onsdag 4. november 2015

I det gode selskap

Dagens Aftenposten frister  med en oversikt over Yrkene med høyest status. Og der.på ellevte plass, finner jeg dagens gode nyhet!! Der er jeg, håndverkeren, foran offentlige saksbehandlere, musikere og lærere. For å være helt ærlig så hadde jeg ikke ventet å se håndverkere på den lista i det hele tatt. Ikke bare fordi vi er en så stor og allsidig yrkesgruppe at vi er vanskelige å definere. Men også fordi jeg ikke var klar over at jeg jobber i en populær bransje. Det er faktisk ikke så ofte vi får den vinklingen i media, det går mer på behovet for bedre yrkesopplæring ( ja, det trenger vi) og klagesanger over elendige, upålitelige håndverkere som kommer for sent, ikke leverer i tide og som attpåtil tar seg betalt og vel så det ( som om ikke andre yrkesgrupper også kan ha et og annet mindre heldig innslag).
Jeg skal ta et lite forbehold om at det kanskje ikke er bunadtilvirkere som har fått oss inn på lista, og det er garantert ikke buntmakerfaget som har fått et velfortjent oppsving. Antagelig er det større fag. Men kanskje er det i ferd med å snu? Kan det virkelig være slik at det er litt mer populært å være håndverker nå enn for noen tiår siden?

Da jeg etter allmennfag begynte på sømlinje mente mange venner at det var noe av det dummeste jeg kunne gjøre. En venninne sluttet å snakke med meg, hun klarte ikke å forholde seg til at jeg sølte bort evnene mine på en slik måte. Mennesker jeg møtte antok at jeg da jeg var buntmakerlærling ikke var så smart som enkelte andre siden jeg ikke tok meg en ordentlig utdannelse. Og om dere tror jeg overdriver så gjør jeg faktisk ikke det. Den gjengse reaksjon var Hvorfor. Hvorfor blir du ikke noe ordentlig,, du er da ikke dum? Hvorfor får du deg ikke er skikkelig utdannelse? Hvorfor blir du ikke lærer, journalist, designer? Hvorfor. Hvorfor. Hvorfor.
Jeg har hele tiden vært i den heldige situasjon at jeg vet jeg ikke er stokk dum. Men det gjør noe med selvfølelsen når mennesker du møter antar at du er litt mindre kjapp i huet enn folk flest. Det er ikke hyggelig når folk blir høylydt overrasket over at en håndverker  har valgt en yrkesutdannelse fordi han eller hun vil bli det yrket de faktisk jobber med, og ikke bare har blitt sluset inn der det var ledig skoleplass.
Da jeg begynte i lære som bunadtilvirker kom også innspillene om at jeg kanskje heller kunne vurdere en høyere utdannelse, men ikke fullt så intenst som under min første læretid. Kanskje var faget lettere å forstå, det er tross alt flere som kjenner en som syr bunad enn en som syr pels.

I en periode byttet jeg på å  presentere meg som sydame og bunadtilvirker. Forskjellen er kanskje ikke så stor, men det var ganske ulik reaksjon på de to yrkene: Reaksjonen på det første er glassaktig blikk og rask retrett. Reaksjonen på å møte en bunadtilvirker er enten en lenger avhandling om egen bunad eller innledende runder om mitt syn på bunader produsert i utlandet.

Men her en dag tenkte jeg med meg selv at nå er det faktisk lenge siden jeg har møtt denne holdningen. Det er lenge siden noen har kommentert at jeg er lett å snakke med, skriver godt eller er merkelig belest til å være bare en håndverker. Og stadig oftere er reaksjonen Oj, så stilig når jeg forteller hva jeg jobber med, eller den enda bedre Vi trenger sånne som deg! Og da ikke i den forstand at Å. akkurat nå trenger jeg å få reparert en søm i en treningsbukse før den skal på vask, men som i vi her i landet trenger noen som ivareta gamle tradisjoner.
For  det gjør vi.  Det nytter ikke å ha et land proppfullt av teoretikere hvis ingen kan sette teoriene ut i praksis.
Vi trenger noen som kan bygge hus, reparere vinduer, restaurere rammer, trekke om stoler. Vi trenger rørleggere, snekkere og elektrikere. Noen må legge opp gardiner, ja noen må faktisk også sy gardinene. Vi trenger noen som kan produsere klær og sko, tegninger, målskjemaer og trendrapporter alene er ikke nok.

Jeg kan godt forstå at ungdom synes det er mer attraktivt å være som vennene enn å velge etn utdannelse mange anser som et b-valg. Men husk det, dere unge som vurderer en yrkesutdannelse eller dere som har ungdom i huset som ønsker å bli håndverkere - det vil alltid være behov for gode fagfolk.
Og selv om vi er på ellevte plass i år og må se oss slått av leger, advokater, forfattere og politikere (!) så kommer vi stormende. Jeg er ganske sikker på at vi snart er på topp ti! Og da dere, da får vi sikkert sving på den der yrkesutdannelsen igjen også. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar