fin fredag

 

Blomster og bikkje, bedre blir det ikke!

Jeg har trukket i daffebuksene og funnet fram en riktig god film for fredagskvelden. 

Etter en passe hektisk uke er Legally blonde helt perfekt.

God helg!

Broderi eller yoga?

Broderi er , for meg, den mest effektive form for avslapning. Jeg har prøvd yoga og meditasjon uten særlig hell. Tankene har en lei tendens til å gå helt bananas og jeg ender opp i en tankeball om middager, salting eller ikke salting av veier, de stripete skoene jeg så i Trondheim i 1985, hvordan livet blir når de søte små flytter ut, hva de ved siden av tenker på, hva som skjer om jeg må nyse, hvordan det gikk med Scarlett O´Hara og hvorfor jeg ikke klarer å ha bare en tanke i hodet.

Nei,  gi meg nål og tråd, et stykke stoff og godt lys, da senker roen og skuldrene seg mens tankene legger seg i pene rekker.

Vi snakket om dette en kurskveld - lykken i å mestre et håndarbeid. Det er viktig. Ikke bare fordi det gir mestringsfølelse men også fordi det er en avkobling i hverdagen, en mulighet for en stille stund og konsentrasjon.

 

Noen går i skogen, noen hugger ved. Noen sitter i lotusstilling og jeg broderer.

Hva gjør du for å rydde opp i tankerot og mentalt skrot?

for øyeblikket ikke tilgjengelig

Det skjedde i går kveld etter å ha hentet en av de håpefulle på fotballtrening. På vei ut av bilen glapp mobilen og landet med et triumferende pling på den eneste issvullen på gårdsplassen. Stille og mørk lå den der, mens jeg famlet rundt i irriterende avstand fra utelyset.

Vel innendørs viste det seg at mobilen var og ble mørk og stille.

Det førte til hektisk aktivtet, for det passer jo sjelden å være helt uten telefon...

I dag skulle jeg til Tigerstaden med buss og tog og starte en svenneprøve til avtalt tid. 

Klokkene i skuffen hadde flate batterier, siden jeg kjøper billetter med en kjekk app hadde jeg selvsagt ikke kontanter, avtalen med det andre medlemmet av prøvenemnda var ganske klar ( oppmøte på utsiden et kvarter på oppstartstid ) men hva om noe skjer... Hva skal jeg gjøre på toget?

Fasttelefon har vi ikke. Kan mobilen fikses, hvor lenge må jeg isåfall vente, hvordan skal jeg få avtalt med kunder utover i uka, hva med de avtalene som ligger i det dype mørket og som jeg ikke frå tak i?

Og ikke minst - hva skjer på facebook, twitter og instagram?

Mange tanker i går kveld.

Heldigvis visste Høvdingen om et sted som fikser denslags mobilkriser og jeg fikk skyss til stasjonen hvor det i det minste selges billetter fra automat. 

På toget leste jeg bok og alle kom tidsnok til alle avtaler. Mobilen er fikset og jeg føler meg oppdatert. Jeg har gått gjennom tekstmeldinger og ført opp avtaler i syvende sansen. 

Jeg har lagt fram klokker for å huske å skifte batteri.

Og jeg har blitt minnet på at det er mye hyggeligere å lese bok enn å henge på nett på toget!

Men hvordan overlevde vi egentlig før mobiletelefonen inntok livene våre?

mitt beste festetips

Ofte, på kurs, konsulenttimer og også utenom jobb, blir jeg spurt hvordan jeg fester tråden når jeg broderer.

Her viser jeg hvordan jeg fester tråder i et plattsømsbroderi:

    A.                                                                B.

 

    C.                                                                 D. 

 

    E.                                                                  F.

  

A. Sy noen sting i det feltet du skal dekke. Hvis du er redd for å trekke ut disse stingene igjen før du begynner å brodere kan du la en liten trådende henge igjen og klippe av denne når du har sydd et par sting. Jeg drar vanligvis til slik at jeg ikke trenger klippe av. Jeg sparer tid og tråd og sitter roligere. 

B. begynn i den ene enden av feltet og broder. Hvis du syr festestingene på langs og broderer på tvers av feltet vil ikke de underste stingene synes. I tillegg dekker du festestingene på baksiden slik at de ikke kan pilles opp av rastløse fingre.

