Juleribba

Halloisen!

Som dere vet er jeg et riktig prakteksemplar av sorten Jack Russell. Det dere kanskje ikke vet, er at jeg ikke røyter.  Jeg må nappes.  Ja, du leste riktig.  Nappes. En til to ganger i året. For hånd. 

Det er akkurat så behagelig som det høres. 

I dag var det tydeligvis tid for årets siste avhåring og matfar har gått grundig til verks. Jeg ble litt skuffet, det er kaldt ute og jeg hadde et visst håp om at de hadde glemt å nappe meg. Men neida. Og du og du som det ble nappet. Nå er jeg så myk og glatt som en barnerumpe. 

 Matmor mener jeg er som et stykke fløyel og  rubbet meg både med- og mothårs da hun kom hjem fra jobb i ettermiddag..  Alle har beundret de store ørene og den myke magen min. 

Men jeg føler meg litt uvel;  naken, kald og sårbar. Rett og slett helt ribbet.

Eneste trøst er at det vokser ut igjen.  

Dessuten håper jeg dette betyr at alt av julestell nå er vel og vakkert overstått. Ikke noe mer klipping av klør, bading, sjamponering eller andre ydmykende seanser.

xoxo Laika

for anledningen aldels nyribbet og klar for jul

Rett i garnet

Jeg kom meg ut av den første garnbutikken med alle mine pund i behold. 

Men jeg gikk rett i garnet i den andre butikken. 

Det er jo ikke så lett...hylle etter hylle med de lekreste farger og kvaliteter. 

Jeg prøvde å mumle formanende til meg selv, hinte om det ikke ubetydelige garnlageret hjemme, innspill om tidligere bomkjøp grunnet elendig planlegging.

Hjalp det?  

Neida...

Så her sitter jeg og strikker skjerf. 

 Og hvis det ikke er nok garn så vet jeg av tidligere erfaring om et par nettbutikker med svinedyr frakt som kan supplere.. 

Årets siste kurshelg

Sy et enkelt plagg

fredag 18-21

lørdag og søndag 10-16

Nye muligheter i 2016

Studietur, del 2

Den faglige delen

         

Kallemank. 

En av stoffkvalitetene som ble eksportert fra Norwich og som vi finner  flere steder i Norge

Klesskikker har siden tidenes morgen handlet om å etterape andre, og å ved hjelp av det man har til rådighet tilnærme seg det de andre har. Om igjen og om igjen ser vi at klærne overklassen bar og som var tilvirket i kostbare kjøpestoff har gjenoppstått i et mer folkelig uttrykk hos de lokale bønder. Vi ser ofte at motiv som kan telles finnes over hele verden. Dette skyldes gjerne logikk og matematiske løsninger, men når motiv som broderes fritt finnes flere steder er det grunn til å anta at det har vært en viss kontakt over landegrenser.
 Mitt håp er å vise at våre folkelige broderier er en del av en større helhet, skape økt engasjement om broderier og en stolthet som gjør at flere vil ønske å bevare denne tradisjonen. Gjennomsnittsalderen på de som utøver tradisjonelt ullbroderi er økende og rekrutteringen er lav. VI trenger økt fokus på dette håndverket før det er for sent. Å kunne vinkle kulturarv mot europeisk historie ville være en inspirasjon for mange. 

 Avsnittet er en del av søknaden som la grunnlag for studieturen til Norwich. Jeg ble tildelt reisestipend fra Kulturrådet for å se på mulige sammenhenger mellom importerte og hjemmevevde tekstiler. Jeg hadde noen konkrete eksempler jeg håpet å få svar på, og selve søknaden var i sin helhet mer direkte vinklet enn avsnittet over gir inntrykk av.

Hvorfor jeg ikke sier mer? Jeg har en rapport å skrive, jeg skal se på bilder, kontakte fagfolk og -miljøer både i Norge og andre land og jeg skal se om det er grunnlag for videre arbeid. Det er inntrykk som skal fordøyes og notater som skal oppsummeres.

Eksempel på de berømte sjalene fra Norwich.

