Pent på innsiden

En av mors mest effektive metoder for å minske Fruens spirende syglede var ved å straks gripe det nysydde prosjekt, snu det og inspisere baksiden. Dessverre viste det seg jevnlig at rette sømmer og dertil passende sømmonn sjelden var til stede.
Dette ble begrunnet med at alt håndarbeid skal være like pent på vrangen som på retten. Fruen skjønner fremdeles ikke vitsen...Ingen har noe å gjøre på innsiden av andres klær, duker ligger med rettsiden opp og den som løfter på et skjørt for å inspisere opplegget fortjener en smekk over fingrene.
Men, om man vinkler det på en annen måte, da er Fruen enig!
For om du syr en ujevn søm hvor sømmonnet varierer fra 3 millimeter til to centimeter, da vil du for det første slite med å stryke denne sømmen pen etterpå. Mest sannsynlig vil den også rakne etter vask, og stoffet vil tjafse seg.
Det er heller ikke utenkelig at hele plagget vil se skjevt og skakt ut, og at et eventuelt for blir for stort eller for lite, for tro meg - det er vanskelig å sy to sømmer som i sin unøyaktighet er prikk like!
Det samme kan man tenke ved et broderi; knuter til å feste med, lange trådsprang for å slippe å feste eller    tråder man ikke har klippet av gjør vedlikeholdet vanskelig.
Derfor prøver Fruen å holde seg i skinnet når de søte små slipper til med nål og tråd og symaskin, det er viktig at det blir pent. Men det er også viktig at de skjønner hvorfor det skal være pent, og det er faktisk ikke fordi "det skal være slik".
 Pene baksider har nemlig en viktig misjon; de gir pene forsider også!