lørdag 29. august 2009
Perle, perle
I perioder har det blitt perlet heftig her i huset, og vi har vært gjennom en og annen livskrise når mor eller far har flyttet på noe som i utgangspunktet var ferdig perlet med ikke fiksert. Kombinasjonen av et par hundre perler som hagler utover kjøkkenet, to par anklagende barneøyne og en lystig hund som tror perlene er spiselige før de lander på gulvet er uslåelig, men ikke spesielt lykkebringende. Sist høst ble mor lei av fantasiløs perling etter ferdig Disney-mal, og aktiviserte de søte små med gamle strikke- og broderibøker. Dette viste seg å være ganske vellykket, de måtte telle ut mønsterrapporter og velge motiv som passet på brettet. Fruen var godt fornøyd med sine barn! ( mer inspirasjon om dette finnes i julenummeret av Norsk Husflid -08...)
Husmorvikaren har i skrivende stund en liten pause, hun driver nemlig å snikrydder på barnerommene her. Jeg blir liksom litt lei alle disse perleprosjektene (både de ferdige og de uferdige). Prinsessen har i tillegg samlemani, så innimellom må undertegnede ta en liten inspeksjon.....
SvarSlettJeg for min del har klart det kunst stykke å i et distre øyeblikk "oversteke" perlene - ikke noe særlig godt resultat.
SvarSlettJeg fikk denne kommentaren av en munnrapp Storesøster som den gang var 6 år: Hvis du ikke kan gjøre det årnt`li, så burtte dukke gjøre det Mamma, Mimmi er mye flinkere enn deg!
Husmorvikaren: Det hender jeg "brekker" noen av de feridge produktene ( av ren og skjær vanvare selvsagt)
SvarSlettHKH: Vi har også noen av den kunstneriske, lett utflytende varianten...