Fra Museum of Norwich, Bridewell.

Bøker.

 Mye kan puttes inn i begrepet fagbøker. Jeg skal lese meg opp på kriger og turisme.

 

Norwich Castle, påbegynt av sønnene til Wilhelm Erobreren  på 1100-tallet. I dag er det museum og forskningsenteret for klær og tekstiler ligger her.

En av mange vevere. Tekstilindustrien i Norwich var hovedsaklig basert på at folk satt hjemme og vevde og leverte ferdig metervare.

Museum of Norwich, Bridewell

 

Jacquardvev, brukt til å veve damask. Hullkortsystemet er forløperen til datamaskiner. Spesielt interesserte kan lese boka Jacquard`s Web ( den er tørr, og jeg falt av lasset et sted på 1800-tallet). 

Prøvebok utstilt i Museum of Norwich, Bridewell.

Mange av bildene i dette innlegget er tatt på museer, selvsagt med tillatelse. Dessverre for meg, men heldigvis for utstillingen er det utstrakt bruk av glass i de fleste museer. Dette gir utslag av gjenskinn i bildene. 

Om å velge bøker

Vet du, sa jeg til Queenie, på denne turen kjøpte jeg ikke en eneste Tudor-relatert bok.

I vinduet til en bokhandel stod nemlig denne utstilt, historien om de fire søstrene Romanov, Olga, Tatjana, Maria.og Anastasia. Jeg har jo egentlig bare visst at tsaren ble avsatt, at familien ble skutt i Sibir og at det "alltid" har vært snakk om at en av døtrene kom seg unna og på mystisk vis dukket opp både her og der. Nå begynner de, snart hundre år etter at de ble drept, å bli levende for meg.
Og selv om en av tantene i tsarfamilien mente at russiske forfattere burde slutte å skrive om disse bøndene og heller fokusere på vanlige folk, som oss så er dette mennesker. Det er fire jenter som vokser opp i en spesiell familie i en spesiell situasjon og hvis de hadde vært litt mindre spesielle hadde de kanskje aldri endt sine dager i Sibir.

Det er skummelt hvor lett det er å sitte i egen stue og handle på nettet, klikke hjem som noen kaller det. Jeg innrømmer glatt at jeg også gjør det, Jeg kjøper bøker hos Amazon og Barnes&Noble, jeg leter etter morsomme t-skjorter og finurlige sysaker på Ebay. Men hva skjer hvis vi slutter å gå i butikker og bare surfer rundt etter det vi har lyst på ( eller det nettet basert på tidligere bevegelser tror vi trenger)?
Butikker ville forsvunnet, og med butikkene ville også valgmulighetene blitt redusert.
 Jeg ville ihvertfall ikke lest om russiske storhertuginner i dag, for når jeg sjekker Amazons forslag til bøker har definitivt ikke de forstått at jeg er ute av Tudortåka.

Så i år skal jeg ta meg sammen. Jeg skal kjøpe julegaver over disk, ikke over nett. Da er jeg sikker på at jeg kan foreta valgene mine selv.

Og hva Queenie syntes om at jeg har gått igang med en ny kongefamilie? Det ser hun lyst på ettersom St Petersburg sikkert er en fin by å besøke.

På tur med nål og tråd

Da jeg planla forrige ukes studietur visste jeg at det ville bli rolige kvelder på hotellet og noen timer på tog og fly. Selvsagt kan jeg lese, men det er fint med et alternativ til bøker også ( i tillegg til det uunngåelige sladrebladet som er mindre pinlig å fordype seg i når det hele foregår på utenlandsk...)

Jeg strikker ikke så mye for tiden, hekle kan jeg ikke og nuperellene mine skaper ikke sjelero hverken for meg eller omgivelsene.

Så da ble det et broderi da...Det blir tross alt aldri feil med et lite broderi. 

Jeg hadde med et forstykke til en trøye fra Aust-Telemark, og kantebåndet til samme jakke. Sistnevnte var finfint selskap på flyturene - jeg hadde målt opp hvor mye jeg trengte av hver farge og klippet opp garnet til passe lengde. Da slapp jeg å ha med saks i håndbagasjen, eller rettelse; jeg slapp å prøve å ha med saks i håndbagasjen.

