Da Queenie for litt over et år siden stilte til første fiolintime hadde Fruen en fiks ferdig og snedig plan:
Sette av den håpefulle ved Kulturskolen, ile til nærmeste matbutikk for storhandel, ile tilbake og kjøre hjem ( med barn og fiolin).
Det viste seg at spillelærer ønsket å ha foreldre til stede, for å følge med, få tips om hva det skal øves ekstra på og muligens komme med innspill hvis fiolinisten skulle ha enkelte feilskjær hjemme. Akkurat det siste ble man raskt fritatt for. Det holdt å stille det vel gjennomtenkte spørsmål - hvordan hører jeg om hun spiller feil?
Så, hver tirsdag, nyter Fruen skalaøvelser og annen liflig musikk i tyve minutter. Og hva gjør man da, i tyve minutter? Facebook? Tvinner tommeltotter? Drikker kaffe? Dupper?
Med unntak av kaffe har de andre utgått ettersom man anstendigvis bør oppvise en viss grad av engasjement.
Ikke overraskende kanskje har man valgt å satse på håndarbeid. Et broderi, et strikketøy, noe som lett kan pakkes sammen og som ikke krever all verdens telling og logistikk.
Hva ville du gjort, om du fikk en slik liten luftlomme hver uke?
Uff... slitsomt å skulle følge med. Selv kjører jeg guttungen på trening og sitter i gangen og legger kabal og leser bok. Men det kreves ikke at jeg er inne og følger med. 20 minutter er egentlig ikke så kjempelenge, min unge trener i en time og da hadde jeg duppet.
SvarSlettEn time - da hadde jeg også tatt med bok! Det er forsåvidt helt ok å sitte der i tyve minutt, hun er flink, læreren er flink og jeg får alle beskjeder med en gang.
SlettDupp! Eller har du hørt om Suzukimetoden? Det har ikke noe med motorisert kjøretøy å gjøre, men snarere at barn og voksen følger det samme opplæringsopplegget. Ikke uventa viser erfaring at ungen lærer raskest (felespill). Dette er motiverende (for ungen). Så kanskje du skulle få deg ei fele og spille med, når du alikevel sitter der.
SvarSlettjeg lover deg, det ville ikke vært noen suksess...Det er rett og slett utenfor min komfortsone, mine evner, min , jaegentlgi alt som e rmeg, å spille noe som helst instrument. At jeg har blitt velsignet med musikalske barn skyldes alle andre i nær familie på alle bauger og kanter enn meg.
SlettMitt bidrag til den musikalske verden er å være sjåfør. Det lever jeg godt med.
jeg hører jo når noe er grunnleggende galt, men jeg klarer ikke å snappe opp at noe ligger en halvnote over eller under.
Jeg hadde alltid med hekletøy hvis jeg måtte være tilstede på håndballtrening/-kamp.
SvarSlett