs epistel om Tsjernobyl...

Perle, perle

I perioder har det blitt perlet heftig her i huset, og vi har vært gjennom en og annen livskrise når mor eller far har flyttet på noe som i utgangspunktet var ferdig perlet med ikke fiksert. Kombinasjonen av et par hundre perler som hagler utover kjøkkenet, to par anklagende barneøyne og en lystig hund som tror perlene er spiselige før de lander på gulvet er uslåelig, men ikke spesielt lykkebringende. Sist høst ble mor lei av fantasiløs perling etter ferdig Disney-mal, og aktiviserte de søte små med gamle strikke- og broderibøker. Dette viste seg å være ganske vellykket, de måtte telle ut mønsterrapporter og velge motiv som passet på brettet. Fruen var godt fornøyd med sine barn! ( mer inspirasjon om dette finnes i julenummeret av Norsk Husflid -08...)

Mann og barn?

Vi går til skolen. Det er fint, Fruen får luftet seg, Laika får luftet seg og Queenie kommer tidsnok. I tillegg er dette en fin liten stund for å snakke om livet og sånn. Nå har frøkna riktignok roet seg litt angående tidligere tiders påstand om at vi er bestevenninner og kan snakke med hverandre om alt.
Men, man kan trygt si at det fremdeles ikke er spesielt mange hemninger om hva man snakker med en mamma om.
Her forleden sveipet hun innom dette med bien og blomstene, igjen.
Q: Du mamma, man trenger faktisk ikke være gift for å få barn. Det er bare noe du tror altså.
F: Å nei vel. Ja, det er forsåvidt riktig det. Men man må være voksen, og ha en kjæreste man har lyst til å ha barn sammen med.
Q: jeg skjønner ikke helt hvorfor man trenger en mann til dette? Hva gjør de egentlig?
F: Det er veldig fint å ha en mann i huset også da. Og så kan man glede seg sammen over barna sine.
Q: Jeg skal forresten ha tvillinger. Fordi jeg vil ha to barn, og da blir jeg fort ferdig med dette med å være gravid og sånn.
F: Da bør du ihvertfall ha en mann. Det er mye jobb med amming, bleieskift og sånn vet du.
Q: Jammen, skal ikke du være der da?
Det var vel ikke akkurat planen det da, å være ulønnet au pair for egne barnebarn så snart man har fått eget avkom ut av huset... Og apropos dette med hva menn gjør, Queenie har tenkt å snakke med en sjarmør i klassen om dette. Han er tydeligvis svært godt informert om det meste. Det aner oss at vi ikke trenger lese høyt fra Kroppen min for denne frøkna når hun går i tredje klasse...

Svineri

Formen kunne definitivt vært bedre. Det hostes og snytes og man er vekselvarm som et krypdyr. Fruen har lest om mennesker som ved ethvert snev av sykdom raser ned i vekt. Selv har man opplevd dette en gang; i andre klasse på barneskolen. Nå derimot øker matlysten med lynets hastighet fra første snøft, og det eneste som opptar Fruen, i tillegg til mislykkede strikkeprosjekt, er jakten på lettfordøyelige kalorier.

Sko og sminke

Da Woody var en ørliten førsteklassing ble han fulgt til skolen hver dag av sin stolte mor. Det stod mengder av mødre i skolegården som beskuet avkommet vandre parvis inn på skolen, og selvsagt enkelte fedre. De fleste mødrene var fornuftig kledd i stødige sko og allværsjakker. Fruen følte seg som en fjolle der hun stod i skjørt og høye heler, klar for dagens butikkinnsats i Tigerstaden. Vi kjente ikke så mange, og det føltes som om alle blikkene sa Trippetuppe, trippetuppe, jåledukke. Nå, når man har sitt daglige arbeid i hjemmet har helhøyde og glamfaktor sunket noen hakk, man har blitt bedre kjent med mange mødre og de er ikke så farlige lenger. Fruen er fremdeles skjørtedama, men plutselig har andre også begynt å bruke skjørt, og det hender man selv viser seg blant folk med olabukse og uten mascara. Ja, det har faktisk blitt så avslappet at Fruen må ta seg sammen. I dag var det tid for å vise seg med høye heler , mascara og lebestift og selvsagt litt imellom også. Det resulterte i følgende kommentar fra en småfrøken - oj, skal du i bryllup?
Det aner Fruen at det er på tide å rydde bort en del nuppeklær, kanskje sy noe nytt og helt klart - begynne med morgensminking igjen.
Det er jo tross alt ikke så mange år siden man ikke gikk på butikken uten røde lepper en gang.

Bord - dekk deg

Det er hyggelig med duk på bordet. I går gjenoppdaget Fruen denne løperen i bunnen av en eske. Årsaken til at den lå der, er nok at enkelte har blitt lei av å sy hullsøm langs kantene. I mellomtiden har man anskaffet disse krusene fra Iitala, så nå må kanten avsluttes. Før jul. I år altså.

Heldigvis kan man puste lettet ut og legge fram noe man i det minste har klart å avslutte, og som passer mye bedre til jålekoppene fra Valdres brukt&antikk.

Huff, nå mangler bare lett og luftig kaffemat og en skål konfekt så fremstår Fruen som en parodi på hjemmearbeidende kvinne...