 

Det ble litt mer sløsing med garn enn jeg liker, men det er likevel mer lønnsomt enn å miste en saks...

Nå har jeg forresten blitt tipset om at saksene som følger med i slike rimelige sysett visstnok er godkjent til flyreiser. Det kan jo ha en sammenheng med at de knapt nok duger til å klippe noe som helst... Men jeg tror jeg skal skaffe meg en slik saks før neste gang jeg skal ut og reke!

Studietur, del 1

eller den ikke fullt så faglige delen


Jeg har hatt den mest fantastiske studietur noensinne! 

Og siden jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne, og jeg kommer ihvertfall ikke til å klare å slutte å kvitre som en liten fugl når jeg først kommer i gang, så begynner jeg med begynnelsen:

 

Jeg startet i London, på Victoria & Albert, Englands svar på vårt  Kunstindustrimuseum.

I tillegg til de faste samlingene har de nå en utstilling om Indiske Tekstiler. Den står til over jul og anbefales varmt- et fyrverkeri av farger, teknikker, fotografier og historie. 

Og om dere først er på V&A så er det ikke så dumt å ta turen innom butikken, og å ta en kopp te i kaféen ( jeg liker rommet med keramiske fliser på veggene bedre enn den hvite og mer moderne delen så jeg forserte en aldri så liten sperring for å få sitte der og ta bilder av flisene ).

Etterpå tok jeg tog til Norwich. 

Planen var å sitte i ro og mak, nyte det engelske landskapet og drikke kaffe.

 Jaja. 

Toget var smekkfullt, selv jeg med mine ikke spesielt lange ben hadde dårlig plass og ute var det mørkt.
 Men Norwich altså! For en by! Akkurat passe stor, akkurat passe oversiktlig. 

Jeg gikk av toget, ut av stasjonen, rundt et hjørne , over to lyskryss og inn på hotellet. 

Neste morgen gikk jeg ut fra hotellet, over gata, over en bro og rett opp til sentrum. Akkurat slik jeg hadde tenkt det etter å ha sett på kartet.

 

Jeg har gått og gått,i museer og butikker.

Jeg har drukket te alene, spist middag alene. 

jeg har kjøpt garn og bøker, julegaver og kalenderfjas.

Jeg har på en vennlig måte bedt om å få bytte rom siden det første lå ut mot veien og det føltes som å være russ og kampere i en rundkjøring. Og, jeg fikk et nytt rom, med dårligere utsikt men stille. 

 

 

Jeg har nytt friheten i å være bare meg selv. 

Jeg har lagt meg tidlig og lest så lenge jeg har orket, sett frokost-tv og drukket pulverkaffe på hotellrommet. 

Jeg har sittet med notatbok og skrevet lister, trukket slutninger og humret fornøyd mens jeg drakk te. 

Jeg har snakket med mennesker, knyttet kontakter og sett at tankene jeg har gjort meg mens jeg broderer har noe for seg.

Og akkurat den biten tror jeg vi skal bruke et eget innlegg på!

Der skal jeg fortelle litt mer om hva jeg faktisk gjorde, rent faglig, mens jeg var på tur.

Det er jo tross alt det viktigste.

knust glass

 

Jeg er så glad i emaljesmykker!
Selv i min mer opprørske periode kunne jeg prøve å flette inn et emaljert element fra femtitallet i antrekket. Hvis dere ser på den hvite og gule liljen kan dere sikkert se at den er litt mer slitt enn de andre smykkene. Den er etter mor, og jeg har brukt den siden jeg var ung. Nå er jeg så heldig å ha fått noen av tantes konfirmasjonssmykker, og gjett om de også skal få være med på mye moro.

selvsagt avhengig av hva man definerer som moro ...det jeg synes er morsomt nå samsvarer overhodet ikke med hva som var morsomt den tiden jeg iførte meg naglehansker, to blondeskjørt og svart neglelakk for å gå på fest.