C. Når feltet er ferdig brodert er det ingen spor av underliggende sting.

D. Stikk nåla gjennom til broderiets bakside og stikk gjennom stingene på baksiden.Hvis du er redd for å dra ut disse stingene igjen eller at broderiet skal gå opp, kan du sy et ekstra sting eller to.

Jeg nøyer meg med et sting.

E. Til slutt klipper jeg helt inntil broderiet slik at det ikke er noen synlig trådende. 

F. Ferdig med et motiv, bare femten igjen. 

Knuter er helt uaktuelt. Å la alle trådender henge på baksiden og feste alt til slutt er heller ikke aktuelt. Da ender du opp med å sy fast noen av endene mens andre tover seg i hverandre og hele baksiden ser ut som skogsbilvei i vårløsninga. 

de første sting

Jeg var ingen stjerneelev på håndarbeidssalen. Jeg kom aldri lenger enn til luftmasker ( eller var det fastmasker ) da vi skulle hekle. Strikkelappen ble vindskreiv og ferdig tovet og den smalstripete babybuksa med applikerte hjerter på knærne imponerte ingen.

Hjemme derimot, når jeg slapp å tenke på sømmonn, strikkefasthet og måloppnåelse, satt jeg frivillig og broderte. Jeg ønsket meg broderibøker, jeg leste om sting og jeg ble inspirert av kapitler og avsnitt i bøker hvor broderi var nevnt.

 

Jeg ser jo at det nok hadde vært mulig å finne penere måter å sy sammen dukkene på, og jeg synes ikke det er mer enn måtelig flott å se de røde hjelpelinjene i alfabetet nedenfor.

  

Knaksje kunne stilkene vært sydd med lenger sting, men jeg har ihvertfall delt bladet med en midtnerve og lagt druene i samme retning.

Disse broderiene og dukkene er fra barneskolen. 

Broderiet under er en skoleoppgave i fritt broderi fra grunnkurs Søm og tekstilforming. Da hadde jeg forsåvidt også skjønt vitsen med sømmonn og strikkeprøver selv om jeg fremdeles ikke hadde kommet lenger enn til luftmasker ( eller var det fastmasker...)

 

Jeg var heldig som hadde materialer tilgjengelig og kunne leke og prøve ulike sting og teknikker på egen hånd. Jeg er også heldig, ser jeg nå, som har en mor som sparte på mye av det vi produserte til tross for visse oppfordringer om å fjerne elendigheten fra jordens overflate...

dagens tips fra systua

Her en kveld mens jeg planløst zappet gjennom fjernsynskanalene i min jakt på noe som helst annet enn Top Gear og diverse serier om skjeggete gullgravere kom jeg over følgende tips fra en som er endel mer opptatt av interiør enn meg:
Det er alltid lurt å matche bøkene på stuebordet mot sofaen, det gir ro.
Personlig får jeg mer ro av å lese bøker enn av å dandere de pent rundt i rommet. men jeg skjønner jo at slike tips kan være gull verdt for noen.
Jeg hiver meg derfor rundt og kommer med et tips jeg antar dere alle tar imot med åpne armer:
Ved brodering av kantebånd til liv fra Øst-Telemark kan neglelakken Go with the lava flow fra OPI anbefales på det varmeste. Fargen er perfekt til den mellomrøde og gir deg en instant lykkefølelse.

PS.

Overhodet ikke sponset. 

Jeg anskaffer neglelakk på følgende måte:

finner en fin farge i parfymeriet, husker fargen, går hjem ( ok kjører hjem), søker opp nevnte lakk på Ebay og kjøper den fra Junaiten. Mye billigere, selv med frakt. 

Liker du dyr vin?

Noen ganger leser jeg artikler om vin. Ikke fordi jeg er sånn glødende opptatt av vin eller drømmer om å bli sommelier, vinbonde eller noen som helst vinfaglig. Nei, jeg liker et glass god vin og jeg liker å lese om hvor vin dyrkes og hva som gjør en vin god og en annen vin mindre god.

Jeg synes det er interessant hvordan  noen kan kjenne både bark og bråte i et glass, mens andre kjenner pæredrops og hockeypulver.  

Jeg liker å lese om viner som er som fløyel i munnhulen, selv om veien derfra til å våkne med plysjtunge muligens ikke er så lang. Familier med århundrers erfaring, generasjoner som tråkker druer og spytter vin og uttaler seg med italiensk entusiasme...alt dette liker jeg å lese om.
Helt til jeg kommer til siste linje, hvor det står hva herligheten koster.