I forrige innlegg

Fruen ser at det har vært usedvanlig mange innom her det siste døgnet. Man er litt usikker på hva dette skyldes, og lurer på om det kan ha en sammenheng med at det i forrige innlegg ble nevnt et av verdens eldste yrker... For eventuelle sjokkerte lesere må det en oppklaring til, og den kommer nå:
Fruen er buntmaker. Dette vil si at hun kan sy i pels. Mer spennende er det ikke, så beklager til de som trodde man skulle få juicy detaljer om en vill ungdomstid. Pelssøm er et av verdens eldste yrker, mennesker har alltid brukt pels og mest sannsynlig vil det alltid forekomme i en eller annen form. Da Fruen var et barn i Barndommens dal spedde far på inntekten ved å gå på revejakt. han la ut åte, satt oppe om nettene og skinnene ble etterhvert solgt til Oslo Skinnauksjoner.
Selv har man ikke jobbet innen faget etter å ha tatt svennebrev, men en god venninne er der fremdeles. Hennes arbeidsdag er preget av knuste vinduer, rødmaling på fasade og ilske demonstranter. Ingen får økt livskvalitet av å ha sivilt politi hengende rundt i kvartalet, ei heller av å føle seg truet. Så, til dere som er imot pels, vis motstanden på en vettug måte, skriv leserinnlegg, debatter og demonstrer gjerne, men vær så snill - ikke gjør dette til personangrep.

Da mennene dro

Når den ene mannen er på tur med gjengen og den andre er på jobb og tar historiske kyssebilder, må fruene lufte sine barn. Lørdagen ble tilbrakt på Hadeland Glassverk, hvor de søte små blåste glass til den store gullmedalje og fruene gikk til anskaffelse av hver sin pokal. Det må tilføyes at pokalene mangler inskripsjon, men vi vet at de er våre grunnet lang og tro tjeneste i Jifens venner, en eksklusiv klubb som inntil videre teller hele to medlemmer.

Det lave medlemstallet skyldes at man, i tillegg til å være en trofast Jif-bruker, også bør ha et visst kjennskap til livet som lærling i et av verdens eldste yrker samt ha en, til tider, uforklarlig sans for humor.

For at alle i fruehuset skal se denne utmerkelsen daglig, er den proppet med kinesisk rose-te og plassert på kjøkkenbenken.

Brunmandag

Brun Sunnmørsbunad...På jakke er det ene og alene håndsøm, på vest og knebukse er det ( takk herre ) lov å bruke maskin på enkelte sømmer. I dag skal alle sømmonn i bukse kastes over og syes til, for hånd. Når det er vel og vakkert utført skal noen-og-tyve håndsydde knapphull på plass. Samme lengde, samme avstand. Hvis det er noe igjen av dagen kan man se frem til tittekanter på vest, og opptil flere knapphull der også. Akkurat nå forholder vi oss ikke til jakke... Og ja, det er knapphull der også. På slike dager tar Fruen seg i å bruke litt ekstra lang tid på badet, lufte lystige Laika litt ekstra lenge og vel, hale ut starten på arbeidsdagen...

Søndagssyssel

På en stille søndag kan man beslutte at nok er nok. Nå skal vår runde kakeform beseires.

Man kan innse at det ikke gikk helt etter planen denne gangen heller, men man er i det minste nede i en todelt kake. Det har tidligere vært atskillig flere smuldrende deler...

Og man kan, ved hjelp av hjelpsomme barnehender, skotsk konditorfarge og matchende roser ro baksten i land og ha en hyggelig kveld likevel...

Om å avslutte en samtale

Det er hevet over enhver tvil; innimellom går kjeftamentet fortere enn tankene. Det kan føre til leie situasjoner, som f.eks denne:
Fruen treffer en tidligere kollega, som da man jobbet sammen var i et noe turbulent forhold. Nå forteller eks-kollega at han og dama venter barn. Fruen uttrykker sin glede over at forholdet går på skinner og ønsker lykke til. Mannen forteller at dette egentlig var en arbeidsulykke, og ikke spesielt planlagt. Fruen ytrer da de bevingede ord: Vi får håpe det ikke blir seende ut som en da!
Andre fiffige måter å ende samtaler på kan være:
- Herregud, bor dere her? Hvordan har dere råd til det?
- Du kan vel hente tidlig, du sitter jo bare hjemme hver dag og syr.
- Man kan da ikke få barn så tidlig, det er jo helt unormalt.( den gravide er 23 år)
Fruen vil gjerne tilføye at disse siste strålende utsagn ikke er hennes egne...

Barn i butikk

Det er vel noe de fleste mødre har erfart, de butikkene man selv vil inn i er ikke alltid de samme butikkene som avkommet vil inn i. Hvis man i tillegg er velsignet med barn med sterk vilje og godt ordforråd, kan man egentlig bare kapitulere og gå rett til nærmeste lekebutikk. Det man ikke behøver gjøre, er noe Fruen opplevde i sin tid bak en garndisk.
Se for dere følgende scenario:
Sen ettermiddag en regnfull høstdag. Inn kommer en mor med fire barn på slep. Etter utstyret å dømme er barna samlet sammen på skoler og barnehage, og de virker ikke toppmotivert for innkjøp av vevgarn. Mor i huset drar fram fargekart , finner en kurv og er klar for detaljorientert diskusjon om garnkvaliteter og fordeler og ulemper ved plantefarget garn. Man ser avkommet rulle med øynene...
Så sier mor de bevingede ord: Hvis dere ikke oppfører dere pent går vi igjen med en gang.
Need I say more? De ungene gjorde sitt ytterste for å få mor til å holde løftet sitt , og vi ryddet garn, hovler og strikkepinner på overtid den kvelden.
Fruen som da var barnløs skjønte en ting den dagen: Hvis man er i en butikk hvor barna trives, kan nevnte kommentar være nyttig. Hvis ikke, prøv heller noe sånn som Hvis dere står helt stille og ikke finner på noe tull tar dette mye kortere tid.

Stunder med kunder

Hvis Fruen noensinne skal skrive sin biografi med sterke innslag fra tiden man jobbet i butikk skal den hete Under pisken bak disken.
Man har vært velsignet med hyggelige kunder, mindre hyggelige kunder og noen som har vært rett og slett uhyggelige. I dag har man lyst til å fortelle om noen av den mer merkverdige sorten. Skal vi se, jo vi begynner med:
- Mannen som hentet komplett Vossabunad, med hatt og det hele. Han var så fornøyd at han i 30 graders sommervarme insisterte på å sykle hjem i full mundur. På spørsmål om hva han gjorde med hatten svarte han at den kunne han ta mellom tennene.
- Og så var det han som i all hast hentet en bunad og ikke syntes det var nødvendig å prøve. Han kom ut av prøverommet med buksa bak frem og så ut som en forvokst guttehvalp med buksebjønn.
- En dame ble kraftig irritert da man 14.mai nektet å sy om hennes bunad til nasjonaldagen. Fruens argument med at også sydamer har rett til minst tre timers søvn hver natt hjalp ikke, og man mottok dagen etter en detaljert epost om hvor liten og enkel jobben var. Siden det var så lite og så lett lurer Fruen på hvorfor kunden ikke gjorde det selv.
- En annen mann ble så oppbrakt over at man forlangte betaling for en "fillejobb" at han mente Fruen utarmet håndverket og yrkesstoltheten.
- En farmor var så opphengt i å skjenke barnebarnet bunad fra sin egen barndoms dal at hun overså barnets ønske om noe helt annet. Hun ble plassert i en stol med kaffe og avis, og streng beskjed om å la barnet få noe hun hadde glede av resten av livet. Utrolig nok tok farmor Fruen i hånden da de gikk og takket for god behandling og fornuftig tenkemåte.
- Siste dag før en ferie fikk man huden full av en kunde som ikke var fornøyd med hvordan bunaden satt. Det kan, på ferme kvinnekropper, være vanskelig å anslå livlinjen. Da man, fremdeles sjokkskadet, neste dag sank ned i flysetet på vei til sol og sommer registrerte man vagt et kjent ansikt på raden bak. Ja visst, der satt kunden og sendte dårlige vibrasjoner. Fruen var en halvmeter høy resten av flyturen.

Tutti i colori

Man kan ha et hav av farger, et hav av tid. Man kan ha kaffe på kanna, musikk på radioen, en hund ved sin side og man kan se frem til en strålende dag.
Men, samme hvilket fargehav man råder over vil det alltid være en nyanse som ikke er der. den skjæreste lyserøde, en kongeblå eller som i dag - den stødige brune som hadde vært aldeles uovertruffen i knapphullene man skal sy.

Tante Judith

På Fruens arbeidsbenk står et gammelt lekeskap. Det har tilhørt Tante Judith, mormors eldre søster som emigrerte til Junaiten i en alder av atten år. Hun var ti år eldre, sjalu og lei mot lillesøsteren, og resten av livet regnet mormor søsterens avreise som den lykkeligste dagen i sitt liv. Mye kan sies om frøken Judith, men pågangsmot hadde hun. Dette var en jente som gikk på fem søndagsskoler for å komme på flest mulig juletrefester og klipte skjørt og hår kort på vei fra konfirmasjonsselskap til fotograf. Vel fremme i New York ble hun gift og fikk en sønn, hun bedrev så lite håndarbeid som overhodet mulig og av alle ting elsket hun å jodle. Hvis det var en konkurranse innen denne kunstarten på Staten Island kunne man være garantert at Tante Judith stilte, klar til dyst.
Queenie har diverse forslag angående dette skapet. Det hadde vært helt perfekt både her og der på rommet hennes, men Fruen holder igjen. Noen ting er mer for voksne, og dessuten må det fikses - en gang i Barndommens dal har en liten frøken pillet og plukket på skapdørene slik at den ene er løsnet...

Yrkesskade

Da Fruen var en ung og sjenert lærling i buntmakerfaget skulle sjefen en dag på møte, og overlot ansvar for verksted til lærlingen. Man ble aktivisert med en omsydd persianer som skulle spikres i fasong med lufttrykkpistol. Dette var ikke nytt for lærlingen som hadde gjort jobben utallige ganger uten at spesielle skandaler hadde oppstått. Derfor var i utgangspunktet sjefens avskjedsord unødvendige; jeg er tilbake om en times tid. Ikke spikre deg fast nå da, og selg en kåpe mens jeg er borte.
Ikke før smalt døra i etter ham, før Fruen fant seg selv forsvarlig spikret fast til bordet, med en stift stødig plassert gjennom venstre pekefinger og bordplate. Der stod man, akkurat utenfor rekkevidde av telefon, tang og dagens avis. Det ble en lang time før sjefen kom tilbake og fikk klippet løs lærlingen. Man ble sendt en etasje opp til privatlegene som holdt til der., og ved å vifte med venstre hånd slapp man glatt forbi alt av kø, og rett inn til lege for fjerning av stift,rensing av sår og lett bandasjering.
Uka etter kom sjefens kone/regnskapsansvarlig innom, og spurte stramt hvorfor i all verden han hadde kostet på lærlingen time hos hudlege.
I ettertid kan man være glad for at det ikke var den andre legen som kom først ut på venterommet. Han var gynekolog, med veneriske sykdommer som spesialfelt.