Den store, hvite brosjen er forresten kjøpt på loppis. Noen ganger har man rett og slett flaks!

PS.
Emalje fremstilles visst av knust glass. Er det ikke fint at noe vi ser på som søppel kan bli så fint? Og ja, dette er sikkert sterkt forenklet, jeg antar det er litt mer enn noen glassbiter som varmes opp og røres rundt.

kickstart bunaden din

Hvor mye får man egentlig gjort på et helgekurs i bunadsøm?

12 timer hvorav litt tid går bort til matpause?

  

 

Joda, man kan faktisk få gjort en del. 

I helgen har seks damer og undertegnede sjekket ut akkurat det. 

Deltakerne skulle, i tilfeldig rekkefølge,

brodere Vestfoldskjorte, montere festskjorte fra Sunnmøre, brodere  gammel Valdresbunad og Rogalandsbunad, modell  Frafjord, montere beltestakktrøye og klippe og sy rutavest og rutaliv fra Gudbrandsdalen.

Stort sett fikk vi gjort det vi skulle.
Men det er travelt, det blir intense økter (særlig for de som broderer ) og lite tid i mellom dagene til selvstendig arbeid.

Til våren blir et derfor en endring i opplegget, da skal kurset gå over to søndager med et opphold på 3-4 uker imellom.

Jeg liker å prøve nye kursmodeller, tenke nytt og prøve å finne vinklinger som får flere til å gå igang med bunadsøm til seg selv, partner, barn eller barnebarn. Det er en viktig del av kulturarven vår, ikke bare bunadsømmen i seg selv men det hjemmesydde, det selvsydde.

Og i morgen er det nye kurs, dag og kveld. 

Men på tirsdag drar jeg på studietur og gjett om jeg gleder meg!

Enda en uke

 

I høst har jeg kurs annenhver helg og jeg kjenner at det er litt i meste laget. Men på den andre siden - det er så utrolig hyggelig å holde kurs og jeg lærer noe nytt hver eneste gang.
I høst har jeg lært hvordan man kan sitte ine i bilen og se hvilken side bensintanken er på, jeg har lært å bytte spenner på bunadsko jeg trodde hadde fastmonterte spenner, jeg har lært hva matretten telehiv er og mye mye mer. Jeg har også lært en ny måte å sy pene passepoilerte lommer på og en aldeles genial måte å få fjonge skulderinnfellinger på. Hurra for kurs, kursdeltakere og gleden ved å dele sier jeg.

Bortsett fra dyna mi da. Den deler jeg ikke med noen selv om den lille lystige er høstdeprimert og tilsynelatende går gjennom nøkkelhull.

I høst har jeg også hatt gleden av å være prøvenemnd for to kandidater som har avlagt svenneprøven i bunadtilvirkerfaget. Jeg er så glad for at vi har en fin tilvekst til faget og i tillegg er jeg dypt takknemlig for at jeg får være med på dette arbeidet. Men mer om det en annen gang, nå skal jeg bli bedre kjent med en ny venninne,  Olive Kitteridge. Eller venninne og venninne, hun et ikke av den hjertelige typen...Men det er tak i henne, det skal hun ha poeng for.

I det gode selskap

Dagens Aftenposten frister  med en oversikt over Yrkene med høyest status. Og der.på ellevte plass, finner jeg dagens gode nyhet!! Der er jeg, håndverkeren, foran offentlige saksbehandlere, musikere og lærere. For å være helt ærlig så hadde jeg ikke ventet å se håndverkere på den lista i det hele tatt. Ikke bare fordi vi er en så stor og allsidig yrkesgruppe at vi er vanskelige å definere. Men også fordi jeg ikke var klar over at jeg jobber i en populær bransje. Det er faktisk ikke så ofte vi får den vinklingen i media, det går mer på behovet for bedre yrkesopplæring ( ja, det trenger vi) og klagesanger over elendige, upålitelige håndverkere som kommer for sent, ikke leverer i tide og som attpåtil tar seg betalt og vel så det ( som om ikke andre yrkesgrupper også kan ha et og annet mindre heldig innslag).
Jeg skal ta et lite forbehold om at det kanskje ikke er bunadtilvirkere som har fått oss inn på lista, og det er garantert ikke buntmakerfaget som har fått et velfortjent oppsving. Antagelig er det større fag. Men kanskje er det i ferd med å snu? Kan det virkelig være slik at det er litt mer populært å være håndverker nå enn for noen tiår siden?

