onsdag 19. august 2009

Yrkesskade

Da Fruen var en ung og sjenert lærling i buntmakerfaget skulle sjefen en dag på møte, og overlot ansvar for verksted til lærlingen. Man ble aktivisert med en omsydd persianer som skulle spikres i fasong med lufttrykkpistol. Dette var ikke nytt for lærlingen som hadde gjort jobben utallige ganger uten at spesielle skandaler hadde oppstått. Derfor var i utgangspunktet sjefens avskjedsord unødvendige; jeg er tilbake om en times tid. Ikke spikre deg fast nå da, og selg en kåpe mens jeg er borte.
Ikke før smalt døra i etter ham, før Fruen fant seg selv forsvarlig spikret fast til bordet, med en stift stødig plassert gjennom venstre pekefinger og bordplate. Der stod man, akkurat utenfor rekkevidde av telefon, tang og dagens avis. Det ble en lang time før sjefen kom tilbake og fikk klippet løs lærlingen. Man ble sendt en etasje opp til privatlegene som holdt til der., og ved å vifte med venstre hånd slapp man glatt forbi alt av kø, og rett inn til lege for fjerning av stift,rensing av sår og lett bandasjering.
Uka etter kom sjefens kone/regnskapsansvarlig innom, og spurte stramt hvorfor i all verden han hadde kostet på lærlingen time hos hudlege.
I ettertid kan man være glad for at det ikke var den andre legen som kom først ut på venterommet. Han var gynekolog, med veneriske sykdommer som spesialfelt.

5 kommentarer:

  1. Haha, artig historie..
    Ja sjefen skal vel prise seg lykkelig han da for at det ikke var gynekologen som kom først ut!
    Økonomi ansvarlige hustruer er ikke til å spøke med...

    SvarSlett
  2. Haha, knallbra! Du traff virkelig spikeren på hodet der ;-) Gikk det bra med fingeren til slutt?

    SvarSlett
  3. Fnis. Tenker det var både flaut og vondt på samme tid! Akk ja. Livet byr på utallige utfordringer, gitt!

    SvarSlett
  4. HKH: Det kunne blitt kjedelig ja.
    Ragna: Det gikk bra, neglen var jo ødelagt i lengre tid men alle spor forsvant for mange år siden.
    HH: Enig , det var nesten mest flaut. Jeg var redd det skulle komme tyver eller kunder mens jeg stod der.

    SvarSlett
  5. Au da! Det kan jeg tenke meg ble en lang time.

    SvarSlett