Geologen lufter sin mor

På Minnesund har det vært smaragdgruve. Dette fant Woody ut for en tid tilbake, og det har vært et evig mas om å oppsøke dette mekka for junior-geologer. Fruen er mindre begeistret for gruver, sjakter og stoller, men muligheten for smaragdsmykker veide tungt da man fordelte kvalitetstid med de søte små søndag.

Og, så lenge sekken inneholder kaffe, garn, strikkepinner og årets bokkjøp anno 1990 kan ikke dagen bli annet enn bra. Om vi fant smaragder - ja. Om det blir gedigent smykkesett til sjåføren/ anleggskokka til jul - nei...

Ny lue?

Queenie liker å få ting, og hun liker å se sin mor aktivisert med fornuftig håndarbeid - les; produksjon til henne. Under regnbygene i går kveld fant frøkna ut at det var på tide med en oppgradering av høstgarderoben, og nye luer var sterkt ønsket. På bildet ser man et liten del av luesamlingen hennes...Fruen synes det får holde til over jul. Man ser heller ikke det store behovet for påfyll av skjerf, sjal og ponchoer.
Og hva jakke angår - vel det jobbes fremdeles med en man begynte på på ettervinteren. Akkurat nå irriterer Fruen seg over valget av dobbel perlestrikk på ermene - det tar tid, krever et visst fokus og på et eller annet punkt gikk man vekk fra opprinnelig oppskrift. Det telles hektisk...

Kick off

I går startet alvoret. To søte små på skole igjen, fotballtrening, lekselesing og bokbind på bøker. I dag skole, foreldremøte kulturskole, i morgen skole, foreldremøte og oppstart korps. Torsdag, to kveldskunder, ha-med-venninner-hjem og sikkert noe man har glemt. Fredag skole og - koma. Høvdingen er på kick off på nytt prosjekt. Fruen ønsker seg en kollega eller to, slik at man også kan ha et aldri så lite avspark på høstsesongen...Litt stusslig å bedrive den slags mutt putt alene.
Kurssesong nærmer seg; det er daglige telefoner om hva damene vil sy, hva Fruen kan hjelpe med av materialer og hvor vanskelig det ene og det andre er å sy. Fruen har et spørsmål til de som er usikre: Er dette noe du har virkelig lyst til å få til selv, med litt veiledning?
Dette svarer jo samtlige ja på, ellers hadde de mest sannsynlig ikke meldt seg på kurs i bunadsøm. Og svaret fra det evig optimistiske kurslærer er: Hvis du virkelig vil, får du det til!
Og det gjør de, alle sammen! Og så ønsker man at husets bekymrede tiåring hadde vært like lett å overbevise, når han sitter svettende over mattebøkene og lengter etter fars gode råd.

Fjorten år

Fruen vokste opp med et brudebilde på veggen, av mor og far. Mor i kort rød ullkjole, far i dress. Man skulle ihvertfall ikke gå for den minimalistiske stilen selv... Da Høvdingen fridde, en sen vårkveld, ble det satt dato i august. Siden Storesøster studete i USA ble vårbryllup droppet - Fruen skulle ha med søster på festen. Man har mange ganger ønsket at det hadde blitt banket gjennom en dato i månedskiftet mai/juni, mye kunne vært annerledes da.

Det ble ikke noe bryllup i kirken i Barndommens dal, ingen hvit empirekjole, ingen Marthaliljer og ingen stor fest med bryllupsdans og vakre taler og et blussende lykkelig brudepar. Det ble en stille affære på Oslo Tinghus, med brudepar, foreldre og forlovere

Bruden hadde nye sko, kjøpt sammen med Storesøster i New York, men to dager før dagen var fremdeles kjolen et åpent og umotivert tema. En snill sjef reiste hjem, hentet en kjole etter en grandtante og under over alle under - den passet. Slik giftet Fruen seg i kortversjonen av det gamle rimet :

Something new - sko

Something old, something borrowed, something blue - kjolen.

Det er fjorten år siden i dag. Fjorten gode år, to barn, en bikkje, nye jobber, nye biler, nye hjem, nye jobber, nye muligheter. Takk Høvding som holder ut med din Frues tallrike tankerekker, innfall og prosjekt.

I disse valgtider

Når man først har brodert ferdig linhåndkleet og sydd hullsøm på alle bauger og kanter, da melder spørsmålet seg; Hva gjør man nå?
1. Bruker det?
2. Stryker det og legger det pent i en skuff?
3. Stryker det, tar bilde av det og legger det i en skuff?

Roser av ymse slag

For noen år siden inntok vi et eldre hus med forvokst hage. Graving og atter graving førte til at hele hagen forsvant og vi har måttet begynne på bunnen av og etablere ny hage. Tipsstrømmen fra mor i Barndommens dal har vært jevn. Hun har en prakthage og er inne i terminologien. Latinske navn, vekstsoner og herdighet er ord som flagrer fort gjennom Fruens hode, men noe fester seg.

Derfor tok man for en tid tilbake turen til et hagesenter for å handle roser. Fruen peilet seg inn på et sympatisk utseende kvinnemenneske og satte i gang:

Fruen: Jeg skal ha roser. De skal ikke være altfor høye, og så skal de være degenererte for det er så praktisk.

Selger: ???? Det har jeg aldri hørt om.

F: Jammen moren min sier det er ganske vanlig. Degenererte roser - har dere virkelig ikke det?

S: Nei. Vent litt, jeg må høre med en annen.

(Snur seg og brøler bakover) Det er et kvinnfolk her som skal ha degenererte roser!

Alle snur seg og ser lett lattermilde ut.

F (lett rødmende): Ja, du vet sånne som blomstrer hele sommeren.

