Det har blitt endel lydbøker nå i vinter. Både lydbok og radio er finfint selskap på systua, men siden det er vanskeligere å krangle med en lydbok gir det bedre flyt i arbeidet med en klassiker i bakgrunnen enn en oppkjeftig skvaldrepetter på radio.
For tiden er det Madame Bovary som holder meg med selskap. Akkurat hva jeg synes om ekteparet Bovary skal vi ikke gå nærmere inn på, rent bortsett fra at jeg antakelig ikke ville invitert de på middag særlig ofte. Men det avsnittet jeg spolte tilbake og gledet meg over tre ganger, er det hvor klærne til bryllupsgjestene beskrives detaljert. Og gjett om jeg gjerne skulle vært flue på veggen, eller heller påklederske, og sett hvordan livene ble snørt, buksene festet, hva slags kantiebånd de valgte, om det var hjemmevevd eller kjøpestoff, hvor pent det ble brodert ( eller valgte noen å kjøre på med litt lenger sting?)Klær og tekstiler er av det som ofte fenger meg i bøker. Ikke slik at dette må være hovedbudskapet, men når det skinner gjennom, når det beskrives i en bisetning hvordan de ulike klassene i samfunnet gikk kledd, måten klær ble sydd på - alt dette er fascinerende.
Jeg gleder meg når Jonas Lie skriver om kapteinsfruen på Gilje som stopper og lapper, når Sigrid Undset skriver om hvordan Kristin broderte og sydde pensko til lillesøster Ulvhild. Jeg tror jeg vet hvordan resultatet ble, samtidig som jeg ikke vet om mine bilder ville stemt overens med en eventuell filmversjon.
Når jeg leser at dypblå var de kongeliges sørgefarge i Tudortidens England tenker jeg at det er fordi blåfarge var så kostbart at det kunne bare de aller rikeste bruke og jo blåere jo bedre.
Og jeg tenker at gjennom bøker kan man lære så mye, nesten uten å merke det.
I dag hadde jeg besøk av en tante og en onkel - og i påsken skal jeg kose meg med en fagbok om teppet i Bayeux og en roman om hvordan det ble til. Ypperlig kombinasjon av fag og fiksjon!
Boken vant Danmarks skolebibliotekarforenings børnebogspris i 1989 og Nordisk skolebibliotekarforenings børnebogspris i 1997!
Hva liker du å lese, og lager du bildet i hodet mens du leser?
Jeg vever jo endel bånd, og det kan jo faktisk bli litt kjedelig. Særlig sånne kompliserte mønstre der man hele tiden må se etter boka eller på rutepapiret. Blir liksom ingen flyt. Og jeg har ofte tenkt at jeg burde høre på radio, men jeg blir ofte så distrahert og engasjert og sur eller stressa at jeg vever feil.
SvarSlettMen lydbok! Det var jo kjempelurt!
Hvis jeg nå tilogmed finner noe med et visst faglig tilsnitt slår jeg jo to fluer i en smekk.
Jeg er altlesende. Men jeg mistenker at jeg ikke er althørende så dette skal det bli interessant å finne litt mer ut av.
Ja, det er litt avhengig av stemme. Jeg bruker en app som heter Audiobooks, og velger gratisversjonen av bøkene. Noen av de er tydeligvis lest på dugnad, og det er særlig en dame som definitivt ikke burde lest høyt. Hun høres lettere bedugget ut.
SlettBortsett fra henne går det ganske greit, med enkelte unntak. Latter for eksempel. Det kan ødelegge dagen for meg.
jeg tipper vi har det ganske likt med radioen - det er mye å irritere seg ove rog jeg prøver å ikke sitte og skjelle og smelle til en boks med lyd, men jeg gjør det stadig vekk. Og det er vel strengt tatt ikke noe sunnhetstegn.