Da jeg etter allmennfag begynte på sømlinje mente mange venner at det var noe av det dummeste jeg kunne gjøre. En venninne sluttet å snakke med meg, hun klarte ikke å forholde seg til at jeg sølte bort evnene mine på en slik måte. Mennesker jeg møtte antok at jeg da jeg var buntmakerlærling ikke var så smart som enkelte andre siden jeg ikke tok meg en ordentlig utdannelse. Og om dere tror jeg overdriver så gjør jeg faktisk ikke det. Den gjengse reaksjon var Hvorfor. Hvorfor blir du ikke noe ordentlig,, du er da ikke dum? Hvorfor får du deg ikke er skikkelig utdannelse? Hvorfor blir du ikke lærer, journalist, designer? Hvorfor. Hvorfor. Hvorfor.
Jeg har hele tiden vært i den heldige situasjon at jeg vet jeg ikke er stokk dum. Men det gjør noe med selvfølelsen når mennesker du møter antar at du er litt mindre kjapp i huet enn folk flest. Det er ikke hyggelig når folk blir høylydt overrasket over at en håndverker  har valgt en yrkesutdannelse fordi han eller hun vil bli det yrket de faktisk jobber med, og ikke bare har blitt sluset inn der det var ledig skoleplass.
Da jeg begynte i lære som bunadtilvirker kom også innspillene om at jeg kanskje heller kunne vurdere en høyere utdannelse, men ikke fullt så intenst som under min første læretid. Kanskje var faget lettere å forstå, det er tross alt flere som kjenner en som syr bunad enn en som syr pels.

I en periode byttet jeg på å  presentere meg som sydame og bunadtilvirker. Forskjellen er kanskje ikke så stor, men det var ganske ulik reaksjon på de to yrkene: Reaksjonen på det første er glassaktig blikk og rask retrett. Reaksjonen på å møte en bunadtilvirker er enten en lenger avhandling om egen bunad eller innledende runder om mitt syn på bunader produsert i utlandet.

Men her en dag tenkte jeg med meg selv at nå er det faktisk lenge siden jeg har møtt denne holdningen. Det er lenge siden noen har kommentert at jeg er lett å snakke med, skriver godt eller er merkelig belest til å være bare en håndverker. Og stadig oftere er reaksjonen Oj, så stilig når jeg forteller hva jeg jobber med, eller den enda bedre Vi trenger sånne som deg! Og da ikke i den forstand at Å. akkurat nå trenger jeg å få reparert en søm i en treningsbukse før den skal på vask, men som i vi her i landet trenger noen som ivareta gamle tradisjoner.
For  det gjør vi.  Det nytter ikke å ha et land proppfullt av teoretikere hvis ingen kan sette teoriene ut i praksis.

Vi trenger noen som kan bygge hus, reparere vinduer, restaurere rammer, trekke om stoler. Vi trenger rørleggere, snekkere og elektrikere. Noen må legge opp gardiner, ja noen må faktisk også sy gardinene. Vi trenger noen som kan produsere klær og sko, tegninger, målskjemaer og trendrapporter alene er ikke nok.

Jeg kan godt forstå at ungdom synes det er mer attraktivt å være som vennene enn å velge etn utdannelse mange anser som et b-valg. Men husk det, dere unge som vurderer en yrkesutdannelse eller dere som har ungdom i huset som ønsker å bli håndverkere - det vil alltid være behov for gode fagfolk.

Og selv om vi er på ellevte plass i år og må se oss slått av leger, advokater, forfattere og politikere (!) så kommer vi stormende. Jeg er ganske sikker på at vi snart er på topp ti! Og da dere, da får vi sikkert sving på den der yrkesutdannelsen igjen også. 