Fruen krøp senere ut av hagesenteret med et knippe remonterende roser og en følelse av at hun ihvertfall bidro til litt pausemunterhet blant de ansatte.

Loppeskatter

I Barndommens dal var det tinntallerkener og krus fra Høganes som gjaldt. Fruen drømte om tynne kaffekopper med rosa roser og gullkant. Nå råder man over egne kjøkkenskap, og kan ha litt av det ene og noe av det andre. Drømmen om de gullkantede koppene fra Samvirkelaget har bleknet. Nå hygger man seg heller med dette serviset fra Egersund, med kopierbare korsstingsblomster.

Og duken er strøket, men den er filert og må stives for å ligge glatt. Og det er litt i overkant av hva Fruen fordriver tiden med når sola skinner.

Så lenge det er liv, er det håp

Et av de første innleggene hos Fru Storlien handlet om en noe manglende entusiasme i håndarbeidstimene på barneskolen...Det ble svettet over og på strikkepinner, sømmer ble skjeve og rare og det hendte nok at man tok en unødvendig tur eller to på toalettet. . Sløyd ble foretrukket ved enhver mulighet for valg. Samtidig satt man hjemme og sydde engelsk broderi, laget mamelukker og kjoler til egensydde dukker og drømte om et liv som sydame. Det vil si, når man da ikke drømte om å bli professor i litteraturhistorie og ha en tolv år gammel datter ved navn Ulvhild.
Motivet over broderte Fruen som elleveåring. Det er tvilsomt om man ville applaudert dette hos en kursdeltager i dag, men som en start og uten veiledning fra voksne er det ikke så verst. Og moralen er? La barna være kreative hjemme, og fortvil ikke om evnene ikke slår ut i full blomst i skoletiden.

Anti-Janteloven

Som tidligere nevnt har Fruen blitt tagget av Mammadamen, og skal skrive en liste på ti hyggelige punkt om seg selv. Man skal altså løsrive seg fra Janteloven, og fokusere på ting man selv er flink til. Ti ting. Det høres så lett ut, men søren a meg altså, det er ikke lett. Hver gang Fruen har satt seg ned med dette mål for øyet, dukker forskjellige fjasete fyllekomplimenter opp på hjernestammen og blir der. Men, nå tror vi at den er klar. Så ( fanfare ) we proudly present:
Fru Storliens Anti-Jantelov:
1. Jeg er en god mor, kone og datter
2. Jeg er en god menneskekjenner
3. Jeg er en flink håndverker som ivaretar en viktig del av kulturarven
4. Jeg er kreativ, flink med farger og formgivning
5. Jeg har en strålende humoristisk sans
6. Jeg er stort sett ganske blid og omgjengelig
7. Jeg har veldig god hukommelse. Litt vel god hukommelse
8. Jeg er flink til å formidle fag og annet jeg er engasjert i, både skriftlig og muntlig
9. Jeg er ganske godt organisert, og klarer å ha flere prosjekt gående på en gang uten å få panikkanfall
10. Jeg klarer å holde hodet kaldt i de fleste situasjoner.

Vet dere, dette er noe av det vanskeligste man har skrevet i denne bloggen. Fruen ser for seg anonyme, hånlige ha-ha-kommentarer en masse. Men samtidig er det nyttig. Det er sjelden man setter seg ned og tenker seriøst over hva man selv er flink til. Fruen ser at det er fornuftig bruk av tid, og utfordrer herved: Prinsessen av Makedonia, for en kongelig vri og Listebloggen siden dette er en ypperlig ti-punkts-liste. Og fordi de har fine blogger som får meg til å fnise, tenke og engasjere meg!

Barndommens skatter

Store deler av barndommens sommerferier ble tilbrakt på hytta i Barndommens dal, men det ble en årlig tur til vevtante og sølvsmedonkel. Der fikk vi bade i saltvann, spise kirsebær fra treet og kjøpe smågodt i sommerbutikken. Det ble gjerne en tur til Tigerstaden også, med buss og båt.I Tigerstaden vandret man gatelangs, besøkte Husfliden og Norli og spiste medbrakte boller foran rådhuset. Fruen opplevde besøkene på Husfliden som traumatiske, og endte helst surmulende i trappa mellom etasjene. Det eneste lyspunktet var å få en slik figur eller to, Turid Balkes små skapninger stod, og står, høyt på mors favorittliste. Denne gjengen står fremdeles i settekassa i barndommens dal, en del andre har nok forsvunnet under lek.

Mysterier

Dø æ kje nuggun som skriv um menneskje slik som n'Knut Hamsun, du fæ læsa hein du sa far da en ung frøken trengte lesetips i femte klasse. Og Hamsun ble det. Far anbefalte bøker etter hva han likte, uten voldsomme hensyn til avkommets alder. Derfor ble Kristin Lavransdatter lest i første klasse, Nattens Brød i tredje og vi var skjønt enige om at Greven av Monte Cristo er bedre enn De tre musketerer.

Nå har det vært Hamsunjubileum i Barndommens dal. Her står ikke kampen om hvorvidt han skal minnes som nazist eller nobelprisvinnende forfatter, ei heller om kvaliteten på hans romaner. Her har det i flere år vært en viss diskusjon om hvor vidt mannen ble født her eller der. Mysteriet er nå løst, statuen er plassert og den aldrende Hamsun står med kongsbergknekk i nakken og skuer mot sitt sannsynlige fødested. Slik står han også trygt plassert med ryggen mot dalen og verden, noe som slo Fruen som litt merkelig. Mye kan sies om Knut Hamsun, og heldigvis er man hverken litteraturutdannet eller psykolog, men å fremstille ham som en aldrende mann med lengsel mot Barndommens vugge er kanskje litt i overkant?

Dead or alive

Fruen har blitt tagget av den søte Mammadamen, som har full tillit til at man skal klare å harke opp ti ting man selv synes man er flink til. Det kan ta litt tid, hjernen jobber med saken, men i mellomtiden kan man jo komme med en liten gladnyhet her fra hjemmet:
I går så fruen en huggorm. Woody luftet sin mor på nok en gruvetur, denne gang til en ( heldigvis ) særdeles sammenrast utgave omgitt av saftige blåbær. Og på vei tilbake til bilen oppdaget Fruen denne lille godsaken som lå så stille i veien og ventet på å bli sett.
Fruen satte i med ville gledeshyl, og Woody vred seg beskjemmet mens han funderte på hvorfor akkurat hans mamma må være sååå teit innimellom.
Årsaken til at krypet lå så stille fant vi jo fort ut, det hadde en klar sammenheng med den særdeles flate fasongen...
Men huggorm er huggorm, og endelig fikk man da se en som ikke ligger på sprit i et naturfagrom på skolen i Barndommens dal.

Rally Randsfjorden

Tilbake fra Barndommens dal etter en interessant hjemtur som grunnet omkjøringer tok to timer mer enn planlagt og ønskelig, men førte oss Randsfjorden rundt. Og, la oss slå fast følgende - der er det fin og urørt natur, og veeldig få bensinstasjoner. Man kan også slå fast følgende:

- De søte små er fullt i stand til å sette i film i dvd-spiller, skifte språk og ordne alt så lenge bilen står i ro. Med en gang mor har startet bilen og har fin marsjfart, kobler de ut.

- Av en eller annen årsak kan samme søte små holde seg i timevis i bil, mens man tilbringer livet bak en slarkete campingbil. Med en gang man har klart å sno seg forbi og begynner å nærme seg marsjfart, må de selvsagt tisse.

- Man liker IKKE fotobokser som er plassert halvveis bak andre skilt i fislete små 50-soner som er uforklarlig klemt inn i i en ubebodd strekning hvor det ellers er 70-sone. Fruen venter på brev...

- Det skal ikke kjøres bil på flere dager. Ok, ihvertfall med max lengde 30 minutter ( omkjøringer inkludert ).

Du skulle bare visst!

Man har fått seg tellesystem, og kan sjekke aktuelle søkeord. Det viser seg at mange slenger innom Fruen i sin jakt på bleking av bunadskjorter. Det er jo for så vidt et interessant tema, i likhet med avskjedsgave. Men så lurer man jo på - hva har dere mest lyst til å lese om?
Det blir et liten pause her nå, lengden er væravhengig, men i mellomtiden kan jo dere tenke litt på hva dere synes Fruen skal skvaldre om de nærmeste ukene. Og - ettersom man altså ikke er noen Snåsafrue, her er det skriftlige ønsker som teller. Tankeoverføring nytter ikke hos denne dama.

Tilbake til Barndommens dal

Det beste med å ha ungene bortplassert er at man får god tid til å kjenne hvor glad man er i dem. I morgen skal Fruen gjenforenes med Woody, og det blir stas! Det er ti dager siden sist, og den i utgangspunktet eplekjekke unge mann har ringt hjem hver dag for å snakke med mor.
Queenie blir også med oppover, mens lystige Laika holder den arbeidende Høvding med tåslikkende selskap.
Det fine med Barndommens dal i august er at hagebærene nå er modne. Faktisk var det modne bringebær da vi var der for halvannen uke siden. Første gang det har skjedd i juli - så da skjønner man jo hvorfor Fruen alltid bommer på selvplukk. Man er jo vant til at alt modnes sånn omtrent ved skolestart...
Apropos selvplukk. Da Fruen og Storesøster var små, var spising fra busker strengt forbudt - alt skulle nyttes til safting og sylting. Merkelig at nå, hvor buskmengden er halvert og vel så det, får barnebarna beite så mye de vil...

I disse svinske tider

Her forleden hørte vi på radio at tre personer lå på sykehus grunnet svineinfluensa. En ung mann, en kvinne og en person i femtiårene.
Woody lurte straks på om sistnevnte kunne være Esben Esther Pirelli Benestad. Man har mye å takke Skal vi Danse for...

Loreto

For noen år siden var familien på bilferie i Italia. Det gjør vi gjerne igjen! Et av stedene vi besøkte var Loreto, hvor jomfru Marias hjem står, til stor glede for et enormt antall katolske pilegrimer. I følge legenden ble steinhuset fløyet hit på englevinger. Ifølge andre kilder ble det fraktet hit av korsfarere. Hver og en får velge sin versjon...
Barna var med inn i kirken som er bygd rundt selve huset, og gikk i prosesjon gjennom Mariahuset. Queenie var tre år, så hun ble fort med Høvdingen ut igjen. Hun hadde alt skjemt oss grundig ut ved å høylytt kommentere Venezias møkkavann ( og det finnes definitivt andre norske turister i nærheten når man minst trenger det).
Woody og Fruen ble igjen inne i huset, Woody var oppslukt av å muligens være i et 2000 år gammelt hus. Så oppdaget han at alle de andre knelte og gjorde korsets tegn. Lille , lyse tassen med de blå øynene ned på kne med en gang og gjorde korsets tegn og vi hørte et lavmælt italiensk kvinnekor A que bello.
Etterpå spiste vi is.

