på`n igjen

Da jeg låste opp kurslokalene mandag kveld gledet jeg meg virkelig til å treffe nye og gamle kursdeltagere. Etterhvert har jeg kommet inn i en ganske velkjent rytme - når en kurssesong er over er jeg lei. Jeg angrer som en hund på at jeg har fylt opp neste semester og jeg gremmes ved tanken på all tiden som går bort til kursing (i denne perioden ser jeg helt bort fra at dette er en jobb, og har et helt irrasjonelt reaksjonsmønster). Og så begynner jeg å glede meg igjen. Dette er såpass fast at jeg ikke bekymrer meg det minste over et par uker med lav motivasjon, jeg vet jeg trenger noen uker fri. Når det nærmer seg sesongstart og jeg får deltagerlistene for kursene som går over tid begynner jeg å bli spent på hvem som er nye, og hvem som henger med fra tidligere kurs. Ikke minst er det spennende å se hva slags bunader det skal jobbes med 

I høst har jeg fått en fin spredning; det skal jobbes med bunader fra Sunnmøre, Nordland, Sigdal, Hardanger, Oslo og Telemark. Noen skal montere og noen broderer og alle bunadene har jeg vært borti før ( på et av de første kursene hadde jeg en kursdeltager som skulle brodere hvitsømsforkle fra Nordmøre. Jeg måtte jo vedgå at dette ikke akkurat var mitt hovedfelt, så jeg endte med å oppdatere meg hjemme fra uke til uke og hun fikk streng beskjed om å ikke jobbe raskere enn planlagt. Det gikk fint).

PS.

Jeg har begynt å planlegge vårsesongen, så om noen skulle ønske seg en kurslærer. f.eks. i ullbroderi, så kan dere jo alltids sende meg en epost:)