Påtegning av mønster

Etter innlegget om å prikke og pakke har det kommet noen forespørsler om hvordan man overfører broderimønster til stoff. Jeg skal forklare hvordan jeg gjør det:
Men først vil jeg si at dette er min  metode som er egnet til det vi kan kalle utvidet husbruk. En stor systue eller leverandør bruker andre materialer og en litt annen fremgangsmåte.

For å tegne på trenger du:
blyant
kalkerpapir/ matpapir / tynn plast
spiss nål eller syl
tekstilmaling i farge som synes på stoffet
svamp ( jeg hamstrer sminkesvamper på salg)
stoff
aviser/frottehåndkle/tykt underlag
tegning av motivet



Tegn motivet ditt på et ark og legg dette under kalkerpairet. Hvis det er et stort motiv med mange detaljer kan det lønne seg å feste arket slik at det ikke sklir. En liten bit med tape i hvert hjørne letner arbeidet betraktelig ( eller plasser lodd oppå)
Hvis du har et enkelt motiv kan du tegne rett på kalkerpapiret. Jeg har gjort det på disse muffinsmotivene. Hvis jeg skulle tegnet på lyst stoff måtte jeg da vært ekstra nøye på å ikke legge blyantsiden ned mot stoffet ettersom blyantfargen da kan smitte av.
Prikk hull med syl eller nål ( nåla kan med fordel festes i en vinkork slik at det blir lettere å holde). Husk å polstre med aviser eller noe annet som beskytter bordet under.

 

Når du har prikket alle linjer kan du holde arbeidet opp mot lyset for å sjekke at ingen detaljer er glemt.
Nå skal du begynne med selve påføringen og her gjelder det å være nøye slik at fargen ikke sklir utover og gir deg dobbeltlinjer. Bruk lodd; saks, lysestake, samme hva bare det er tung og ligger stille, i hjørnene.
Legg stoffet på bordet, papiret med hull oppå. Ta litt maling på svampen og gni. Og gni. Og gni, til alle hull er dekket.
Da løfter du forsiktig av papiret. Hvis du skulle ha glemt en linje kan du prikke litt nå. Dypp spissen av en tannpirker i malingen og fyll inn der den mangler prikker.

  

Når jeg bruker bakepapir holder det til to eller tre påtegninger før limet tetter igjen hullene. Derfor bruker jeg stivere plast som kan vaskes når jeg skal lage flere motiv, men da må jeg likevel stikke opp igjen noen steder.

Kanskje kan man bruke symaskin til prikkingen? Jeg tipper det går fint på de lange linjene, men de fleste av oss vil nok slite hvis det blir veldig mye buer og snirklinger. Et annet minus ved å bruke symaskin er at papiret ikke bør brettes, bøyes eller skrukkes og da er det ikke så lett å bruke en vanlig symaskin. Større systuer bruker en prikkemaskin, noe som står relativt høyt på ønskelista her også ( det er forsåvidt ikke noe man bare kan løpe og kjøpe, så jeg holder øyne og ører og søkemotorer på nettet åpne)

Jeg synes ikke alt behøver være så fint og fancy bestandig. Hvis du har lyst til å prøve å prikke mønster og tegne på kan du bruke en pepperkakeform, en barnetegning eller noe annet enkelt og prøve deg fram. Tekstilmaling får du i hobbybutikker, syler og spisse nåler innbiller jeg meg at de fleste har i hus. Bakepapir er heller ikke vanskelig å få tak i og svamper.

Og hvis du virkelig blir bitt av basillen og vil bruke mer penger på dette så finnes det "ordentlig utstyr" å få kjøpt. Jeg har kjøpt fra danske folkedansere, men om noen vet om en norsk butikk som selger kalkerpapir og påføringsfarge så mottas tips med takk!

Og hva for noe muffens jeg skal bruke muffinsmotivene til får dere se en annen gang. Inntil videre sier jeg som vår venn Egon, Jeg har en plan!