Mormor

Da mormor ble enke flyttet hun til Barndommens dal, og bodde der til hun døde. Fruen var vel tre år da hun døde, så minnene er vage. Men man husker hendene hennes når hun vifter en hund ut av gangen, å sitte på kjøkkenbenken når hun steker krumkaker ( sesk som en liten frøken kalte det) og hyggestunder når man var på overnatting og egentlig skulle sove. Mormor hadde fjernsyn, og hvis man var våken litt lenger enn planlagt syntes mormor det var bedre å ta småfrøkna på fanget enn å la henne stå bak gardinet og kikke på naboene.
En venninne tipset henne om å skaffe seg postboks, slik at hun kom seg ut av huset hver dag, med strømper og make up. Men tiden ble lang, og selv om hun sydde til oss og stelte hus og hage trengte hun flere aktiviteter. Hun begynte med billedvev, og var godt i gang med dette bildet da hun ble syk. Nå har det stått urørt i 36 år, så om det står urørt noen år her også går vel det bra!
I dag kom vevramma, resten av garnet i original Husfliden-pose anno 1970, kartong og lærebok i billedvev.
Dette kan bli moro, eller det kan bli en påminnelse om alt man vil selv om tiden ikke strekker til. Vi får se.

Brudd på avtalen

Woody og Høvdingen har fisket i diverse elver og fjellvann i sommer. De har en avtale om at den yngste i familien skal sveive inn eventuell fangst, for å spare den eldre garde for store belastningsskader. Da Høvdingen fikk denne på kroken ble avtalen brutt... Som han sa, jeg trodde det var mose.

Takk til Woody som orket å bære fangsten hjem slik at mor fikk noe å fnise av!

ditt-og-datt-fnatt

Det var definitivt på tide med en aldri så liten husvask, og deler av dagen har blitt tilegnet denne aktiviteten. Queenie har ryddet og tørket støv og plapret fritt om alt hun tenker på. Og det er slett ikke lite, man har vært innom flere viktige temaer som sminke, Harry Potter, kjærlighet og utedoer.
Hun fant etterhvert ut at vi hadde ganske mye rart liggende, og når man rydder dukker jo gjerne dette frem i dagens lys. Hun konkluderte med at vi har bra mye av både ditt og datt, og Fruen måtte da vedgå at dette tidvis kan gi henne fnatt.
Vi har derfor innført et nytt ord i familiespråket:
ditt-og-datt-fnatt.
Hvis flere kjenner følelsen - værsågod!

Fruens broderi

Som tidligere nevnt var det en felles broderiseanse i sofaen her forleden. Queenie er lei, og vil fullføre prosjektet i høstferien. Fruen har ikke den muligheten. Når man skal brodere bunad kan man enten velge å brodere ferdig ett og ett felt. Eller man kan gjøre seg ferdig med et bestemt mønster, som gjentar seg over plaggdelen. Nå har Fruen brodert åtte røde blomster, av typen øverst i bildet. Det var en ren lettelse å gå over til annet motiv og annen farge. I kveld skal man gasse seg med diverse rosa nyanser.
Fordelen med Fruens metode, synes hun da, er at stingene er like, og så sitter man gjerne igjen med ganske små felt å fylle til slutt - og da går jo avslutningen som en vind ( eller noe sånn).

Apropos støvsuging

En gretten Frue har tilbrakt deler av kvelden i ro, med den ene foten høyt og baderomsvinduet på vidt gap. Nå er det jo mulig at andre er mer årvåkne enn undertegnede, men man kommer med et par tips innen støvsuging uansett:
1. Hvis man skal flytte en baryton i koffert, sjekk at lokket er forsvarlig festet. En baryton er tung, og selv om den ser uskyldig ut har den skarpe kanter.
2. Neglelakkflasker er skjøre saker. Ikke bli altfor oppildnet av å komme til oppå skap før alle løse flasker og flakonger er inne i skapet med dørene lukket.
3. I tilfelle man slumser med punkt 1 og 2; pass på at ingen barn er i nærheten da stygge ord kan trille ut som erter på en snor for å så å bli gjenfortalt ved en senere og upassende anledning.

Hytteidyll

Morfar var en praktisk mann.I tillegg til den praktiske sansen hadde han kone og tre pertentlige døtre. Det sier seg selv at vann var ønskelig på
hytta og man er derfor velsignet med et sinnrikt system som gir vann i springen om sommeren. I tillegg har man anledning til å dusje utendørs. Dette er hva eldre kvinnebøker definerer som kald avrivning...

Det skal ha vært svært varmt svært lenge før dette vannet når noe som ligner kroppstemperatur.

Men dusjen står der, og med jevne mellomrom prøver man seg jo, med ferdig innsåpet kropp og mulighet for oppvarming i etterkant.

Gunstig er det da om de søte små bedriver gruvedrift. Som vi har lært i løpet av sommeren trengs det bål for å utvinne hva nå enn man ønsker å utvinne, og når man likevel har et bål kan man jo alltids svi noen marshmallows. Sånn for sangstemmens skyld altså...