Hæh! Flerfoldige hundrelapper for en flaske?

Er det mulig? Er det nødvendig? Er det flytende gull?

Jeg synes derfor at noen med vinfaglig makt bør ta til orde for visse endringer i dagens system. Og siden dette er noe som opptar meg meget skal jeg komme med et par tre eksempler, eller innspill, på hvordan en flaske Amarone kan bli allemannseie:

- Kjør halvferdig vin fra Italia til et eller annet land med lavere timelønn.
Der kan vines tappes for lavere pris.
- Temperatur kan lett styres fra et panel i lastebilen, kjør på med ekstra varme eller kulde alt ettersom en innleid effektivitetskonsulent foreslår.
- Bruk plastflasker
Alle vet at glass et tungt og at pappvin ikke kan klaskes ned på et dannet bord. Plast er lett å løfte, lett å resirkulere og ser aldeles ut som glass i dempet belysning.
- Eller om ikke dette er nok kan man kanskje vurdere å flytte hele produksjonen, vinstokker og det hele til et annet land?
Land er land, sol er sol, og tråkkende føtter er tråkkende føtter.

Jeg er helt sikker på at mange flere kunne kjøpt dyre viner på denne måten. Hva tror du?
Ville du kjøpt en vin som er Amarone, men likevel ikke Amarone? Amarone with a Polish polish? Eller er det litt kaksete og gjevt å servere vin som koster 7-800 kroner flaska? Er vi innerst inne litt lettet over å ha oppnådd et snev av kunnskap og forflyttet oss fra ungarsk okseblod, husets døde og Mateus?

De siste ukene har det ganske land skrevet spalte opp og spalte ned om ungjenter og vesker, unggutter og snowboard. Lokalt har det blitt skrevet om Kinabunader som farger av og forskjellen på pris og kvalitet. Det som interesserer meg mest er vår tilsynelatende bunnløse vilje til å bla opp for det man kan kalle merkevarer, mens bunader som "bare er der liksom" defineres som klesplagg og derfor bør være billig.
Hvorfor er det slik?

Og hvorfor i all verden er det så viktig å vite hvor vinen du drikker et glass av kommer fra, mens bunaden du skal bruke resten av livet kan komme fra hvor som helst og ihvertfall ikke være dyr?

dagens jobb

Du tror kanskje arbeidsdagen består av time etter time med broderi og lydbok?

Vel, det er nok ikke standarden. Jeg broderer litt hver dag, en time eller to, men bortsett fra det er det skuffende lite. I dag, som er en ganske vanlig dag på systua, har jeg hittil gjort følgende:
- sprettet fra hverandre en nordlandsbunad.
Livet passer perfekt, men linningen må skjøtes åtte centimeter. Det gjør jeg helst midt bak, der livet dekker.
Foldene i stakken må tilpasses ny livvidde og hekter og hemper til forkle skal justeres.

- reparert falden på en sunnmørsbunad.
Det er lett å tråkke end en fald. Da er det bedre å feste den opp med en sikkerhetsnål enn med dobbeltsidig tape. Det aller beste er selvsagt å reparere med en gang, enten selv eller sende bort slik denne kunden har gjort.

- planlagt hva som passer å ta med som hobbyjobb på vinterferie

( vasket to maskiner med klær, puttet den ene lasten i tørketrommel og hengt opp den andre, venter på tredje maskin og planlegger kveldens kjøring til og fra spilletimer og drukket tre kopper kaffe.  Og snakket med studieleder i husflidslaget om høstens kurs).

Fru Storlien

Da jeg begynte å blogge var det viktig å ikke være altfor sporbar. Jeg skrev kjølig nyansert i tredjeperson og alle navn og stedsnavn ble omskrevet. Hvorfor dette var så viktig?
Nja, det var vel litt av hensyn til de søte små som tidvis figurerte med sine mer eller mindre flatterende ( om mor ) utsagn. Dessuten var det ganske vanlig å ikke blogge under fullt navn.

Jeg blogget mest om barna, litt om håndarbeid og overraskende lite om det jeg faktisk fyller mye av uka med - bunadsøm. Tanken var nok at folk flest heller ville lese om unger og strikkaluer enn om broderier som tar tid og bunader som skal syes inn eller ut.

