Med et smell dukket det opp, det lille trollet i magen som alltid stiller det samme spørsmålet;Er det egentlig godt nok det du lager? Burde du ikke heller pakke sammen og finne deg en solid 9-4 jobb og være kreativ to timer i uka?
Årsaken til at spørsmålet nå ligger og kverner, er et enkelt lite spørsmål fra den alltid like kjøpelystne Queenie. Sist uke fikk vi en ny nabo, og da vi skjønte at babyen mest sannsynlig var kommet gikk Fruen opp for å gratulere den ferske far og gi en liten gave.(Vi pleier å gi fruestrikket babylue med perler i barselgave.)
Så har det seg slik at det ligger et ferdigstrikket vognteppe her, og tanken var da å pakke dette pent inn og gå på barselvisitt. Og da dette kom opp, mente altså frøkna at Vi kan da vel heller kjøpe noe, det er jo mye finere?
Og så sitter man her da, litt skeptisk...Tenk om de ikke liker ull, tenk om de ikke liker hjemmestrikk, tenk om de synes det er tarvelig, tenk om...Hva tror dere? Skal man føye frøkna,futte av sted til nærmeste kjøpesenter og gi noe med byttelapp, eller skal man gi noe man har laget selv? Om de ikke liker det kan de jo alltids gi det videre?
Hahaha! Man skal ikke høre på den lille frekke frøkna som Mammon for tiden har all makt over. De fleste mennesker ELSKER å få noe som er hjemmelaget til sin lille nye, helt hjemmelagete baby. Det er min erfaring i allefall. Har du virkelig strikket dette helt selv??? Til meg? Oioi..kom og se!! ( Med mindre det er laget i en psykofarge som man trenger solbriller for å holde ut med, eller ditto multifarget mønster)
SvarSlettKjøpeting får man mer enn nok av. Og ull.. selv om ikke alle er like store ullfans som denne kommentarskriveren og fruen selv, så vil jeg tro at et ullteppe vil være midt i blinken. Vi bor tross alt langt mot nord, med kaaalde vintre.
Ikke stuss! Selvsagt hjemelaget. GO!
Er det ikke slik at det man er mest vant til er mindre spennende enn det man ikke har så mye da??
SvarSlettDen lille frøkna di er kanskje vant til å se dine kreasjoner, og for henne blir de de "vanlige" og alt annet spennende og "myyyye finere" Vi andre som ikke er like flinke med hendene, opplever det som en luksus og stor omtanke dersom vi får håndlagede kreasjoner!!!
IKKE KJØP!!! Gi det flotte teppet, og se gleden fra dem over å få noe så flott som dette fra deg!!
Småfrøkner blir store en dag de også, og DA ser de den store verdien i å ha en mor som er så dyktig i håndtverket sitt som du er!!
Benthe
Kjære vene, det er da ikke noe å tenke på? Hjemmelagde gaver er alltid stas og mye bedre er noe upersonlig fra et kjøpesenter!
SvarSlett(Da jeg var liten var lykken "kjøpebrød", som var sånn kjip billig kneip fra rimi - i stedet for mammas vidunderlige hjemmebakst. Barn er totalt clueless på dette området!)
Jeg kan ikke si noe som ikke MykStart, Benthe eller Frøken Makeløs allerede har sagt - og som i tillegg sier dette bedre; IKKE KJØP! Gi det fantastisk fine teppet ditt - jeg hadde dødd av lykke om noen hadde giddet gi meg noe hjemmelaget til mine unger. Og som den makeløse sier; Unger er clueless på dette området. Eksempel; Til Halloween ville jeg gjerne vise mine hjemmeværendemor-ferdigheter og lage kostyme, mens ungene aller helst ville ha sånn drittplastikkskit fra butikken. You see....!? HEIA DEG!
SvarSlettMykstart: jeg tror de fleste etterhvert liker ull, vår generasjon var vel den siste som måtte trekke i den stikkende utgaven. Luer lager jeg gjerne i silke/ull fra Nøstebarn, bedre blir det ikke.
SvarSlettBenthe: Takk for hyggelige ord! Jeg liker best å gi hjemmelaget, men er noen ganger redd det ikke blir verdsatt. Det ble det her!
Frøken makeløs:Åh ja, kjøpebrød. vanlig brød het det i Barndommens dal,og jeg trodde det var en delikatesse av en annen verden.
AstridVU: Jatakk, vi går også på den der plastic fantasticgreia når det er tid for utkledning. Lykken er visst å ha det andre har, evt det andre ønsker seg.
Sent ute med kommentar her nå, men henger meg uansett på. Fordi, vi fikk de søteste, små babysokker til Bonusen fra en av våre naboer. De ramlet av de små føttene hele tiden og ble altfor for små, men det er den gaven jeg husker best. At noen hadde sittet og strikket dette til dne lille babyen vår var stor stas. Keep on kjære fru Storlien.
SvarSlett