Den bibelsprængte billedveverske

Vel har man solgt vevgarn, renningstråd, spiraler og annet vevutstyr i sin tidligere yrkeskarrière, men det har ikke direkte inspirert til egen innstas i vevstolene. Man har en viss oppfatning av billedveversker som godt voksne damer som sprenger seg på fulle busser med vevrammene som rambukker, nekter å vise initiativ i garnhyller og er generelt nedlatende mot folk ( som fruen) som ikke er inne i terminologien og er blanke på forskjell på renningsgarn 10/3 og 16/5.
Men i dag ringte vevtanten og lurte på om mormors billedvevramme kunne være noe for den eneste av barnebarna som kan tenkes å gjøre noe med utstyret. Den har stått urørt siden 1973, med et halvferdig veveri i. Man blir litt engasjert, det er en del av arv og oppvekst. Kanskje man rett og slett bør takke ja, lagre saken på loftet og gå alderdommen trygt i møte?
Og tittelen, den henspeiler på en dame fra øverste del av Barndommens dal. Hun levde på 1600-tallet, var ihuga billedveverske med egenfarget garn og stor kjennskap til bibelhistorien. Man vet ikke mye om henne, annet enn at vevingen var sterkt preget av nevnte historie og at hun var en fantastisk veverske.
Kanskje man skal avslutte lesingen om Marcello Haugen, gjenoppta bibelstudiene og gå i hennes fotspor? Eller satse på fri billedvev? Eller takke nei?

Dagens broderi

Det er fordeler og ulemper med å ha den daglige arbeidsplassen innen husets fire vegger.
Fordelene er opplagte:
- Minimal tid går til spille på reise til og fra jobb.
- Man er stadig tilgjengelig for barn som kommer hjem fra skole/ er hjemme pga skolefri.
- Man slipper å ankomme jobb og oppdage at viktigheter ligger gjenglemt hjemme
- man kan jobbe når man vil
Ulempene er også opplagte:
- Man er stadig tilgjengelig for barn som kommer hjem fra skole/ er hjemme pga skolefri.
- Man går glipp av en del kontakt med jevnaldrende ettersom Høvdingen ikke har sin arbeidsplass i hjemmet
- Man kan når som helst mens man jobber bli invadert av selskapssyke søte små
- I Fruens tilfelle, inntekten er sterkt variabel. Man merker at det har vært nærmere to måneder med stor grad av barnevennlighet...

I dag avsluttet Høvdingen ferien, Woody er i Barndommens dal og familiens damer regjerer i hjemmet. Lystige Laika er grei, hun sover. Queenie er hakket mer våken. Hun har derfor blitt aktivisert med et nytt prosjekt - fritt broderi. Det innebærer broderiramme, stramei, medgjørlig ullgarn som ikke deler seg og butt nål. Man sitter side om side i sofaen, Fruen med seriøs jobb og Queenie med et minst like konsentrert uttrykk. Man aner en begynnende håndarbeidsglede.

Telefon

Fruen broderer, Woody ringer fra Barndommens dal for å berette om dagens fangst.
Woody: Vi gikk der hvor vi går på snarefangst vet du. Og så fant jeg to horn.
Fruen: Bukk eller simle?
W: Bukk. Simlehorn er skraphorn så de tar vi ikke med.
F: Men hvordan ser du hva som er hva? Har de ulik farge eller?
W: Mamma da. Bukkehorn har en rosenkrans nederst på hornet. Det er da sånn man vet.
F: Er det?
W: Unnskyld altså. Ikke rart morfar ikke gidder ta deg med på tur, du har jo ikke peiling. Når du kommer oppover skal jeg lære deg å se forskjell, og så kan du lære hvordan man finner ut hvor gamle dyrene er.
F: Er det ikke bare å telle taggene?
W: Du da, det er elgen det. Kan du ingen ting?

Jo tenk, man kan litt av hvert. Men man takker nei til å gå opp til eksamen i bedømmelse av reinshorn. Hvis noen der ute er mildt interessert i denne spisskompetansen kan Woody sikkert bistå!

Er dette moro?

Definisjonen av store opplevelser er variabel. Queenie og Fruen er enige om at å kjøre Trollstigen opp og ned er risikosport, og således unødvendig, mens enkelte andre i familien synes dette er skikkelig stas. Da vi kom oppover dalen hørtes bare et lite, jamrende kvink fra frøkna, mens Woody var hakket mer begeistret. Fruen strikket frenetisk hele veien opp, og meldte seg helt frivillig til å sitte i bilen med småkvalm Queenie mens familiens menn begav seg ut på et ørnerede av en utsiktsplass.

Før man startet ferden nedover igjen ble det lovt dyrt og hellig å varsle når man ankom bunnen, slik at Queenie kunne holde øynene forsvarlig lukket hele veien.

Det eneste forbehold hun tok, med sin syvårige realisme, var at hun muligens gløttet på øynene hvis hun skjønte at vi hadde falt av veien.

Det ble strikket intenst nedover også...

Gode minner, gode vaner

Reinsgjeterfar er kjent i fjellet. Han har ikke utpreget sans for å kreke seg opp på de høyeste toppene, men vet hvor det er fint å gå. Han var en tålmodig turfører for småjenter og visste alltid om de fineste stedene å vasse, spise mat og pukke blomster og bær. Han visste navnet på hver en bekk, hver en blomst og forklarte oss på sin sindige måte hvorfor ryper skifter farge, hvordan man ser alderen på en mogop og tusen andre viktige detaljer.
Nå er det Fruen som skal være tålmodig turfører i Barndommens dal. Man kan slå fast at ikke all kunnskapen sitter, enkelte navn på bekker og blomster har flagret ut av hukommelsen, men noe husker man.
Og en ting er sikkert; så lenge det er en dag med oppholdsvær skal man opp på et bestemt fjell, nyte utsikt oppover en dal, nedover en annen dal og innover et vann eller flere . Og av naturlige årsaker må en bestemt type kjeks medbringes og nytes på toppen. Det blir ikke sommer ellers!
Heldigvis er Woody igjen i Barndommens dal og nyter godt av kunnskapen morfar velsigner ham med.