Etterhvert skriver jeg stadig mindre med håndarbeid, med unntak av disse bunadene da, og de søte små er det ikke like naturlig å skrive om. Det er faktisk lettere å mammablogge om unger på to og seks eller 12 og 16. Bunader derimot, og husflid og håndverk, det skriver jeg stadig mer om. Jeg  er mer bevisst på behovet for og mangelen på ordentlig fagopplæring. Jeg holder kurs, og noen ganger reklamerer jeg for kursene mine her på bloggen.

Det har etterhvert gått opp for meg at den der kjølige distansen jeg hadde i starten, den er rett og slett vekk. Det har også gått opp for meg at om jeg skal fortsette å blogge, mene, tenke og skrive så får jeg være voksen nok til å sette navnet mitt på dette.

Bloggen vil selvsagt fortsatt hete Fru Storlien, det er tross  alt navnet mitt. Men fra og med i dag vil hele navnet mitt stå på bloggen.



Så værsågod; her er jeg, usminket og med utslått hår.

Barbro Tronhuus Storlien

helg hele kvelden

Jeg skrev vel noe om en uke uten kurs? Nja, det var jo ikke helt riktig ettersom jeg har hatt kurs i går og i dag. Fire damer har kommet godt i gang, eller fått et nytt puff i retning ferdig bunad.

Vi har vært innom Hardanger, Østerdalen, Åmli og Nordland. Vi har sydd lue, brodert lue, sydd cape, foldelagt stakk, tilpasset bunad og sydd trøye.

Ikke slik å forstå at alt er ferdig og henger klart, men forhåpentligvis er alle såpass godt i gang at resten av arbeidet vil gå som en lek.

Jeg liker å holde helgekurs. Det blir en annen ro over deltakere ( og kanskje lærer også) når vi har seks-syv blanke timer som skal fylles og alle er uthvilte og våkne. Vi slipper å pakke opp og ned arbeid og utstyr, og vi har dagslyset på vår side. 

I morgen er det dagkurs og kveldskurs, men nå, akkurat nå, er det intensiv helg i sofaen.

istedenfor kurs

Av litt forskjellige årsaker er det ikke kurs denne uka, så jeg har hatt god tid til å brodere kantebånd til dette livet fra Øst-Telemark. Og om noen tror det blir morsommere når du nærmer deg rapport 38 enn når du er i den spede begynnelse av rapport tre så vil jeg gjerne si - nei. Det er mye som er morsommere.
For eksempel å matche, så godt som mulig, neglelakk og bunadbroderi( ikke Telemark denne gangen, men Sunnmøre).

  

Eller man kan dra en liten tur til Tigerstaden og Bjørg Thordallsdottirs lansering av bok og vin.

  

Dessuten har det vært bursdag, og bursdag=kake. Og kaffe.
Og for å berolige de som eventuelt måtte tro jeg har flagget ut så vil jeg gjerne berolige dere. Det er ikke jeg som har vært på jobbreise i Vietnam og kommet hjem med kaffe.

  

  

Dessuten har jeg vært på trening og skjønt at jeg må vinkle knærne utover når jeg gjør knebøy.
Og jeg  har vært hos hudpleier som så stramt på meg og sa noe diffust om aldrende hud og fruktsyrepenslinger.

I tillegg har jeg gjort meg en del tanker om viktigheten av ryddighet innen fagopplæring og utfordringer en prøvenemnd kan støte på. Og det siste tror jeg det kommer et blogginnlegg om etter hvert.

blogglisten

ok da. jeg gir opp, jeg prøver å komme meg inn på Blogglisten. Ikke sånn daglig topp 10 , men sveve rundt i bunnen kan man vel alltids klare ( på gode dager )
<div id="C4C5BD1B-8394-4263-810B6E63CDF35DF6-205C7980-2259-4C92-9E9093694BFAE1F7"></div>

halvveis til nitti

Jeg fyller 45 år i dag.
Når jeg ser meg i speilet ser jeg at nyperoseperioden definitivt er over, og jeg har for lengst innsett at stipendutlysninger til de som er unge og lovende ikke angår meg.

Queenie spurte om jeg synes det er ille å bli 45 år og dermed være halvveis til 90. Jeg tenker at så lenge jeg er halvveis til noe som er innenfor rimelighetens grenser så er det vel helt greit og vurderte å fleipe bort spørsmålet med lettbent svada.
Men så tenkte jeg at nei, det trenger jeg ikke.

 Jeg har grått hår og rynker både før og etter at jeg smiler. Jeg har ikke antydning til midtlivskrise og overhodet ingen planer om å farge hår eller løfte hud.

Min store livskrise forbundet med det å eldes inntraff da jeg fylte 28. Da ble jeg eldre enn min egen storesøster og jeg visste at hver dag etter det ville ta meg en dag bort fra nettopp det å være lillesøster. Fra den dagen ville jeg stadig bli eldre, mens hun uberørt av tidens tann smilte i glass og ramme. Alt jeg skulle gjøre etter denne dagen skulle jeg gjøre som førstemann. Jeg skulle tre over stadig nye terskler, åpne nye dører og fjerne meg stadig mer fra luksusen i å være minst og yngst.

Sorgen følger ingen fastlagte spor. Den går i bølger og daler, i sirkler og åttetall. En lukt, en signatur i en bok, et bilde...det skal ikke så mye til. Hun er med meg samtidig som hun ikke er med meg.
Slik hun har vært i mange år, helt siden hun gikk ut av tiden og ble den evig unge storesøsteren.

Jeg skal ikke si at alt ble mye bedre med en gang 28-årsdagen var overstått, men krisen var over og det er helt fint å bli eldre. Og nå, som jeg altså er halvveis til 90 så tenker jeg at det er da slettes ikke verst. Det er en gave i det å bli eldre også.

stjerner og planeter, del 1

Dette er din måned kjære vannmann. Solen er i ditt tegn og gir deg ekstra energi og positiv tiltrekningskraft. Det gir også en fantastisk utstråling som gjør at du blir lagt merke til. Fra den 12. beveger Merkur seg forover og indikerer at du har lagt bak deg en fase som kan ha ført til noe stress. Men dette har sannsynligvis gjort deg mye sterkere og klar til dyst. I store deler av denne og neste måned er din planet Uranus og Pluto i et utfordrende aspekt til hverandre. Det har de vært flere ganger siden 2011, så det er en kjent energi du har å forholde deg til. Dette forsterker dine intuitive egenskaper og skjerper intellektet. Det gjør at du ser mange ting i et klarere lys. Det kan også føre til at du legger merke til noe du ikke ønsker å fortsette med. Din planet befinner seg i området for søsken, naboer, forretningsforbindelser og aktivitetene du driver med. 
Nå blir du sannsynligvis mer oppmerksom på kommunikasjonen mellom deg de du forholder deg til regelmessig. Det kan oppstå knuter på tråden på grunn skjulte agendaer eller usannheter. Hvis du føler deg sviktet av en eller annen grunn, er det naturlig å distansere seg inntil du har har evnen til å tilgi det som har skjedd. Solen beveger seg inn i fiskenes tegn fra den 18. og det retter fokuset mot åndelige og materielle verdier. Dine verdier, din økonomi og dine talent belyses. Noe tyder på at selvtilliten stiger mot slutten av måneden og det ser ut til at du har en god dialog med dem du forholder deg til. Mye positivt er i vente både privat og profesjonelt. Kanskje en lukrativ investering også.

Ja, som vi ser er det både gleder og bekymringer i vente i februar. Jeg er spesielt spent på den lukrative investeringen...Og faktisk er jeg også litt spent på dette med at Din planet befinner seg i området for søsken, naboer, forretningsforbindelser og aktivitetene du driver med. Altså, planeten befinner seg i området for alt? Hvor skulle den ellers vært? Fint også at jeg skal ha en god dialog med dem jeg forholder meg til i slutten av måneden ( man kan jo undres hvordan det blir i resten av måneden som blant annet inneholder en vinterferie...)

Denne måneden støtter jeg meg til inspiravisjon.no sitt horoskop. Det er kortere, litt mindre følelsesladet enn forrige måneds fra AstrologyZone.com, og har færre datoer å forholde seg til. 

Stigende måne, dalende stjerne del 2

Husker dere dette innlegget? Vel, her er oppfølgeren, hvor jeg går gjennom deler av påstandene og ser om de holder mål. Spådom i kursiv, mine kommentarer i vanlig skrift:

Etter en avslappende ferie ser det ut til at sjef og kunder forventer bånn gass fra det øyeblikket du er tilbake på jobb. 

Fullmånen 4.januar ( + - fire dager ) vil føre til deadline for fullførelsen av et større prosjekt. Alt virker litt ekstra vanskelig rundt dette prosjektet og det vil ta all din styrke og konsentrasjon å få dette prosjektet til å gå på skinner. Uranus, din styrende planet, vil yppe seg så hold utkikk etter slurv og unøyaktigheter. Pluto er også i en eller annen vinkel, noe som tyder på en politisk situasjon på kontoret hvor en konkurrent ( som holder sin identitet skjult) håper du ikke klarer å lose prosjektet i havn. Vel, det kan du og det gjør du!

Ok. jeg er en evig optimist så når jeg får slike spådommer servert ser jeg for meg jobber med litt størrelse. En fast spalte i et blad, en bokkontrakt, noe gjevt liksom...Ikke bare fire forespørsler på rappen om omsøm av bunad...Og den der anonyme konkurrenten har jeg ikke sett noe til og jeg tviler på at det er plass til en ekstra på systua.

Hold deg så frisk og sterk som mulig ettersom fullmånen 4.januar vil slite deg ut. Du vil helt klart trenge ekstra hvile og med så mye følelsesmessig uro rundt deg er det lett å se at du vil være trøtt helt inn til beinmargen når helgen kommer.

Selvsagt var jeg trøtt, det var første arbeidsuke etter en særdeles bedagelig juleferie. Du trenger ikke være et middels medium for å spå dette.

Resten av måneden er silkeglatt. I en periode vil du ha både vakre-meg Venus og energiske Mars på din side. Dermed vil du ha sjarm og magnetisme kombinert med den helt rette mengden av -kan-fikse-holdning som sjarmerer alle på din vei. Og som om ikke det er nok, din årlige bursdagsnymåne, 20.januar, lar deg ta flere skritt nærmere et mål som er nær ditt hjerte.

Denne nymånen  er simpelthen guddommelig, som et gavesertifikat som lar deg bruke energien akkurat slik du selv vil..Hva vil du skal skje rundt neste sving, kjære vannmann? Hvis telefonen skulle ringe...hvem skulle det vært og hva skulle denne personen si til deg?

Ehhh, med all respekt å melde så fikk jeg to telefoner den 20.januar. En fra en kunde som ville ha sydd inn en bunad og en fra en som skal gå på kurs i vår. Uka etter derimot fikk jeg en fullstendig overraskende og veldig hyggelig telefon med forespørsel om et styreverv. Det har jeg hverken drømt om eller sett for meg kom til å skje så jeg ble smigret. Og så takket jeg nei.

Med all denne astrologiske støtte kan rett og slett ikke utsiktene være lysere. Ja, vær spesielt våken 13.januar når Venus og Uranus spiller på lag og skaper en enestående romantisk dag. Når det kommer til kjærlighet er det få som er istand til å motstå deg. Og om du må reise på denne dagen og om det skulle hende at du er på ferie - 23.januar glitrer!

To andre dager skal nevnes, 14. og 27.januar. Da vil Mercury, planeten for tanker og kommunikasjon samarbeide strålende med Uranus og gjøre deg både veltalende og overbevisende. Bruk disse dagene til et intervju eller en presentasjon - du vil finne alle de riktig ordene og imponere alle rundt deg. 

Nei gitt, kan ikke si at jeg i etterpåklokskapens navn forbinder noe som helst med disse datoene.

Mercury vi være på retur fra 21.januar til 11.februar, noe som innebærer at du vil måtte forholde deg til forsinkelser, endringer i planer og motstridende beskjeder men dette ser det ut til at du på sikt vil dra nytte av. Ikke kjemp mot dette, men la deg føre med strømmen. 
Alt i alt, januar vil være en spesiell måned for deg - proppfull av muligheter og med all mulig grunn for å forvente bare lykkelige dager.

Så ja, hva skal jeg si om januar for vannmenn, ifølge AstrologyZone.com?
Det er ingen direkte feil, men det stemmer ikke helt heller. Kanskje er det forvirrende med alle datoene? OG så liker jeg egentlig ikke den litt vel personlige stemningen, for hvis dette skal være så himla spesielt og passe akkurat meg så kan det vel ikke være like flottesen for en av tolv her i verden?  Kort oppsummert - vil jeg fortsette å lese dette horskopet hver måned? Svaret er nei, det ser jeg ingen vits i. Her er det altfor mye optimisme, altfor mange datoer å forholde seg til.

Jaja. Det var januar. NÅ går vi over til februar. Nå velger jeg et kortere horoskop og håper det er litt mer rett på sak.